98 dager igjen: Bedre mammografi

Bloggserie i valgkampen
På lørdag var det 100 dager igjen til valglokalene stenger og velgernes avgjørelse er tatt. Jeg har laget meg en liten ambisjon om å bruke bloggen min til å kommentere aktuelle saker i valgkampen, og for å skrive om hvordan valgkampen går de neste 98 dagene. Tar forbehold om lavere aktivitet i sommerferien. 🙂

98 dager igjen: Bedre mammografitilbud?

I går dokumenterte Aftenposten at situasjonene rundt mammografi i Helse Sør-Øst var akkurat slik jeg beskrev det i partileder debatten på NRK på torsdag. Etter at helseforetaket i fjor reduserte kjøp av mammografitjenester fra private røntgeninstitutt har køen økt til tre måneders ventetid. For oss som har kommet i den alderen at vi blir innkalt i det nasjonale programmet og ikke har mistanke eller kjent en kul, så er det ikke så farlig å vente i tre måneder. Men for dem som har fått mistanken selv, er det en stor psykisk og fysisk belastning å vente. I tillegg er det at kreften blir oppdaget tidlig vært avgjørende for de gode resultater vi de senere årene har fått på overlevelse av brystkreft.

Loan Tran oppdaget en kul i brystet, og fikk beskjed om at hun kunne få time til brystkreftsjekk med mammografi om tre måneder. Hun orket ikke vente, betalt omtrent 10.000 kroner for å få gjennomført mammografi og ytterligere diagnostistikk ved Aleris. De fant en. 2.5 cm kreftsvulst, med aggressiv kreft. Etter dette kom hun raskt til operasjon ved Drammen sykehus.

Jens Stoltenberg kommenterte ikke mitt innlegg i NRK Debatten om mammografisituasjonen, men fortsatte å snakke om hvor bra kreftomsorgen er i Norge samtidig som han hevdet at Høyres ønske om sterkere pasientrettighetene og valgfrihet var en trussel mot de offentlige sykehusene.

Jeg mener fritt behandlingsvalg for pasienter med behandlingsrett er nødvendig. Da ville Loan Tran sluppet å betale 10.000 for å sjekke kulen i brystet sitt. Og enda viktigere, de kvinnene som ikke har råd ville sluppet å vente i tre måneder i engstelse, og i verste tilfelle – sluppet å komme for sent til behandling.