94 dager igjen – Rema 1000 og revmatisme.

Det er forskjell på revmatisme og Rema 1000 slo Audun Lysbakken fast i partilederdebatten på Nrk i forrige uke. Morsomt sagt. Selvfølgelig er sykehuset og helsespørsmål mer komplisert enn dagligvarer. Hans brodd var at markedet ikke kunne løse helseutfordringer, det er også riktig. Likevel er det like viktig og riktig at private selskaper og markedet blir nødvendige bidragsytere for å sikre enda bedre behandling i årene fremover.

Og revmatisme er et godt eksempel . Det slo meg i går morges da deltok jeg i debatt med helseminister Jonas Gahr Støre på Helseindustrikonferansen . Før debatten startet ble det vist noen kortfilmer hvor en dreide seg om hvordan ny biomedisin hadde gitt revmatikere med store plager, bedre helse og mulighet til å mestre hverdagen . Mange har fått mulighet til fortsatt å delta i arbeidslivet.

Medisinene er resultat av årelang forskning . År med utprøving og testing, år hvor bedriften investerer mye penger, arbeidskraft og tid i håp om å finne en medisin som virker. Selvfølgelig gjør de det og for å tjene penger. Men den ubehagelige sannheten for Sv må være at markedsmekanismene, muligheten til og å tjene penger faktisk løfter oss fremover.

På grunn av det er ikke revmatisme i dag en sykdom som er identisk med store smerter og uføretygd. Selv om diagnosen er alvorlig kan man se frem til aktive, smertefrie år. Derfor mener jeg vi må bruke alle de gode kreftene for å løse flere sykdomsgåter fremover. Da må vi dyrke frem bedre samarbeidsmodeller for medisinsk forskning, mellom industrien, akademia og sykehusene. Ikke å tro at markedet og private krefter er viktige samarbeidspartnere, er det samme som å bremse helseutviklingen.

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

7 thoughts on “94 dager igjen – Rema 1000 og revmatisme.”

  1. All historisk erfaring viser at det er PRIVATE aktører som er best egnet til å drive NÆRINGSLIV, mens STATLIGE BEDRIFTER i lengden viser seg å være ineffektive fordi arbeiderne ikke har noen personlig interesse av at bedriften går bra. Arbeiderne blir late, når de ikke kan tjene mere penger ved å gjøre en STØRRE INNSATS

    1. Kommunismen i Sovjet og Øst-Europa viste seg å være langt mindre effektiv enn Kapitalismen i USA og Vest-Europa. Fra 1917 til 1991 eksisterte Sovjet-unionen, men så kollapset det hele etter 74 års ineffektivitet

  2. Har arbeida med revmatikarar i 10 år, før det forsto eg lite kva sjukdommen gjekk ut på. Det ein del forsking går ut frå ,er at sentralnerveststemet vårt ser ut til å bli råka på mystisk vis Medisiner har og gjort store forbedringer for disse klientane ,vi ser stadig mindre av sei som blir invalidisert foreksempel.Erfaring eg har er at meditasjon og yogatrening er fint for slike pasienter. Nøkkelen ligger i at gapet mellom oss i den såkalla”produksjonen” og leiinga er enorm,og ansvaret for å minske dette ligger bodde hos leiinga og dei som arbeider med klientane.For at dette skal bli betre, er eg overbevist om at leiinga i helsesektoren blir nødd til å vite noko om korleis kvardagen for klientene ser ut.

    1. Det å ha kunnskap om pasientene i et bredt perspektiv er absolutt viktig, samtidig hender det leger overforklarer symptomer på sykdom som stress etc når de vet mye om hva som skjer rundt en pasienten. Viktig med kritisk selvinnsikt.

  3. “Da må vi dyrke frem bedre samarbeidsmodeller for medisinsk forskning, mellom industrien, akademia og sykehusene.” Dette høres unektelig bra ut. Jeg ønsker meg imidlertid noen konkrete forslag å kunne forholde meg til, heller en abstrakte ønsker som det er vanskelig å si noe imot. Dersom Høyre sitter på allerede gode løsninger, ville det vært interessant med en bloggpost om faktiske forslag, som deretter var såpass konkrete at eventuell kritikk kunne rettes mot forslaget, slik at vi fikk en mer informert debatt om forholdet industri/akademia og sykehus. Ikke bare gjelder dette for medisinsk forslag, men for privatiseringsforslag generelt i helsesektoren.

  4. Og med “medisinsk forslag” mente jeg selvsagt “medisinsk forskning”..

  5. Hei Erna!
    Selv om en kan si at markedsdrivkraften på mennesker er stor, er det ikke på tide å finne en like god drivkraft når vi ser at verdensmarkedene tappes av vår, vestens, drivkraft? Vi løftes fremover, som du sier, men på bekostning av livsvilkår andre steder. Jeg har lenge tenkt at fred og forskning burde være Norges hovedsatsninger, vi er jo nasjonen med mest myk makt per innbygger.

    Personlig mener jeg at forskning spesielt ikke bør være pengedrevet, da funnene av de eventuelle nye legemidlene eller andre produkter ikke bør bli lisensert av et selskap som har økonomiske interesser, men beskyttes av en stat som gir rikelig av statlige stipender og som kan gi det aller beste av forskningsutstyr. I tillegg bør det nevnes at funnene i seg selv er motivasjon nok innen forskning. Det er kun pengene det står på. Hadde vi vært litt lurere hadde vi brukt av oljefondet til å teknologisk gjenoppfinne landet ved å kjøpe teknologiene i utlandet, få dem installert med utenlandsk arbeidskraft og kun tilby de eventuelle konkurrerende bedriftene et vedlegg mot tap av arbeid. På denne måten kan vi benytte oss av oljepengene uten at hele smellet vil gå ut over oss, men at vi deler inflasjonen med landene vi samarbeider med.

    For å avslutte på den røde tråden, er det snart ikke et spørsmål om privatisering mot statlig innblanding, men om den samlede motivasjonen for å kunne få ting gjort. Jeg har de siste 10 årene håpet på at det skulle komme et utsagn fra noen av de store partiene om at vi bør/må revidere hele måten vi gjør ting på, reformer i det politiske systemet og et kall om en folkedugnad uten like for å kunne virkeliggjøre det vi har rett foran oss- muligheten til å kunne rase forbi verden når det gjelder grunnleggende livsvilkår og samtidig bruke dette forspranget til å hjelpe land som er i stand til å hjelpe seg selv.

    Dette er en oppfordring om at verken du eller dine kollegaer må tenke i baner som privatisering og stat, men heller et system som fungerer for Norge, uavhengig av politisk “trosretning”. La filosofene, statsviterne, sosiologene, pedagogene, thinktankene, forsvaret og våre aller smarteste og beste finne ut av hvordan Norges retning og ståsted i verden bør være. Vi kan være en i mengden og la en “venstre-høyre” mentalitet styre hvordan vi gjør ting, eller vi kan bære fakkelen for en ny og modig verden…

Comments are closed.