Høyre er forelsket i læreren

En god skole gir kunnskap og ferdigheter for videre skolegang og et godt liv. Svikter skolen, kan det fort ende med frafall og sosiale problemer. Derfor er det så viktig å satse på skolen.

Årets valgkamp har handlet mye om Høyres politikk. Riktignok har jeg ikke kjent meg helt igjen i alle påstandene om hva vi står for, men jeg får i det minste glede meg over at også de rødgrønne synes det er interessant å snakke om Høyre.

Den skolepolitiske kampen mellom venstresiden og Høyre er lang. På 1970- og 80-tallet kjempet venstresiden iherdig imot karakterer i skolen – og tapte. På 1990-tallet gjennomførte Arbeiderpartiet reformer som svekket yrkesfagenes egenart og hvor verdien av kunnskap ble nedvurdert.

Lek eller kunnskap?
Da Stortinget drøftet skolestart for 6-åringer, skrev Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fargerikt om «lekens betydning for læreevne og personlighetsutvikling» – lek skulle gi «prøving av flere ferdigheter på en gang, som å synge, hoppe og klappe, eller i sang og kvidder fortelle en historie og leke i lag».

Høyreskolen er det blitt advart mot gjentatte ganger. «Vi kan få en skole hvor det er viktig å kunne gangetabellen», fryktet en. En advarte mot pugg, fordi «fakta kommer når man trykker på en knapp».

Dette er de to holdningene som sto opp mot hverandre – Høyres ønske om kunnskap i skolen mot en rødgrønn overbevisning om at norsk skole sikkert måtte være verdens beste.

Kvalitet i skolen
Da Høyre kom i regjering i 2001, satte vi i gang arbeidet med Kunnskapsløftet. Vi innhentet informasjon om hvordan norsk skole gjorde det målt mot andre land. Venstresiden advarte sterkt mot at slike resultater skulle bli offentliggjort.

Men Høyres åpenhet tvang frem erkjennelser. «SV har nok til tider tatt litt for lett på dette med kunnskap», innrømmet den daværende kunnskapsministeren i 2007. «Det er på høy tid å innse at dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. […] Vi har fram til nå trodd at alle er med i skolen, men alle er ikke med», innrømte Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.

Har de lært av dette? Jeg tviler. «Jeg mener den neste store skolereformen bør inneholde fysisk aktivitet for alle barn hver dag, mer leksehjelp i skolen og et tilbud om et måltid på skolen», uttalte Kunnskapsministeren til VG så sent som i vår. Jonas Gahr Støre kastet seg på, og snakket varmt for skolemat. Det er for så vidt ingen grunn til å tro at det blir noe av skolematløftene på tolv år når de ikke har fått det til på åtte.

Ingen er imot sunn mat. Det er bare det at jeg velger å satse på det som virkelig betyr noe i skolen, nemlig kunnskap. Og da er ingenting viktigere enn å satse på lærerne.

Lærerløft
Å være lærer er et tøft og krevende yrke. Samtidig er det ikke noe som «trumfer» en god lærer. Dette møter vi med:
• Å heve opptakskravene til lærerutdanningene til karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk.
• Å omgjøre lærerutdanningen til et 5-årig masterstudium.
• Et kraftig løft for etter- og videreutdanning for lærere som er i skolen.

Å få mer etter- og videreutdanning er noe lærerne selv ønsker. Flere søker om å få det enn det regjeringens system klarer å gi. Derfor mener vi det også er så viktig at det satses på dette. Fordi vi lytter til lærerne og tar inn over oss forskning som sier at mer kunnskap hos læreren gir mer kunnskap hos elevene. Dette foreslår vi ikke fordi norske lærere er dårlige, men vi vil det fordi vi mener norske lærere er viktige.

Karriereveien for dagens lærere leder dem ofte bort fra undervisning. Det er synd. Høyre har lansert ideer for alternative karriereveier, og vil ta initiativ overfor Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene for å få dette i gang dersom vi vinner valget. Dette kan bety flere stillinger med økt lønn for dem som jobber med undervisning.

Vi trenger alle gode lærere
Norske lærere gjør en fremragende jobb hver dag i klasserom over hele landet, og Høyre verdsetter høyt den jobben landets lærere gjør. Vi er opptatt av å styrke kompetansen til de lærerne som jobber i skolen i dag. Dette er bakgrunnen for at Høyre prioriterer etter- og videreutdanning høyt.

Da regjeringen i statsbudsjettet for 2013 foreslo en forsøksordning med 600 nye lærere på 170 ungdomsskoler, gikk Høyre i mot forslaget fordi det kun kommer en svært begrenset andel elever og skoler til gode. Høyre prioriterer tiltak som kommer alle landets elever, lærere og skoler til gode. Derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett omdisponert midlene til etter- og videreutdanning av lærere. Dette er en prioritering vi står fast ved.
En annen årsak til at vi gikk i mot regjeringens opplegg er at de rødgrønne bestemte hvilke skoler som skulle få disse midlertidige lærerstillingene. Vi mener det er kommunene, som er nærmest skolene, som bør kunne styre dette.

Vi erkjenner at det kan være vanskelig å frigjøre alle midlene, blant annet på grunn av ansettelsesbestemmelser og dette må vi ha dialog med kommunene om. Men vi står fast ved at regjeringens bruk av disse midlene ikke er til det beste for norsk skole. Vi kommer til å trenge alle gode lærere i norsk skole! Ingen lærere kommer til å bli oppsagt med en ny regjering.

Kunnskap i skolen
«Vi er ikke gode nok når det gjelder lesing, skriving og matematikk. Og jeg tror det skyldes at vi har gitt skolen veldig mange oppgaver og at det har vært vanskelig for skolen å prioritere det som er viktigst», sa Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt i 2008. Jeg mener hun har rett.

Likevel prioriterer de rødgrønne stadig alt annet enn det som burde være kjernen i en god skolehverdag. Det er fortsatt slik at en av fem elever går ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Slik kan vi ikke ha det – det er rett og slett å gi unge en dårlig start på livet.

Yrkesfagløft
Yrkesfagene er blitt dårlig behandlet av norske politikere. Derfor lanserte Høyre i 2010 det vi kalte Yrkesfagløftet. Det handler om å utvikle yrkesfaglige retninger på fagenes egne premisser.

Jeg bruker å si at vi kommer til å ha nok akademikere til å skrive fyldige forskningsrapporter om eldreomsorgen, men at jeg er mer i tvil om vi har dem som skal utføre jobben. Det samme kunne jeg sagt om andre fagområder. Problemet med frafall i videregående opplæring er spesielt alvorlig på yrkesfagene – det understreker at vi må gjøre noe.

Dette er Høyres viktigste løsninger for norsk skole. Dette er det jeg håper velgerne på mandag vil gi oss støtte til å ta tak i. Godt valg!

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

5 thoughts on “Høyre er forelsket i læreren”

  1. Jeg har vært lærer i 25 år.Elevene liker meg fordi jeg tar dem på alvor og utnytter det i undervisningen.Jeg lærer dem det jeg har tro på er lurt.Etterutdanning er ikke det viktigste,selv om jeg personlig trenger mer kunnskap om all dataundervisning.Det jeg tror er lurt klarer jeg alltids å få inn i planene jeg må forholde meg til.Lærerne trenger mer frihet og mer tid til for- og etter arbeid av undervisningen.Og karakterer i grunnskolen er ikke lurt,tror jeg.
    .

  2. Hallo Erna! Hvis du blir statsminister, så ønsker jeg deg virkelig lykke til. Jeg skulle til og med likt å kjøre deg bort til hovedstaden i min nye BLÅ Toyota Auris, men da skulle du fått et foredrag om skole som du neppe ville glemme. For skole, Erna, det har du ikke peiling på! Det er ikke helt tilfeldig at det er så få lærere som er Høyrefolk. Hvis du ikke blir veldig sur for det jeg sa nå, så skal jeg med glede dele mine erfaringer fra over tretti år i skolen med deg- og jeg kan plukke fra hverandre bit for bit av den skolepolitikken dere muligens vinner valget på! Godt valg!

    1. Jeg skal modifisere mine uttalelser noe: Selvsagt har Høyre peiling på skole! Alle har jo gått på skole! Men jeg tror ikke Høyre sin skolepolitikk slik den fremstår i programmet vil gjøre oss noe godt. Nå håper jeg at også de andre partiene får litt innvirkning på det videre løpet. Ellers så står tilbudet ved lag. Og jeg synes det var beundringsverdig at du slapp gjennom mine krasse kommentarer! Og jeg ønsker deg faktisk lykke til som statsminister!!

  3. Hei! Når det kommer til temaet skole så er det gjerne noe jeg vil få fram. Jeg er en 20år gammel jente fra Nord Norge, så det er ikke lenge siden jeg gikk på vgs og dette er ferskt i minnet. Vi trenger også en skole som har plass til alle! Jeg ble et forsterbarn på ungdomskolen å flyttet via 3 hjem på tre år, jeg hadde alt for mye å tenke på og bekymre meg over i mitt eget liv og skole kom litt på etterskudd, jeg klarte ikke konsentrere meg og ble hengende veldig etter. Og dette fikk jeg aldri hjelp til, jeg kom meg aldri fram mot linja igjen. Ble hengende etter nesten alltid pga at jeg hadde mistet mye av det som var grunnleggende. Og når jeg spurte etter hjelp fikk jeg aldri de tilbudene og den hjelpen jeg burde fått. Jeg kan ikke enda gangetabellen engang og dette er ikke fordi jeg er dum, jeg har vært igjennom mye i mitt liv og kan ekstremt mye om livet, døden, mennesker og hvordan takle alle vanskelige situasjoner. Jeg var desverre et av de barna som måtte gå igjennom alt i et hjem. Jeg er smart og utadvent, men ble skrevet av hos barnevernet da jeg var nitten og sto plutselig alene på veldig ustødige ben, alle i min familie er døde og jeg har ingen og støtte meg på. Hva forventes det av meg? At jeg skulle kunne gangetabellen istede for å overleve hverdagen. Og jeg har ikke RÅD til å gå videre utdanning, jeg må jobbe for livsopphold og tak over hodet. Hvordan barnevernstjenesten og skolene i norge fungerer for hvert enkelt barn burde bli sett nøye på. Er mange, mange ting som mangler. Og desverre et det flere unge voksne/ barn som har det akkurat som meg.

Comments are closed.