Oppgaver vi skal ta fatt på

Dette innlegget avholdt jeg i Stortingets trontaledebatt 23.oktober 2013.

Ærede President,
Velgerne ga 9.september Venstre, KrF, Høyre og FrP et historisk stort flertall. Sammen har vi nedtegnet en historisk samarbeidsavtale. Vi skal forvalte flertallet i fellesskap for å gjøre Norge bedre.
Høyre/FrP-regjeringen har lagt frem en ambisiøs politisk plattform.
Forrige fredag, 18.oktober, la vi frem en like ambisiøs regjeringserklæring med de verdiene vi bygger vår politikk på.
I dag vil jeg rette oppmerksomheten mot noen spesielt viktige oppgaver vi skal ta fatt på. Det er å realisere kunnskapssamfunnet. Å styrke konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Og ikke minst å forbedre vårt sosiale sikkerhetsnett.
Vi er alle enige om at Norge er et godt land å bo i for de aller fleste, men ikke alle.
Den erkjennelsen må alle politikere ha med seg.
Vi har lav arbeidsledighet og en godt utbygd velferd for de fleste. Vi har mange dyktige og engasjerte medarbeidere i offentlig og privat sektor som hver dag bidrar til at dette landet går fremover. Vi har en frivillig sektor det står stor respekt av og bidrar til å bygge oss sammen som folk.
Suksess i dag er likevel ingen garanti for suksess i fremtiden.
Det er viktig at vi har en erkjennelse av at velferden ikke bygger på fornybare og ikke-fornybare ressurser, men på kompetansen til å foredle dem.
Vi vil alltid være rike på naturresurser, men det å satse på kompetanse garanterer at vi får brukt dem,
Derfor vil jeg begynne med å snakke om hvordan vi skal realisere kunnskapssamfunnet.
President,
Regjeringen har satt seg store kunnskapsambisjoner. Vi skal utvikle verdensledende universitetsmiljøer. Vi skal bli et av Europas mest innovative land. Det er ikke ambisjoner som innfris over natten.
Dette er ambisjoner vi har satt fordi vi har et generasjonsperspektiv på vår politikk. Slik skal vi sikre velferdssamfunnet i fremtiden.
Arbeidet med å realisere kunnskapssamfunnet starter i skolen. Flere må tilegne seg grunnleggende skrive- og leseferdigheter. Flere må kvalifisere seg både for ingeniør- og realfag, men også andre kompetansefag innenfor høyere utdanning. Da må vi satse på den viktigste ressursen i skolen: Og det er læreren.
Regjeringen har sagt vi skal satse massivt på etter- og videreutdanning av lærere. Mange lærere er veldig gode, men mange sier også de trenger påfyll av kompetanse. Det er viktig å gi dem, for at alle elever skal møte en drømmelærer i klasserommet. Derfor skal vi satse massivt på etter- og videreutdanning. På sikt skal vi gjøre det til en rett og en plikt.
Jeg registrerer at Jens Stoltenberg slo fast i går at Arbeiderpartiet står fast ved sitt løfte om å doble innsatsen på etter- og videreutdanning av lærere. Men selv om det ble sagt i valgkampen, så har det ikke skjedd noe de siste 8 årene, og det følges ikke opp i budsjettforslaget de la frem for Stortinget mandag for halvannen uke siden.
Nivået på 1.850 lærere og 400 skoleledere videreføres. Så hvis vi skal diskutere hvem som bryter løfter, så kan vi begynne her.
Hvis noen skulle være i tvil: Høyre/FrP-regjeringen har langt større ambisjoner. For etter- og videreutdanning. Og for lærerne.
Vi skal legge om lærerutdanningen til en femårig master. Sammen med partene i arbeidslivet skal vi utvikle nye karriereveier i klasserommet med økt lønn og økt status. Det er viktig for å sikre rekruttering av de beste elevene til læreryrket.
Jobben fortsetter med å styrke satsingen på forskning, innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater – ja sånn at vi bygger fremtidens arbeidsplasser.
Ett av de viktigste grepene regjeringen skal ta for å styrke forskningen er å øke avkastningen fra miljøteknologifondet som går til klima- og miljøformål.
Det står nedtegnet i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre at føre-var-prinsippet ligger til grunn. Vi skal etterlate kloden i bedre stand til våre etterkommere, enn den vi selv mottok. Da må vi satse på klima og miljø.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan vi i fellesskap kan forsterke Klimaforliket.
Jeg har registrert at klimaspørsmålet har utløst mange forslag til votering i Stortinget i dag. SVs nyvunne frihet gjør at de ønsker en stortingsmelding om klima før sommeren. Det viktigste er derimot resultater. Selv om Stortinget vedtok at det skulle komme en melding om klima i 2010, så kom den ikke før i 2012. Det er viktig med grundighet i klima- og miljøarbeidet.

President,
Den andre store oppgaven jeg ville snakke om i dag er å styrke konkurransekraften.
Høyre/FrP-regjeringen vil bruke de store verdiene som har tilkommet vårt samfunn fra petroleumsvirksomheten til å bygge Norge for fremtiden. Vi må bedre enn i dag klare å bruke denne enestående muligheten til å skape varige verdier for vårt samfunn og for kommende generasjoner.
Et viktig satsingsområde for denne regjeringen blir å styrke norske arbeidsplassers konkurransekraft, og skape flere trygge arbeidsplasser.
Å ha en jobb å gå til gir personlig utvikling, et sosialt fellesskap og trygghet for familiene. Det gir altså mer enn den lønnen man får. For landet gir det muligheter til å videreutvikle velferdssamfunnet.
Det er viktig at verdier skapes før de kan deles. Tryggheten for gode velferdsordninger kommer ikke fra oljeformuen. Tryggheten for gode velferdsordninger kommer fra summen av arbeidskraften til hver enkelt av oss. Derfor er det viktig mål at flest mulig er i arbeid.
President,
Det gir stor grunn til bekymring å se den sterke todelingen av norsk økonomi. Der olje- og gassindustrien og den tilhørende leverandørindustrien skaper store verdier gjennom en høy oljepris, sliter tradisjonell industri med svakere etterspørsel fra Europa og i perioder en sterk kronekurs.
Norge kan gjøre lite alene for å skape ny vekst i europeiske land som preges av gjeldskrisen. Regjeringen kan derimot styrke konkurransekraften til norske bedrifter som skal konkurrere i Europa og internasjonalt. Jeg har lyst å peke spesielt på noen viktige bidrag. Vi vil investere mer i vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, kunnskap og miljøteknologi – for å styrke konkurransekraften for arbeidsplassene i fastlands-næringene.
Sett i forhold til størrelsen på norsk økonomi er investeringene i næringslivet på fastlandet på et lavt nivå. Det forsterker behovet for å trigge det som gjør at vi investerer mer, og det er blant annet å senke den særnorske formuesskatten.
Dersom eiere av norske arbeidsplasser kan la mer penger står igjen i bedriften, så kan det investeres i nye maskiner, nytt utstyr og nye arbeidsplasser. Lavere skatt på norske arbeidsplasser vil derfor styrke konkurransekraften.
Å senke skattene er i tråd med våre valgløfter. Tallfestingen kommer i de enkelte budsjettene. Det er også i tråd med våre valgløfter. Skatt har ingen forrang på våre budsjetter, men skal prioriteres på linje med forskning, kunnskap og andre spørsmål – som er nødvendig for å bygge landet fremover.
Et andre viktig bidrag er å bygge landet med infrastruktur. Norge er et langstrakt land og vi er avhengig av et godt utbygd veinett. Vi kan ikke snakke om distriktspolitikk uten å komme inn på kvaliteten på veinettet. Oljeinntektene gir oss en unik mulighet til å satse og investere for fremtiden i moderne og effektive veier. Regjeringen vil satse mer på samferdsel.
Bedre veier gjør det tryggere å ferdes i trafikken. Bedre vei og bane gjør det også raskere og dermed rimeligere å sende varer inn og ut og på tvers av landet. Og en kraftig kollektivsatsing er nødvendig for at de store byene kan vokse, og for at klimagassutslippene skal gå ned. Bedre infrastruktur vil styrke norsk konkurransekraft.

Når konkurransekraften styrkes trygger vi velferden, og gir oss selv muligheter for å videreutvikle den.
For å gjøre Norge bedre vil Høyre/Frp-regjeringen i større grad basere sin politikk på tillit til enkeltmennesker, familiene, gründere og frivilligheten. Regjeringen mener Norge blir bedre av å bruke alle gode krefter.
Jeg vil gjenta fra regjeringserklæringen: Norge er lite land. Mange krefter og store ressurser vil gå til spille dersom vi gjør politikken til kamp mellom offentlig, frivillig og privat sektor, hvor bare den ene kan vinne. Alle sektorer har mye å bidra med. Klarer vi å vise hverandre gjensidig tillit og spille hverandre gode, så kan vi oppnå store ting sammen – selv om vi er et lite land.
Regjeringen har som et prioritert mål å styrke det sosiale sikkerhetsnettet. Jeg har snakket mye om å tette hullene for utsatte grupper. Like viktig er det å få helsekøene ned, og få opp kvaliteten på helsetjenestene.
Derfor skal vi bruke ledig kapasitet hos private og ideelle til å få ned helsekøene, og innføre fritt behandlingsvalg. Vi starter innenfor rus og psykisk helsevern.
Det gjør at vi får ned ventetidene for en pasientgruppe hvor det å vente på behandlingsplass kan bety at motivasjonen for å bli frisk forsvinner. Det er en dårlig innsats fra vårt samfunn.
Tiden er inne for å prioritere rus og psykisk helse i helsevesenet.
Psykiske helseplager er en av de vanligste årsakene til sykdom og fravær på arbeidsplassene.
Derfor må vi gjøre det enklere å kombinere jobb med behov for behandling i perioder med mindre eller større psykiske sykdomsplager.
Ulike psykiske plager krever ulik oppfølging. Noen trenger ro, hvile og helsehjelp. For andre kan det å gå sykmeldt gjør ting verre. Denne fleksibiliteten må vi jobbe for å ta hensyn til i hele vårt samfunns- og arbeidsliv.
Regjeringen vil jobbe for å organisere helsetjenestene bedre. Arbeidet skal skje gradvis og de ansatte skal involveres i prosessen.


President,
Det siste poenget jeg har lyst å ta opp i dag er regjeringens samarbeid med Stortinget. Regjeringen skal forvalte det politiske flertallet i fellesskap med KrF og Venstre. Vi skal ha tett kontakt med våre stortingsgrupper.
Regjeringen ønsker også å ha et konstruktivt samarbeid med opposisjonen. Jeg er derfor veldig glad for at mange opposisjonspolitikere i løpet av denne debatten har erklært at de skal være konstruktive.
Større reformer er tjent med brede forlik. Da blir de varige og bedre. Derfor er vi innstilt på å komme til Stortinget for å finne gode løsninger for fremtiden. Derfor skal vi også vurdere gode forslag fra opposisjonen, og fra tid til annen vil de nok også bli vedtatt. Det er fordi vi har et felles ansvar for å gjøre Norge bedre.
Vi ser frem til en periode hvor Stortinget forsterkes som politisk verksted, og ordskiftene som følger med. Da regner jeg med man gjør som man sier: Stemmer for det man er for, og ikke bare driver politisk spill, men gjør det som er til det beste for innbyggerne i Norge.

3 Replies to “Oppgaver vi skal ta fatt på”

  1. En veldig god tale!
    Jeg ber Solberg-regjeringen også ha fokus på kommunikasjon med velgerne. Det er viktig å signalisere åpent at vi skal gjøre A, B og C og gi et realistisk tidspersektiv. Alle forstår at ting tar tid. Men hvis du blir fortalt at nå kan du velge mellom laks og kylling, for deretter å stupe uti i et deilig svømmebasseng – bare for å oppdage at lunsjen uteble og bassenget er tomt, ja da vil velgerne føle seg lurt. Jeg håper H/FrP-regjeringen satser på å kommunisere med velgerne på et realistisk nivå. Det vil bli forstått (vel, kanskje med unntak av pressen. Men dem om det!).

  2. Til orientering 2/3 deler av nye arbeidsplasser står det private for og 1/3 står den offentlige for .I de fleste kommuner der Høyre og FRP styrer i dag er det allerede privatisert en del av de offentlige arbeidsplasser . Mange har godtatt anbud som gav gevinst i kommunekassen. Ingen fortalte at kommunene gav økonomisk støtte til den private eier. Min tro hvor mange av den nye regjeringens velgere vet at de er med på å betale dette og at de private ikke deltar med et eneste øre i felleskassen? Det har vært mye avisoppslag om hvordan de private driver selskapene med dårlig moral dårlige arbeidsvilkår med resultat høyt sykefravær

Comments are closed.