Jenters rett til utdanning

Tusenårsmålene har mobilisert ressurser globalt og gjort det mulig å bekjempe fattigdom i et større tempo enn noen gang tidligere. For eksempel har langt flere tilbud om grunnutdanning. I mange land er likevel muligheten til å gå på skole fortsatt dårlig – særlig for jenter.

Regjeringen skal i utviklingspolitikken prioritere utdanning for jenter i fattige land. Den indiske politikeren og tidligere FN-diplomaten Shashi Tharoor sa klokelig: “Å utdanne jenter er den viktigste enkeltfaktoren som kan gjøre verden bedre. Hvis du utdanner en gutt utdanner du en person, men hvis du utdanner en jente utdanner du en familie og kan tjene hele lokalsamfunnet».

Utdanning av jenter henger tett sammen med suksess på flere områder. I et helseperspektiv vet vi at jenter med skolegang har mindre familier, sunnere barn, lavere dødelighet under fødsel, og er bedre i stand til å hindre feilernæring og smitte av seksuelle sykdommer. I et generasjonsperspektiv vet vi at det er større sannsynlighet for at utdannede kvinner sender egne barn på skole. Faren for at barna utsettes for menneskehandel, barnearbeid og seksuell utnyttelse er også mindre når barna går på skolen. Utdanning av jenter skaper en positiv sirkel.

Mye godt arbeid er lagt ned for å nå tusenårsmålene, og på mange felt er resultatene gode. Antall barn som dør før fylte fem år er halvert siden 1990. Seks millioner unge liv som ville gått tapt da, overlever nå – mer enn hele Norges befolkning. Samtidig er det mye arbeid som gjenstår. Det tredje tusenårsmålet er å styrke kvinners stilling innen 2015. Et undermål til dette er å ha like mange jenter som gutter på alle utdanningsnivå. Til tross for stor fremgang i grunnskolen, så går mindre enn halvparten av jentene på ungdoms- og videregående skole i 47 av 53 afrikanske land. Derfor er det viktig å gjøre ord til handling.

Selv vil jeg jobbe med tusenårsmålene både som med-leder i pådrivergruppen for tusenårsmålene og som statsminister i Norge. I år bruker vi én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand. Samtidig har regjeringen som mål å gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert. Vi må konsentrere innsatsen i flere land og sektorer mot tydelige mål, og derfor øker regjeringen i år andelen av norsk bistand som går til utdanningsformål, særlig for jenter.

I 2006 var andelen av bistandsbudsjettet som gikk til utdanning oppe i 13,5 prosent. I 2012 var tilsvarende tall 8,5 prosent. Nå er imidlertid trenden snudd, og i 2014 vil over 1,8 milliard gå til utdanningsformål. Opptrappingen av midler til skole og utdanning vil fortsette de neste årene. På tross av at Norge er et lite land i verden, så kan vi utgjøre en stor forskjell i utviklingspolitikken. Vi er blant klodens største givere til grunnutdanning, og vi er den største enkeltgiveren til programmet for grunnutdanning og jenter i regi av UNICEF. Selv om vi er store, er vi ikke alene om dette fokusområdet.

Min første utenlandsreise som statsminister gikk til Berlin for å møte forbundskansler Angela Merkel. Der drøftet vi blant annet utviklingspolitikk. Tyskland vil sammen med Norge arbeide for at utdanning fortsatt skal ha en sentral plass blant de nye utviklingsmålene. De har også likestilling og utdanning som spesifikt fokusområde i utviklingsstrategien.

Størsteparten av midlene som går til utdanningsformål kanaliseres gjennom det vi kaller multilaterale partnere. I 2012 gikk 53 prosent av støtten gjennom slike samarbeidspartnere. Det betyr at vi støtter organisasjoner som har effektive programmer for å sikre skolegang i land med svake utdanningssystemer. De siste årene har mellom 60 og 70 prosent av støtten vært rettet mot de minst utviklede landene, hvor behovet for skolegang er størst.

Nelson Mandela sa en gang at utdanning er det mest effektive våpenet for å skape endring i verden. Å investere i utdanning har som avkastning at det bidrar positivt til å innfri samtlige av de andre tusenårsmålene. Det vil jeg fortelle mine kolleger og andre tilhørere i Davos.