Ukraina må stabiliseres
Russlands annektering av Krim med makt preger verdenssamfunnet. Det viktigste vi nå kan gjøre er å bidra til å stabilisere Ukraina.
Ukraina er nå et land i dyp økonomisk krise. Overgangsmyndighetene i Kiev har bedt om internasjonal støtte og bistand for å stabilisere landet. Det skal Norge bidra til.
For første gang siden andre verdenskrig har en europeisk stat med makt annektert en del av et naboland. Russland har valgt å bryte med folkerettens grunnprinsipper og overse kravet i FN-pakten om at tvister skal løses med fredelige midler. Handlingene høster fordømmelse fra det internasjonale samfunnet. Norge har reagert ved å iverksette de samme tiltakene som EU.
Det sterkeste svaret til russiske ledere vil likevel være et velfungerende Ukraina med en god demokratisk utvikling. Da må vi stille krav om at ukrainske myndigheter fortsatt viser tilbakeholdenhet og at de fører en inkluderende politikk overfor landets minoriteter. En av Ukrainas viktigste oppgaver nå er å bygge en sterk nasjon.
Majdan-opprøret i Kiev var fremfor alt et oppgjør med gjennomgripende vanstyre der sentrale myndighetspersoner beriket seg selv, familie og venner. Bekjempelse av korrupsjon, bygging av et bedre og mer rettferdig styresett samt en stabilisering av den økonomiske situasjonen vil være hovedoppgaver for ukrainske myndigheter i tiden fremover. Dette vil de ikke klare uten støtte fra verdenssamfunnet – inkludert Norge.
Utgangspunktet for overgangsmyndighetene i Ukraina er krevende. Landet har lave valutareserver, stor utenlandsgjeld og den politiske uroen gir en dramatisk nedgang i utenlandske investeringer. Avtalen den avsatte presidenten Janukovitsj inngikk med Russland om et lån på 15 milliarder dollar er kansellert, og økonomisk hjelp gjennom Det internasjonale valutafondet, IMF, er helt nødvendig for at Ukraina skal unngå økonomisk kollaps.
IMF anslår at Ukraina vil trenge omlag 27 milliarder dollar over de to neste årene. Etter at ukrainske myndigheter ba om hjelp, har IMFs stab foreslått et toårig program med økonomiske og strukturelle reformer, samt et lån på 14-18 milliarder dollar. Det resterende finansieringsbehovet må dekkes gjennom bidrag fra andre internasjonale institusjoner og enkeltland. Et internasjonalt finansieringsopplegg vil trolig bli avklart i løpet av de kommende ukene. Regjeringen legger opp til at også Norge skal være en del av dette.
IMF har en viktig rolle i stabiliseringen av den økonomiske situasjonen i Ukraina. Norge bidrar allerede i finansieringen gjennom medlemskap i, og låneavtaler med, IMF. I tillegg må vi vurdere bilaterale lån til Ukraina som et ledd i en bredere internasjonal innsats, dersom det mangler finansiering. Vi vil også bidra med mer langsiktig støtte til utviklingsformål.
Norge har i mange år hatt en årlig bevilgning for prosjektstøtte til Ukraina. Før krisen oppstod var det planlagt å gi bilateral støtte på 40 millioner i 2014. I dag gis denne hovedsakelig gjennom prosjektarbeid i regi av frivillige organisasjoner og gjennom avtaler med Europarådet, OSSE og Den Europeiske Utviklingsbanken. Støtten til prosjekter som bidrar til positiv utvikling vil bli økt i 2014.
Situasjonen i Ukraina har også minnet oss om NATOs historisk viktige rolle for å sikre fred og frihet i Europa. Historiens mest vellykkede militærallianse vil fortsatt være grunnpilaren i Norges sikkerhetspolitikk. Forholdet mellom USA og Norge er tettere enn noen gang, og USA forblir vår viktigste allierte.
Hendelsene den siste måneden viser tydelig behovet for å ha et sterkt og robust forsvar. I NATO er det kun et ytterst fåtall land som har økt forsvarsbudsjettet de siste årene, men Norge er blant dem. Norge vil fortsatt bidra til å bevare NATOs forsvarsevne og ytterligere styrke alliansens politiske slagkraft.
Norges NATO-medlemskap har også vært en forutsetning for å utvikle et godt naboskap med Russland. Alliansen har styrket stabiliteten i nord ved å gi tyngde til vår egen kapasitet og innsats. Russland har hatt grense mot NATO i Nord-Norge siden 1949. Dette er Russlands mest fredelige grense. Det skal vi jobbe for at den forblir.
NATO vektlegger behovet for en politisk løsning på Krim, og har samtidig tatt skritt for å berolige allierte som føler sin sikkerhet truet. NATO ser også på hvordan samarbeidet med Ukraina kan styrkes.
I mellomtiden må vi bistå ukrainske myndigheter slik at de kan lykkes med å stabilisere situasjonen til det beste for hele befolkningen.
