Veiskille for anti-semittismen i Europa
Kronikken sto på trykk i Aftenposten i anledning Holocaust-dagen 27.januar 2015.
Årets Holocaust-markering er mer aktuell enn på lang tid. Angrepet på den jødiske kosher-butikken i Paris fikk global oppmerksomhet. Terroranslagene i Frankrike angriper grunnleggende verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet.
Angrep på jødiske mål er dessverre ikke noe nytt i Europa. Mange husker kanskje anslaget mot det jødiske museet i Brüssel mai 2014. Antallet tilfeller av hatkriminalitet mot britiske jøder doblet seg i fjor. Hele Frankrike ble sjokkert da et jødisk par i desember ble bakbundet i sin egen leilighet. Kvinnen ble voldtatt og leiligheten ble robbet mens de bevæpnede mennene sa til dem: «You jews, you have the money».
Disse angrepene preger overskriftene en kort stund før hverdagen kommer tilbake. Franske jøder har lenge vært bekymret for banaliseringen av anti-semittisme. Det er en bekymring jeg deler.
Jeg blir bekymret når jeg hører om folk som bruker “jøde” som skjellsord. Jeg blir bekymret når jødiske menigheter i Norge forteller meg om deres frykt. Og jeg blir bekymret når jeg hører at franske og britiske jøder emigrerer fra Europa til Israel for å føle seg trygge.
De norske jødiske menighetene har også gitt uttrykk for at de er redde etter hendelsene i Brussel og Paris. Sikkerhetsrutinene er skjerpet. Det er forståelig at norske jøder føler frykt etter gjentatte angrep rettet mot jøder i Europa, men samtidig er det helt uakseptabelt at folk i vårt samfunn føler seg utrygge. Vi har et felles ansvar å stå opp for den jødiske minoriteten. Det er urimelig at europeiske jøder skal måtte svare for Israels krigshandlinger på Gaza. Norge skal være et samfunn hvor alle skal føle seg trygge.
Dessverre går dette inn i en trend der ulike minoriteter i Norge forteller om hatytringer med bakgrunn i religion og etnisitet. «Det går en vei fra hatefulle ytringer, demonisering, stereotypier og konspirasjonsteorier til dehumanisering», skriver Anne Sender tidligere leder av Det mosaiske Trossamfund og nå sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn i Norge, i en kronikk i forbindelse med Krystallnatten som vi markerer i november hvert år. Vi skal være lydhøre for bekymringene som blir framsatt. Vi må ta dem på alvor. Her må både majoritets- og minoritetsbefolkningen ta ansvar, og slå ned på intoleranse innad, så vel som mellom ulike miljøer.
- januar markerer vi den årlige internasjonale Holocaustdagen. Dette er dagen hvor vi minnes et av de mørke kapitlene i norsk historie. På selve datoen 27. januar 1945 rykket sovjetiske styrker inn i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Datoen markerer avslutningen på den industrielle delen av nazistenes massemord på jødene og andre grupper under andre verdenskrig. Krigen fortsatte i enda tre måneder, og i denne perioden døde flere titalls tusen fanger i de såkalte dødsmarsjene. Holocaustdagen er en god anledning til å minne om noen grunnleggende problemstillinger vi må jobbe med i Norge i dag.
Holocaustdagen skal være en årlig minnedag for ofrene etter hendelsene i andre verdenskrig, men den skal også minne oss om at trakassering og vold mot personer eller grupper basert på etnisitet eller religion er uakseptabelt.
Som statsminister har jeg det siste året satt fokus på hatytringer. I november i fjor inviterte jeg en rekke mennesker som var blitt utsatt for, eller jobber med, temaet hatytringer til et møte. Vi fikk høre historier fra de som ytrer seg i offentligheten som utfordrer oss alle. «Hatefulle ytringer og dehumanisering kommer forut for folkemord», minte forstander Ervin Kohn i Det mosaiske Trossamfund oss om på dette møtet. Våre holdninger til medmennesker og hvordan vi omtaler andre, er med på å forme samfunnet vårt. Vi må møte hatytringer med ytringer, vi må møte løgner med sannhet når de spres i sosiale medier, og si fra når kommentarfeltene oser av hat.
Vi har et ansvar for å ytre oss på en måte som barn og unge kan lære av. Det krever en innsats fra oss alle som medmennesker og samfunnsborgere. 26. januar 2001 ble Benjamin Hermansen brutalt drept på Holmlia av nynazister. De siste årene har Benjaminprisen blitt utdelt på Holocaustdagen til en skole som har utmerket seg i innsatsen mot rasisme og diskriminering. Skoler over hele landet markerer Holocaustdagen som et ledd i et viktig holdningsskapende arbeid – et viktig arbeid vi alle kan la oss inspirere av.
Vi markerer Holocaustdagen for å minnes hvor galt det kan gå – for at vi aldri skal glemme. Og vi markerer for å diskutere grunnleggende problemstillinger i dagens samfunn. Anti-semittisme er en av dem.
Vi må alle vise klar støtte til det jødiske samfunnet i Norge etter terrorangrepene i Paris. Den jødiske minoriteten skal ikke stå alene. Ingen minoritet skal stå alene. Norge skal være et trygt land å bo i for oss alle.
