Et bredere næringsliv

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 21.februar.

Norsk økonomi skal gå fra særstilling til omstilling. Regjeringen er forberedt.

Sentralbanksjefens tradisjonsrike årstale har et klart budskap: «Norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling».

Utviklingen det siste året er ikke overraskende. Vi har lenge visst at petroleumsnæringen vil gi færre ringvirkninger i fremtiden. Allerede i høstens trontale varslet jeg at oljen ikke lenger vil være motoren bak vår økonomiske vekst. Norsk økonomi skal omstilles til et bredere næringsgrunnlag. Regjeringen har en tydelig plan.

Gründerkultur
For å skape vekst og sikre fremtidens velferd trenger vi nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter – supplert av nye selskaper. Norge må utvikle en sterkere gründerkultur for å lykkes. Veletablerte selskaper må være rustet for omstilling, og flere nye bedrifter må se dagens lys.

Som politikere kan vi ikke vedta hvilke arbeidsplasser vi skal leve av, men vi kan legge til rette for at de skapes. Høyre-FrP-regjeringen har styrket den næringsrettete forskningen, og økt midlene til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), Skattefunn, og programmet for kommersialisering av forskningsresultater – Forny2020. I 2015 har forskningsbudsjettet en realvekst på 4,5 prosent. Vi bruker nå 0,93 prosent av BNP på forskning og utvikling fra offentlige budsjetter – det høyeste siden før år 2000.

Vi har i tillegg styrket Nasjonalt Etablerertilskudd. Dette vil gjøre det lettere for gründerne og de nyskapende bedriftene å omsette ideer i arbeidsplasser.

Grønt skifte
En av våre største fremtidsutfordringer er å bekjempe fattigdom – noe som vil kreve mer energi – samtidig som vi må redusere utslippene av klimagasser. En omstilling i næringslivet må reflektere klimautfordringen. Derfor har vi utvidet klimateknologifondet og miljøteknologiordningen.
Avkastningen fra klimateknologifondet går til Enova. Et større fond gir større avkastning og større muligheter for å realisere grønne prosjekter. Forrige uke ble det kjent av Hydro vil investere 3,9 milliarder i verdens reneste aluminiumsproduksjonslinje på Karmøy. Enova gir over 1,5 milliard i støtte til prosjektet. Slik kan vi samarbeide om å skape de grønne arbeidsplassene.

Kunnskap
Det er vanskelig å spå hvordan fremtidens næringsliv vil se ut, men vi vet at kunnskap vil stå helt sentralt. Produktivitetskommisjonen la forrige uke frem sin første delrapport. Kunnskap er den viktigste ingrediensen for å bli mer produktiv og sikre vår konkurransekraft. Norge kan aldri bli billigst, derfor må vi jobbe smartest.

Regjeringen jobber målrettet for å løfte kunnskapen i alle ledd. Mer etter- og videreutdanning av lærere, yrkesfagsløft, kraftig vekst i forskning og utvikling, kvalitetsreform i høyere utdanning og økt satsing på voksenopplæring. Hver enkelt arbeidstaker må være i stand til å ta del i den omstillingen vi skal gjennom.

Rammebetingelser
I en omskiftelig verden må vi se kritisk på om Norge har konkurransedyktige rammebetingelser. Noen har ment at siden 2013 var et godt år for norsk økonomi, så kan rammebetingelsene fra samme år forbli uendret. Det tror jeg er galt. Regjeringen har redusert formuesskatten for å gjøre det mer lønnsomt for norske investorer å investere i norske arbeidsplasser. I fjor høst la også Scheel-utvalget frem sin rapport som gir et godt utgangspunkt for en skattereform, selv om den ikke er en hellig skrift.
Omstilling til tross – petroleumsvirksomheten, leverandørindustrien og offshorenæringen vil fortsatt være den største bidragsyteren til norsk BNP og eksport i mange år fremover. I en vellykket omstilling erstattes en noe lavere petroleumsaktivitet av nye, grønne bedrifter som bygger på teknologikompetansen Norge har. Kunnskap, forskning og innovasjon er nødvendig underveis.
Reisen fra særstilling til omstilling vil bli krevende, men jo tidligere vi kommer i gang, jo bedre vil reisen gå.

5 Replies to “Et bredere næringsliv”

  1. Kjære Erna. Jeg trodde at det var vi, velgerne, som sørget for at du kom til makten. Hvorfor holder dere så mye hemmelig for oss som trodde på dere? Hvorfor prøve å selge landet vårt, med vann og strøm, til høystbydende? Landet er MITT og hvis noe av det skal selges ut, vil jeg få uttale meg om dette først. Hva med TISA? Hvorfor holder dere dette hemmelig? Hvem av dere er det som har personlig gevinst ved å holde så mye hemmelig for folket, som stolte på dere?

  2. ka sjer me stillingene innen helsesektoren?? e jo heilt sykt kor dårlige forhold det ska være for å komme seg inn i helsesektoren

  3. Jeg lurer fremdeles på hvorfor Tisa-forhandlingene holdes hemmelig for oss velgere. Har regjeringen blitt lovet høye stillinger hvis de ikke røper noe ?

Comments are closed.