Aktiv næringspolitikk

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 13.juni.

Regjeringen og samarbeidspartiene fører en aktiv næringspolitikk som gir konkrete resultater og nye investeringer.

Å styre Norge trygt gjennom omstillingen er min viktigste oppgave som statsminister. Denne uken inviterte regjeringen et bredt utvalg fra arbeids- og næringsliv for å få innspill til hvordan vi styrker Norges konkurransekraft.

Tilbakemeldingen vi fikk var å gjøre mer i den retningen vi har staket ut. Næringsrettet forskning, samferdsel og redusert skattetrykk smører den omstillingen norsk økonomi skal gjennom.

Regjeringen tar stadig nye initiativ som skaper arbeidsplasser i Norge. Nylig la finansministeren og næringsministeren frem en ny maritim strategi. Samme dag varslet norske redere hjemflagging av 24 skip.

I fellesskap har KrF, Venstre, Høyre og FrP styrket klimateknologifondet med flere milliarder utover klimaforliket. I januar varslet Hydro investeringer i verdens reneste aluminiumsproduksjonslinje på Karmøy til over 3 milliarder – etter at det offentlige virkemiddelet Enova annonserte en støtte på om lag 1,5 milliard.

Slike historier finnes det mange av.

Norge har startet en reise fra særstilling til omstilling. Norsk økonomi skal tilpasse seg lavere olje- og gassaktivitet i kombinasjon med en nær halvert oljepris. Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk for å møte omstillingen. Den gir resultater.

SSB anslår i en prognose at fastlandsinvesteringene vil øke gjennom 2015 og ut 2016. Det er godt nytt for et land som trenger flere næringer som kan bidra til å finansiere velferdssamfunnet.

Dessverre vil omstillingene medføre at en del vil miste jobben og gå uten arbeid en periode. Det er dramatisk for familiene som rammes. Og desto viktigere er det å jobbe hardt for å ruste Norge for fremtiden og skape trygge arbeidsplasser.

I 2015 bruker vi nær 30 prosent mer på samferdsel enn i 2013. Store offentlige prosjekter gir aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket trenger derfor ingeniører og fagarbeidere, og kan ansette noen av de som har blitt nedbemannet andre steder.

Vi har i tillegg utvidet permitteringsregelverket slik at den tiden bedriftene må betale lønn har gått ned, og permisjonstiden er forlenget. Dette er i tråd med intensjonen bak ordningen. I gode tider skal permitteringsreglene bidra til omstilling, mens det i dårligere tider skal begrense arbeidsledigheten.

For å hjelpe arbeidstakere som har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet har vi opprettet 1.000 nye arbeidsmarkedstiltaksplasser. Det gjør at vi ikke stenger porten for de som har hatt en periode utenfor arbeidslivet, i en tid der mange ikke ansetter nye folk.

Som politikere er det vår oppgave er å sikre næringslivet gode konkurransebetingelser – på kort og lang sikt. Derfor har vi nå en gjennomgang av skattesystemet. Økt skatt for bedriftene og eierne gir mindre penger til lønn og investeringer i nye arbeidsplasser – og omvendt. Norge har blant de høyeste selskapsskattesatsene i Europa. Den bør senkes for å styrke bedriftene.

Skattesystemet må også stimulere til investeringer. Redusert formuesskatt bidrar til mer risikokapital. De sterke kunnskapsklyngene i Norge er bygget opp av både private norske investorer, statseide selskaper og utenlandske investorer. Men bare private norske eiere må betale formuesskatt. Derfor senker vi formuesskatten for å gjøre det mer lønnsomt for norske eiere å investere i norske arbeidsplasser.

I et langsiktig perspektiv er det kunnskap vi skal leve av. Derfor jobber regjeringen aktivt med å styrke kunnskapssamfunnet. I 2015 vil andelen av statsbudsjettet som går til forskning og utvikling utgjøre den høyeste andelen noe år dette årtusenet.

Norge har alle muligheter til å bli den første oljeøkonomien som lykkes med omstillingen til andre og grønnere næringer. Men skal vi unngå hard landing er ikke svaret økt skatt for norske eiere. Svaret er å prioritere kunnskap, samferdsel og lavere skatt på eierskap og arbeid.