Ingen lett løsning for Hellas
Den greske krisen har gått inn i et nytt kapittel – akkurat idet den travleste ferietiden er i ferd med å begynne.
Kontrasten mellom feriebildene fra kritthvite strender og den harde økonomiske virkeligheten kunne vel knapt være større.
For grekerne er imidlertid de dramatiske hendelsene mer enn bare overskrifter.
Det er ikke vanskelig å skjønne at mange av dem etter hvert begynner å gå lei. Krisen har pågått i flere år, og mange familier har måttet lære seg å leve med lavere lønninger, færre velferdsgoder og høyere skatter.
Samtidig er det ikke til å legge skjule på at det må grunnleggende endringer til før Hellas kommer seg ut av uføret landet har havnet i. Skattemoralen må bedres, holdningen til det offentlige må endres, korrupsjon må bekjempes. For å nevne noe.
Jeg skjønner godt at mange nordmenn er glade i Hellas. Det er et utrolig vakkert land, som kan varte opp med en helt spesiell kombinasjon av historie, kultur og natur. Særlig nå om sommeren lar mange seg fascinere av den vakre kysten, de nydelige øyene og det klare, blå vannet.
Jeg synes det er trist å se hvordan Hellas har havnet i en situasjon som innimellom har fortont seg bortimot uløselig.
De var på rett vei før det siste valget i januar i år. Selv om veien videre fortsatt ville vært tøff, var tilliten på mange måter gjenvunnet. Det kunne se ut som om optimismen igjen hadde begynt å råde.
Idet vår har blitt til sommer truer mørke skyer igjen.
Hellas har misligholdt et avdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) – og kan være i ferd med å miste sitt økonomiske sikkerhetsnett.
Situasjonen mellom Hellas og landets långivere er uoversiktlig. Samtidig som den greske regjeringen har utlyst en folkeavstemning som i praksis betød et brudd i forhandlingene, fortsetter riktig nok kontakten mellom Hellas og EU.
At folk tar til gatene for å uttrykke sin misnøye er ikke overraskende.
Det er den greske befolkningen som blir hardest rammet av problemene landet nå opplever, og grekerne har allerede tatt mange smertefulle innstramninger.
Samtidig må vi også være forberedt på uro i internasjonale finansmarkeder med negative virkninger også for Norge.
Dersom den finansielle usikkerheten skulle smitte til andre euroland, er våre europeiske finansmarkeder så tett vevd sammen at ingen kan regne med å være uberørt.
Likevel: Problemene i Hellas må greske myndigheter først og fremst forsøke å løse i samarbeid med sine EU- og euro-partnere. Alle landene i valutaunionen har interesse av å finne fram til holdbare løsninger.
Jeg både håper og tror at alle parter, ikke minst grekerne, nå arbeider for dette.
Det grunnleggende er å få landets utgifter og inntekter i balanse. For å øke inntektene må både skattemoralen bli bedre, og investeringer i nye arbeidsplasser og næringer må opp. Men knapt noen tør investere når det er så mye uro.
Regjeringen er positiv til samordnede tiltak som kan hjelpe Hellas. Norge har støttet tidligere avtaler mellom IMF og Hellas om bistand. Den norske staten har imidlertid ikke gitt lån direkte til Hellas. Norges bidrag til kriselån til land i euroområdet har vært gitt gjennom IMF.
Selv om Hellas er i dyp krise, er det ingen løsning å løpe fra forpliktelser landets myndigheter tidligere har tatt på seg. Den største delen av gresk statsgjeld er nå gjeld til andre stater i euroområdet.
Kostnadene ved ytterligere gjeldslette vil dermed i stor grad måtte bæres av skattebetalere i andre land – deriblant land som selv har gjennomført tøffe økonomiske reformer. En avtale mellom Hellas og de andre landene i valutaunionen må derfor til for å bedre Hellas’ situasjon.
EUs finansielle støtte har hele tiden også vært en forutsetning for at IMF har kunnet forsvare sitt program med Hellas.
Samtidig må Hellas få hjelp til å skape bærekraftig vekst i produksjon og sysselsetting. At det fortsatt er betydelig behov for reformer i gresk økonomi er, som jeg har vært inne på, hevet over tvil.
Dette er ikke minst viktig for dem som vokser opp i det kriserammede landet. For ungdommen – for generasjonen som skal ta over Hellas.
Blant de viktigste inntektskildene i det sørøsteuropeiske landet er turismen. Jeg synes det er flott at nordmenn fortsetter å støtte opp om Hellas ved å feriere der. Men merk dere rådene fra både Utenriksdepartementet og ambassaden vår i Aten, slik at dere ikke havner i trøbbel.
I studietiden var jeg selv på ferie der. Jeg seilte fra øy til øy – og fikk virkelig øynene opp for både det flotte landskapet og den rike kulturarven.
Jeg husker godt å sitte i amfiet i Epidauros og se Kong Ødipus spilt på gresk og føle på det faktum at her satt folk for mer enn 2300 år siden og gjorde det samme.
Hellas har også mye å være stolt over.