En dyster natt i europeisk historie

 

77 år er gått, men natten mellom 9. og 10. november 1938 skal vi ikke glemme. Krystallnatten markerer starten på ett av de mørkeste kapitlene i europeisk historie.

Om morgenen 10. november 1938 lå det knust glass overalt på gater og fortau utenfor jødiske forretninger i Tyskland og Østerrike.

I løpet av natten hadde tusenvis av vinduer blitt knust, synagoger satt i brann, eiendommer vandalisert. Flere titalls jøder ble drept.

Krystallnatten, eller novemberpogromen, står som et dystert bilde på den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene i Hitler-Tyskland.

Det var et vendepunkt: Etter denne natten ble ikke jødene lenger bare diskriminert, de ble systematisk forfulgt. Man kunne for alvor begynne å se konturene av Holocaust.

Det var den nazistiske regjeringen som iverksatte volden, hærverket og brannene. Nazistene prøvde riktig nok å få det til å fremstå som om det var et folkelig raseri mot jøder som lå bak. I virkeligheten var det imidlertid en nøye regissert aksjon fra NSDAP, hvor både SA og SS medvirket.

Holocaust var konsekvensen av det mest ekstreme synet på menneskeverd vi har opplevd i moderne tid. Det er humanismens mørkeste punkt, og må aldri bli plassert som en historisk hendelse vi kan legge bak oss.

I disse dager krysser mange fremmede Norges grenser. Mange av dem er på flukt fra krig, vold og nød.

Tilstrømmingen til Norge er svært stor i øyeblikket, og mange av dem som kommer vil bli returnert fordi de ikke har et reelt beskyttelsesbehov.

Men enkelte vil få opphold og vil bli i Norge – over en kortere eller lengre periode. Det er viktig å ta godt vare på dem, la dem bli en del av samfunnet vårt, idrettslaget, korpset eller koret.

Jeg godtar ikke at folk blir hetset for hvem de er som mennesker, enten det gjelder språk, rase, form, farge eller hva som helst.

Dette er noe jeg har engasjert meg for i hele mitt politiske liv. Og ikke minst etter at jeg ble statsminister.

I fjor inviterte jeg til en rundebordskonferanse med kvinner og jenter hvor hatytringer og -krim stod på agendaen. Dette ble fulgt opp med et innspillmøte, i forbindelse med handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Planen er nå lagt frem og skisserer hvordan dette viktige arbeidet skal organiseres. Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme, og forebyggingsarbeidet er sentralt for å sikre grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og trygghet.

Regjeringen har også startet arbeidet med en egen handlingsplan mot antisemittisme.

Å kunne leve uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en grunnleggende verdi i et trygt samfunn.

Samtidig skal vi huske at det går en linje mellom mobbing og trakassering, hets og hatprat, rasisme og diskriminering.

Alt dreier seg om angrep mot medmennesker – for hvem de er.

Vi trenger barn og unge som sier fra, og voksne som reagerer og handler.

Det spiller faktisk en rolle hvordan vi forholder oss i lunsjpausen på jobben eller rundt middagsbordet hjemme. Hvilke holdninger vi formidler, hvordan vi påvirker kollegene, hva vi lærer barna.

Vi skal tenke over hvordan vi snakker, enten det dreier seg om våre nærmeste, om klassekamerater, kolleger – eller mennesker på flukt fra krig, håpløshet og økonomisk uføre.