Tilbake til Paris
I morgen reiser jeg til klimatoppmøtet i Paris. Med meg har jeg forventninger om en internasjonal avtale som gjør at verdens land kan stå sammen om å løse klimautfordringene.
Situasjonen vi står overfor er alvorlig. Den globale oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret.
Klimaendringer har alvorlige konsekvenser. Det medfører økt risiko for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsuring.
Skal vi snu denne urovekkende trenden, må vi redusere utslippene våre. Og utfordringen er global. Vi må arbeide sammen dersom målet om utslippskutt skal nås.
Derfor ønsker Norge en forpliktende klimaavtale som omfatter alle verdens land. Dagens klimaavtale, Kyotoavtalen, dekker rundt 12 prosent av verdens samlede utslipp. Nå skal vi lage en avtale som skal favne mye bredere. Så langt har mer enn 170 land, som representerer over 90 prosent av verdens utslipp, levert sine klimamål til FN. Det er oppløftende.
Men slike resultater kommer ikke av seg selv. Forberedelsene til Paris-møtet har allerede pågått i lang tid.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har stått på i over to år for å bidra til å få en avtale i havn. Hittil i år har hun brukt godt over 200 timer i klimamøter. Og resultatene av møtevirksomheten har vært at man gradvis har kommet nærmere et sluttresultat.
Da klimaforhandlingene i Lima i fjor gikk mot slutten, fikk Tine, sammen med Singapores miljøminister, ansvaret for å lande et kompromiss. Det klarte de til slutt. 36 timer på overtid.
Norge blir invitert med på alle sentrale, internasjonale møter for å få fortgang i forhandlingene. Dette har gitt oss en enestående mulighet til å påvirke og foreslå løsninger og mulige kompromiss. Norges stemme teller i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi oppfattes som en konstruktiv aktør som har spilt en brobyggerrolle i klimaforhandlingene i en årrekke.
I Paris vil vi ha flere bilaterale samtaler og møter med andre progressive land for å bygge forståelse og fremgang. Vi samarbeider nært med EU. Vi sitter også tett på et sentralt land som USA gjennom vår deltagelse i den såkalte Umbrella-gruppen.
Norge er oljeprodusenten med en offensiv klimapolitikk – og som våger å tale når andre tier. Det tror jeg er litt av grunnen til at vi nyter såpass stor respekt internasjonalt. For selv om klimaforhandlingene dreier seg om en internasjonal avtale, så skal vi følge opp med gode tiltak som kutter utslipp på hjemmebane. Vi har høye CO2-avgifter, strenge miljøreguleringer og ønsker å gjennomføre en grønn omstilling av norsk økonomi. Regjeringen har trappet kraftig opp støtten til grønn konkurransekraft i næringslivet, gjennom klimateknologifondet og miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Tilskudd til jernbanen er fortsatt på et historisk høyt nivå, det samme gjelder tilskuddet til kollektivtrafikk i byene.
Vi står overfor en ekstraordinær situasjon, med økte kostnader knyttet til mottak av flyktninger og migranter. Vi har måttet omprioritere i budsjettet, men Norge er likevel det giverlandet som ligger i teten når det gjelder innsats mot klimagassutslipp fra avskoging i utviklingsland.
Klima- og skogsatsingen, som ble en del av norsk klimapolitikk blant annet etter krav fra Høyre, viser at klimapolitikk har effekt. I Brasil er avskogingen omtrent 70 prosent lavere enn før innsatsen mot avskogingen startet og Norge begynte med resultatbetalinger.
I vår besøkte jeg Indonesia og reiste flere timer på gjørmete veier inn i regnskogen. Der fikk jeg selv se hvordan vårt engasjement gjør at myndigheter og lokalbefolkning ønsker en mer bærekraftig vekst.
Klimaavtalen blir nok ikke helt slik Norge ønsker. Jeg tror vi får en juridisk bindende avtale i Paris. Men jeg tror ikke vi får en avtale der klimamålene som landene melder inn til FN blir juridisk bindende.
Nå er jeg likevel relativt optimistisk før avreise.
Jeg tror vi får en ny global klimaavtale. De to største utslippsnasjonene USA og Kina har hatt en god klimadialog de siste årene.
De grufulle hendelsene i Paris 13. november vil nok sette sitt preg på forhandlingene og rammen rundt møtet. Jeg synes det er flott at over 140 statsoverhoder og regjeringssjefer reiser til Paris på mandag.
Her skal vi samles for å løse en av verdens vanskeligste utfordringer.