Med ønske om en god og inkluderende jul

Det er kvelden før kvelden. Familien er kanskje samlet og juletreet pyntet. Jeg er sikker på at mange gleder seg til en liten ferie nå.

Et krevende år for Norge, Europa og verden er i ferd med å gå mot slutten.

Ofte har det vært kriser, trusler og terror som har preget nyhetene.

På mange måter har verdens uløste konflikter kommet nærmere Norge i år:

Med uro, krig og økonomisk usikkerhet som bakteppe – og et internasjonalt samfunn som ikke alltid klarer å stille opp, forstår jeg at familier og enkeltpersoner drømmer om en lysere fremtid i andre omgivelser.

Det ligger i menneskets natur.

Bare i år har én million flyktninger og migranter kommet til Europa, viser tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Mange utsetter seg for farefulle ferder.

Her i Norge skal vi hegne om asylinstituttet og strekke oss langt for å gi beskyttelse til dem som trenger det.

Men vi kan ikke tillate at denne livsviktige ordningen misbrukes.

Det er hevet over tvil at migrasjons- og asylsituasjonen har vært utfordrende også for oss. Selv om vi nå har den under kontroll, vet vi ikke om det vil vedvare.

Her hjemme har også den fallende oljeprisen skapt usikkerhet det siste året. Utsiktene er usikre og mange står uten arbeid.

Jeg skjønner godt hvor krevende det må være for dem som føler uvissheten på kroppen.

Å skape flere jobber og få folk i arbeid vil være blant regjeringens viktigste mål i det nye året.

2015 har riktig nok også vært et år for internasjonale gjennombrudd, både med klimaavtalen i Paris og FNs nye bærekraftmål.

Men i julen skal vi la storpolitikken ligge litt.

Det er en tid for ro og hygge, til å sette pris på dem som er viktige for oss, til å dvele litt ved det vi har bak oss og tenke litt på det som skal komme.

Selv ser jeg frem til å trappe litt ned hjemme i Bergen etter en hektisk høst.

Til å få tid til å lese en god bok – og ikke minst se igjen venner og familiemedlemmer jeg ikke har møtt på en stund.

Jeg har ikke fått bakt så veldig mye, men brente mandler – som jeg ikke klarer meg uten i julen – er i hvert fall i hus.

Mange har høye forventninger til julen. Til hvor vakkert pyntet hjemmet skal være, til hvor flotte presanger man skal få, til hvor lekre festmåltidene skal være.

Vi er i ferd med å gå inn i den uken av året som kanskje i aller størst grad er forbundet med tradisjoner og forhåpninger.

Men det er ikke alle som gleder seg.

Noen har ikke slektninger og venner å feire med og føler seg alene.

Noen lever i en krevende familiesituasjon som gjør en høytid som julen vanskelig.

Noen sliter med rus eller psykiske problemer, eller har nære og kjære som gjør det.

Noen har økonomiske vansker som kanskje forverrer seg i kjøpepresset mange opplever på denne tiden av året.

Det kan være mye å leve opp til.

Kanskje kan dette være tiden på året vi setter av noen minutter til naboen eller den bekjente som kanskje trenger noen å snakke med?

Det trenger ikke å være så mye. Alle blir glad for å bli sett og å kunne være sammen med andre. Kanskje særlig i forbindelse med høytider.

Og så skal foreldre og foresatte huske på hvordan man opptrer overfor barn, og hvilke tradisjoner man bidrar til å skape.

En jul med for mye godt i glassene og fest for de voksne bidrar sjelden til gode minner for de minste.

Jeg har også lyst til å rette en takk til alle dem som skal jobbe i julen og nyttårshelgen: Til de mødre og fedre som skal være på arbeid istedenfor hjemme med sine nærmeste – ofte for å opprettholde noen av de viktigste tjenestene i vårt samfunn.

En særlig stor takk går til dem som jobber med å ta vare på dem som kanskje trenger litt ekstra omsorg i høytiden – enten det dreier seg om i rusomsorgen og psykiatrien, i barnevernsinstitusjoner, kirker, varmestuer, krisesentre eller andre steder.

Dere skal vite at dere gjør en innsats som verdsettes høyt.

Nå ønsker jeg dere alle en riktig god og fredelig jul.

Vis omtanke og ta vare på hverandre.