Oljeeventyret – et eventyr som ikke er over

Et økonomisk eventyr uten sidestykke.

Sommeren for 50 år siden ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel.

Den viste seg å være tørr.

Det som fulgte de neste tiårene er derimot fortellingen om et industrielt eventyr vi aldri før har sett maken til her til lands.

Siden produksjonen på Ekofisk startet tidlig på 1970-tallet har petroleumsvirksomheten bidratt med ufattelige 11.000 milliarder kroner til norsk økonomi.

Det har betydd mye for utviklingen av det norske velferdssamfunnet og i form av arbeidsplasser – ikke bare i Rogaland, men over hele landet.

Dette er industrien som har vært motoren i den norske veksten.

For å sikre fremtidige generasjoner har vi også bygget opp et statlig fond som nå er verdsatt til i underkant av 7.000 milliarder kroner.

Vi har altså ikke bare funnet oljen. Vi har også forvaltet rikdommen godt.

Vi har hele tiden hatt kloke politikere og ansatte i embetsverket som har hatt langsiktige tanker om forvaltningen. Det er ikke uten grunn at Norge har blitt trukket frem som ett av få vellykkede eksempler på land som har forvaltet store petroleumsressurser på en måte som har kommet hele samfunnet til gode.

Det er noe vi har grunn til å være stolte av.

Også fremover blir det viktig å tenke langsiktig om utviklingen av denne næringen.

50 år etter den første brønnen er det ingen tvil om at olje og gass vil være viktig for Norge i mange tiår framover.

Eller som olje- og energiminister Tord Lien bruker å si det: Den som skal slukke lyset på norsk sokkel er ennå ikke født.

Det første Tord gjorde som statsråd var å delta på åpningen av Ekofisk Sør – et prosjekt som innebærer å legge til rette for 40 nye år med produksjon fra feltet hvor det hele startet.

I fjor på denne tiden mottok han også plan for utbygging og drift for det gigantiske Johan Sverdrup-feltet. Dette feltet skal produsere i 50 år fra oppstart i 2019. Minst.

Natt til 1. mars var en merkedag. Da startet boreriggen «Deepsea Atlantic» den første av totalt 35 brønner som skal bores i det som bare er første fase av dette kjempeprosjektet.

Det som startet i Nordsjøen har gradvis beveget seg nordover. Alle som har besøkt byer som Hammerfest eller Harstad kan ikke unngå å ha fått med seg hva næringen allerede har rukket å bety for flere lokalsamfunn i Nord-Norge.

Regjeringen ønsker å fortsette å legge til rette for vekst gjennom tildeling av nye attraktive letearealer. Det er en bærebjelke for langsiktig aktivitet og verdiskaping i petroleumsnæringen og dermed sysselsetting over hele landet.

Her er 23. konsesjonsrunde viktig. Dette er en «Nord-Norge-runde», og for første gang på over 20 år er helt nye områder gjort tilgjengelig for leteaktivitet. Et mangfold av selskaper har allerede søkt på blokkene.

Samtidig er det ingen tvil om at petroleumsnæringen nå opplever tøffe tider.

Oljeprisen har falt med over to tredeler de siste 18 månedene. Det har ført til nedskjæringer, oppsigelser og investeringskutt. Mange tusen har mistet jobben og flere lokalsamfunn er hardt rammet. 2016 blir også et tøft år for mange.

Særlig gjelder dette områdene langs kysten av Sør- og Vestlandet. Jeg har selv besøkt en rekke bedrifter som nå opplever svært krevende tider.

Tallene og statistikkene kan virke dramatiske nok. Men det er noe helt annet å treffe dem som har mistet jobben og det arbeidsmiljøet de har tilhørt i mange år – eller er permittert, som blant annet Gunvald jeg besøkte hjemme på Randaberg ved Stavanger nylig.

Familiefaren har fått hverdagen snudd opp ned. Men han har ikke gitt opp – og det skal han heller ikke gjøre, med både verdifull erfaring og to fagbrev.

I disse tidene ser jeg også at det er noen som snakker om petroleumsvirksomheten som om den var i ferd med å avvikles.

Vekstmotoren vår er svekket, det skal vi være ærlig nok til å innrømme. Men å si at denne bransjen står for fall, er galt. Det er å undervurdere verdiskapingen, menneskene og den kompetansen som ligger i denne næringen.

Vi må huske at de representerer Norges største teknologiske kunnskapsbase. Dette er bedrifter og ansatte som har opplevd tøffe tider tidligere. De er omstillingsdyktige.

Vi har høykompetente teknologiske klynger spredt over store deler av Kyst-Norge. De leverer varer og tjenester med hele verden som marked. «Made in Norway» er et kvalitetstegn.

Nylig var EUs mektige visepresident Maroš Šefčovič på norgesbesøk. Han har ansvaret for den kommende energiunionen, og var i landet for å snakke om betydningen av energisamarbeidet med Norge. Både innen naturgass og innen fornybar energi.

Norge er et lite land. Men på energi er vi store. Og det vet også EU.

De vet at dersom de skal lykkes med sine mål om å sikre forsyningssikkerheten for egen befolkning, og samtidig få ned utslippene, vil norsk gass spille en viktig rolle. Det gjelder ikke minst i kjølvannet av klimaavtalen i Paris.

Petroleumsvirksomheten er Norges desidert viktigste næring i form av både sysselsetting og verdiskaping.

Den vil fortsatt være svært viktig i generasjoner fremover.

I tillegg vil kunnskapen og erfaringen gjennom mange år med høyteknologi og spisskompetanse være avgjørende på veien videre.

Oljeeventyret er så definitivt et eventyr som ikke er over.