Hennes politiske arv vil leve videre

27118008193_7d2ef67ccc_k
Britisk politikk har mistet en viktig stemme. To barn har mistet sin mor. Foto: Garry Knight/Flickr

Jo Cox ble drept på åpen gate – på jobb, på vei fra et politisk møte.

Den britiske politikeren ble knivstukket og skutt i byen Birstall i West Yorkshire torsdag sist uke.

Mye tyder på at det var verdiene hun stod for, politikken hun arbeidet med, løsningene hun trodde på, som lå bak det grufulle angrepet på 41-åringen.

Drapet har opprørt meg sterkt. Det er trist, og det er utålelig.

Tankene mine går først og fremst til Jo Cox’ nærmeste. Til hennes familie. Til de to barna som har mistet sin mor.

Cox hadde fått trusler og trakasserende meldinger i tiden før hun ble angrepet. Labour-politikeren ble valgt inn i parlamentet i fjor og markerte seg som en sterk EU-tilhenger.

Hennes Storbritannia skulle være åpent og liberalt.

Mannen som er pågrepet for drapet hevdes å ha ekstremistiske holdninger.

Angrepet på Jo Cox var et angrep på demokratiet.

Hun jobbet for å gjøre samfunnet til et bedre sted, hun talte de svakes sak, hun engasjerte seg over landegrenser.

Drapet berører oss også her i Norge, hvor nærheten mellom folk og politikere er stor.

Den tette dialogen mellom de som velger, og de som velges, er en viktig demokratisk verdi.

Når politikere utsettes for slikt på åpen gate, øker risikoen for at det blir mindre kontakt mellom folk og folkevalgte. Også i Norge. Vi lever i de samme samfunnene, vi handler i de samme butikkene, vi går på de samme kafeene. Jo flere som vil trenge sikkerhetstiltak rundt seg, desto flere vil vegre seg for å ta på seg politiske verv.

Politiet i Storbritannia må nå få gjøre ferdig sin etterforskning.

Ingen andre enn gjerningspersonen kan holdes ansvarlig, og det finnes ingen unnskyldning.

Likevel skal vi tenke på hvordan vi karakteriserer hverandre, hvordan vi argumenterer. Hvis debatten blir for opphetet, kan den gi næring til og forsterke ekstreme holdninger.

Det er ikke demokratiet tjent med.

Jeg har sendt kondolansebrev til Storbritannias statsminister David Cameron, hvor jeg uttrykker min forferdelse og det norske folks medfølelse.

Jo Cox’ død er meningsløs. Men verdiene hun kjempet for vil leve videre. Både i hennes hjemland og her i Norge.Kondolanse

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

1 thought on “Hennes politiske arv vil leve videre”

  1. Ytringsfrihet – men ….

    Ingen må bøte med livet for sine meninger. Det er rystende at Jo Cox ble myrdet. Politikere og andre må kunne ytre seg uten å risikere fysiske angrep. Det må skilles mellom ord og handlinger. Meninger må møtes med meninger i et sivilisert ordskifte. Frihet og ytringsfrihet gir bare mening om samfunnet i stor grad tolererer meninger som mislikes eller oppfattes som ubehagelig eller krenkende.

    Flemming Rose skriver i sin bok ”Hymne til friheten”, følgende:”Når ytringsfriheten får et ”men” i tillegg, bør man være på vakt” og videre ”altså at det med ytringsfriheten følger en plikt til å bruke den på en ”ansvarlig” måte. Det stemmer ikke, iallfall ikke dersom ytringsfriheten er en individuell rettighet. I det øyeblikket det stilles krav til hvordan man bruker ytringsfriheten, opphører den å være en rettighet. Hvis ytringsfriheten er en rettighet, kan ingen stille krav om hvordan den bør brukes, så lenge man ikke tilskynder til vold eller andre forbrytelser. Hvis ytringsfriheten tilføyes et ”men”, forvandles den til en gave som staten eller samfunnet forærer deg som belønning for god oppførsel.”

    Det enkelte menneske må selv være ansvarlig for sin tolkning av ord og meninger som fremsettes av andre.

    Du skriver at: ”Likevel skal vi tenke på hvordan vi karakteriserer hverandre, hvordan vi argumenterer. Hvis debatten blir for opphetet, kan den gi næring til og forsterke ekstreme holdninger. Det er ikke demokratiet tjent med.”

    Jeg oppfatter dette som en oppfordringen til å legge bånd på sine utsagn og til selvsensur. Selvsensur hindrer det åpne ordskiftet og legger lokk på nødvendig opplysende og avklarende debatt. Selvsensur er en av demokratiets fiender. Demokratiet trenger åpenhet, ytringsmot og engasjement. Jeg mener at ytringsfriheten skal forsvares og ikke tillegges vilkår. Vi må være mindre hårsår og tolerere også meninger som vi ikke synes om eller misliker.

    Etter min mening er det ikke senderen, om denne holder seg innenfor straffelovens rammer, som må endre atferd, det er mottakeren av budskapet som må lære seg å forstå at det finnes andre meninger og tøyle sin tolkning og sin reaksjon.

    Steinar Sørensen (medlem av Hadsel Høyre)

Kommentarer er stengt.