Hennes politiske arv vil leve videre

Jo Cox ble drept på åpen gate – på jobb, på vei fra et politisk møte.

Den britiske politikeren ble knivstukket og skutt i byen Birstall i West Yorkshire torsdag sist uke.

Mye tyder på at det var verdiene hun stod for, politikken hun arbeidet med, løsningene hun trodde på, som lå bak det grufulle angrepet på 41-åringen.

Drapet har opprørt meg sterkt. Det er trist, og det er utålelig.

Tankene mine går først og fremst til Jo Cox’ nærmeste. Til hennes familie. Til de to barna som har mistet sin mor.

Cox hadde fått trusler og trakasserende meldinger i tiden før hun ble angrepet. Labour-politikeren ble valgt inn i parlamentet i fjor og markerte seg som en sterk EU-tilhenger.

Hennes Storbritannia skulle være åpent og liberalt.

Mannen som er pågrepet for drapet hevdes å ha ekstremistiske holdninger.

Angrepet på Jo Cox var et angrep på demokratiet.

Hun jobbet for å gjøre samfunnet til et bedre sted, hun talte de svakes sak, hun engasjerte seg over landegrenser.

Drapet berører oss også her i Norge, hvor nærheten mellom folk og politikere er stor.

Den tette dialogen mellom de som velger, og de som velges, er en viktig demokratisk verdi.

Når politikere utsettes for slikt på åpen gate, øker risikoen for at det blir mindre kontakt mellom folk og folkevalgte. Også i Norge. Vi lever i de samme samfunnene, vi handler i de samme butikkene, vi går på de samme kafeene. Jo flere som vil trenge sikkerhetstiltak rundt seg, desto flere vil vegre seg for å ta på seg politiske verv.

Politiet i Storbritannia må nå få gjøre ferdig sin etterforskning.

Ingen andre enn gjerningspersonen kan holdes ansvarlig, og det finnes ingen unnskyldning.

Likevel skal vi tenke på hvordan vi karakteriserer hverandre, hvordan vi argumenterer. Hvis debatten blir for opphetet, kan den gi næring til og forsterke ekstreme holdninger.

Det er ikke demokratiet tjent med.

Jeg har sendt kondolansebrev til Storbritannias statsminister David Cameron, hvor jeg uttrykker min forferdelse og det norske folks medfølelse.

Jo Cox’ død er meningsløs. Men verdiene hun kjempet for vil leve videre. Både i hennes hjemland og her i Norge.