Bak omstillingen står mennesker med vilje og pågangsmot

Sør-bloggNY1Familier, arbeidstakere og bedrifter på Sørvestlandet opplever tøffe tak. Jeg er imponert over både evnen og viljen til å omstille seg.

Vi ser enkelte lyspunkter og gryende optimisme i næringslivet på Sørvestlandet. Likevel er det for tidlig å trekke noen konklusjoner eller å senke skuldrene. Arbeidsledigheten kan fortsatt stige.

Denne uken besøker jeg en rekke kommuner som har blitt rammet av fallende oljepris og nedgangstider i oljebransjen. I går gikk turen til Rogaland og Vest-Agder, mens jeg i morgen drar til Møre og Romsdal og Hordaland.

De personlige vitnesbyrdene jeg får høre, den sterke viljen jeg møtes av og ikke minst det store pågangsmotet jeg opplever, styrker troen på at vi er på rett vei.

Jeg skjønner godt den usikkerheten mange familier har levd med særlig det siste året. Å bli sagt opp eller permittert snur opp ned på hverdagen. Klarer vi å betale på huslånet? Må familien flytte for å få jobb? Må barna bytte skole? Har vi råd til fritidsaktivitetene deres.

Det er avgjørende for Høyre og regjeringen å sikre at så få familier som mulig blir tvunget til å stille seg slike vanskelige spørsmål.

Arbeidet for å skape nye jobber og opprettholde aktivitet er blant våre aller viktigste oppgaver.

Regjeringen har lagt frem en kraftfull tiltakspakke og et ekspansivt budsjett, samtidig som vi satser hardt på den langsiktige omstillingen. Målet er å skape nye jobber som skal kunne finansiere også våre barns velferd. Å trygge Norge fremover.

 

Tove i Stavanger

Jeg startet mandagen på Mulighetsterminalen i Stavanger, hvor jeg sammen med arbeids-og sosialminister Anniken Hauglie blant annet fikk snakke med Tove Sæbjørnsen.

sør-dialogmøte
Godt og nyttig møte med arbeidssøkere i Stavanger, blant dem Tove (61).

Etter over 30 år i olje og gass, måtte 61-åringen ta en ufrivillig sluttpakke i november i fjor. Selv om hun i begynnelsen var usikker på sjansene på arbeidsmarkedet, begynner hun i ny jobb om få dager 1. juli.

Stavanger kommune er flinke til å skape arenaer hvor folk kan møtes, noe Mulighetsterminalen er et godt eksempel på. Her treffes arbeidssøkere fra Stavanger-regionen som vil bygge nettverk. Tilbudet består av aktiviteter som jobbmesser, foredrag, kurs, turgrupper og tid for kaffe og en god prat.

Tove mener mye av grunnen til at hun nå kommer seg i arbeid igjen ligger i at hun var så aktiv i sluttpakkefasen. Man må ikke gi opp, selv om ting kan synes vondt og vanskelig, var mottoet hennes.

 

Kristian på Klepp

sør-malmorstad
Gratulerer med bestått fagprøve til Kristian, som jobber hos Malm Orstad i Klepp.

På Voll i Klepp kommune besøkte jeg engineering-selskapet Malm Orstad. Den innovative familiebedriften var tungt inne i oljebransjen, men søker nå flere bein å stå på innen fiskeri, havbruk og forsvar, hvor ledelsen ser store muligheter.

Dette er omstilling i praksis. Ansatte som har vært permitterte er kommet tilbake, og det har attpåtil blitt ansatt nye.

Ekstra hyggelig var det å få hilse på Kristian Tu Storhaug. Den dyktige lærlingen var midt i fagprøven, og i ettertid har jeg blitt tipset om at det virkelig gikk som det skulle.

Kristian fikk karakteren meget godt bestått, så da er det bare å gratulere 20-åringen!

Det er godt å se at bedrifter som Malm Orstad satser på lærlinger selv i krevende tider. Kunnskap og fagkompetanse blir bare viktigere og viktigere fremover.

 

Bjørn i Flekkefjord

Senere på dagen var det stopp i vakre Flekkefjord, hvor jeg besøkte Simek.

sør-verft
Simek i Flekkefjord orienterer seg mot fiskeri og havbruk på grunn av nedgangen innen olje og gass, og lykkes i stor grad med det.

Verftet måtte permittere på grunn slunkne ordrebøker og mangel på oppdrag fra oljebransjen. Nå satser de mer på næringer hvor de før var store, fremfor alt havbruk og fiskeri. En ordre på en fiskebåt betyr at staben kan utvides.

Blant dem jeg fikk hilse på hos Simek var Bjørn Solvik, som har jobbet for hjørnesteinsbedriften siden 1973, med unntak av noen år i Stavanger. Det er imponerende hvordan selskapet holder i hevd stolte norske skipsbyggertradisjoner, og samtidig er i stand til å tilpasse seg endrede forhold i markedene.

Bjørn var blant dem som tidligere i år var permittert, men nå er tilbake på arbeidsplassen.

Ledelsen opplever imidlertid fortsatt utfordringer, noe jeg ble orientert om da jeg bli vist rundt i produksjonshallene. Slik innspill er viktige for meg.

 

Kristina i Kristiansand

Jeg avsluttet dagen i Kristiansand, hvor jeg besøkte en av byens viktigste bedrifter, Glencore Nikkelverk.

Blant de over 500 ansatte er lærlingen Kristina Ljosland Guttorm. 19-åringen har vært lærling på Nikkelverket siden september i fjor og dermed fulgt i flere familiemedlemmers fotspor, samtidig som hun får utløp for sin store interesse for kjemi og realfag.

Sør-lærling
Lærlingen Kristina har stor tro på norsk industris fremtid og trives godt på Nikkelverket i Kristiansand.

Regjeringen har styrket bevilgningene til Enova, som i fjor ga 380 millioner i investeringsstøtte til bedriften for å utvikle nye og mer klimavennlige produksjonsmetoder. Hos Nikkelverket forenes lange industritradisjoner med det fremste innen forskning og teknologi.

– De neste årene blir interessante, kunne Kristina slå fast.

– Jeg synes det er spennende å se hvordan norske bedrifter må jobbe hver eneste dag for å holde seg konkurransedyktige i et globalt marked.

Jeg kan ikke annet enn å gi Kristina helt rett.

Det er avgjørende for regjeringen å jobbe for å styrke konkurransekraften, å fortsette satsningen på forskning og utvikling, å løfte kunnskapen og kompetansen ytterligere.

Det bidrar til å skape og trygge norske arbeidsplasser.

Vi kan ikke friskmelde situasjonen på Sørvestlandet. Det er fortsatt tøft. Usikkerhetsmomenter som Brexit kan også påvirke utviklingen.

Samtidig er det inspirerende å se hvilken kraft norske bedrifter og arbeidstakere har til å gjøre endringer.

Til å skape nytt og til å tilpasse seg.

For oss politikere er oppgaven å legge til rette så godt som mulig. Den virkelige jobben skjer imidlertid ute i lokalsamfunnene.

3 Replies to “Bak omstillingen står mennesker med vilje og pågangsmot”

  1. Tusen takk for at du valgte å besøke oss på Malm Orstad as Statsminister Erna Solberg. Du er hjertelig velkommen igjen til Malm Orstad as om anledningen skulle by seg igjen på et senere tidspunkt. Kanskje kan være spennende å evaluere virkningen av omstillingene i selskapet en gang i fremtiden.

    Med vennlig hilsen
    Lauritz Haringstad Løvø
    Administrerende direktør

  2. Det er fint å registrere at arbeidsledigheten avtar. Å være uten arbeid kan være en kraftig mental og økonomisk utfordring. Nye arbeidsplasser og et næringsliv som er på bedringens vei etter at olje- og gassnæringen massivt reduserte oppdragsmengden forteller om ståpåvilje og til å ta i bruk ledig kompetanse. Regjeringens støtte er katalysator for næringsliv i vansker.

    Jeg har nettopp deltatt på “Sommer Melbu”. Her hadde Nordland akademi for kunst og vitenskap invitert svolværjenta, Maria Strømme. Hun er professor ved Uppsala universitetet og forsker innen nanoteknologi. Maria hevdet at nanoteknologi ville endre vår måte å leve på og sammenlignet nanoteknologi med det den industrielle revolusjon og data og kommunikasjonsteknologi har endret vårt levesett. Hun fortalte at denne teknologien kunne bidra til å løse kreftgåten, forbedre diagnostikk slik at mennesker kunne forebygge kreft i stedet for å lege sykdommen. Og solcellepaneler kunne gjøres opp mot 80% mer effektive med mindre materialforbruk. Hun påpekte at nanoteknologi kunne benyttes til å lage batterier av en helt ny type og billigere.

    Dette viser verdien av grunnforskning og nødvendigheten av å satse på kunnskap og teknologi. Maria sa at vi i Norge og Sverige er flinke på forsking og utvikling, men at vi er elendig til å ta forskingen videre til produktutvikling og til å bygge nasjonale og multinasjonale selskaper basert på vår kunnskap, forsking og utvikling. Patentene kjøpes opp og selskapene og produktutviklingen havner utenlands. Dette må Regjeringen være obs på.

    I Vesterålen, på Sortland, har vi en stor forekomst av grafitt. Grafitt er ressursen som benyttes i grafen. Grafen er et nytt materiale med helt unike egenskaper. Her må vi bygge kunnskap, forske og utvikle og overføre grunnforskingen til utvikling av nye selskaper som produserer nye produkter innen medisin, luftfart og mye, mye, mer. Her må Regjeringen være tett på og gi nødvendig fødselshjelp.

    Til slutt vil jeg si at olje og gassnæringen fortsatt vil være et lokomotiv i mange tiår, men ut fra kjente anslag vil vår produksjon falle i tiden framover. Produksjonsreduksjonen vil i tid falle sammen med reduksjonen i den globale etterspørselen og overgang til ny energimiks. Norge kan derfor i tiden som kommer produsere som normalt. En stor utfordring er å avklare og beslutte løsning for gasstransport fra Barentshavet. Fra 2022 faller gassproduksjonen fra eksisterende felt i Nordsjøen og da bør transportmuligheten være etablert. Dette haster.

    God sommer til deg, Erna, og til alle dere på tinget.

    Steinar Sørensen (medlem i Hadsel Høyre)

Comments are closed.