Uten de frivillige ville sommeren ikke vært den samme

Festivaler og konserter, bygdedager og byvandringer, sommerleirer og feriecamper, fotballturneringer og turnstevner.

Hva hadde vel sommeren vært uten frivilligheten?

Uten alle de tallrike arbeidstimene unge og eldre, kvinner og menn, fastboende og tilreisende legger ned for å gjøre disse lyse månedene enda triveligere, for å fylle dagene med innhold – og for å bringe oss tettere sammen.

Frivilligheten er en viktig kraft i Norge. Å gjøre en innsats for andre gir også noe tilbake. Samtidig løfter det samfunnet vårt. Det styrker båndene.

I sommer er det mange som bruker sin egen fritid, ja, til og med sin egen ferie, til å gi andre gode minner.

Som kakebaker på bygdedagene, som parkeringsvakt på fotballturneringen, som lydtekniker på den lokale musikkfestivalen, som guide på museet, som sjåfør til speidersamlingen.

Noen frivillige bidrar sågar til å trygge eller berge liv, for eksempel som badevakt, deltaker i det lokale hjelpekorpset eller personell i den alpine redningsgruppen.

Frivilligheten har mange ansikter. Nylig hadde jeg gleden av å besøke Ferie for alle, et fantastisk tiltak i regi av Norges Røde Kors. Hit kan familier komme som kanskje ikke har andre muligheter til å reise på ferie, det være seg av økonomiske eller andre grunner.

Frivillige stiller opp og gir store og små flotte, minneverdige feriedager. Stemningen ved Hurdalssjøen i Akershus var upåklagelig – og jeg var dypt imponert over både lagarbeidet, dugnadsånden og feriegleden.

Ferie handler ikke nødvendigvis om hvor langt man reiser eller hvor høy temperaturen er, men om opplevelsene man har og erfaringene man deler. Om fellesskapet og tiden med de nærmeste. Om lydene, luktene og smakene. Om nyplukkede jordbær og sand mellom tærne. Om å få være våken til etter det som kanskje egentlig burde være leggetid. Om en ekstra porsjon is, kanskje selv på en vanlig tirsdag.

De frivillige som bidrar til dette gjør en enestående jobb. De er med på å gjøre en forskjell i andre menneskers liv.

Etter min mening er det ingen motsetning mellom det offentlige og frivilligheten, mellom stat og kommune, det private og alle lagene, foreningene og organisasjonene som baserer seg på dugnadsarbeid og frivillig innsats. Snarere gjør vi hverandre sterkere. Vi utfyller hverandre og bidrar sammen til å skape et meningsfullt, raust og inkluderende samfunn. Det er ett av kjennetegnene ved Norge. Og blant grunnene til at det er godt å bo og leve her.

At nordmenn er gode på frivillighet hersker det ingen tvil om:

• 61 prosent av befolkningen sier de har utført frivillig arbeid for minst én organisasjon de siste 12 månedene.
• Frivillig arbeid (ulønnet innsats) utgjør nærmere 140.000 årsverk, noe som tilsvarer en verdi på nesten 77 milliarder kroner.
• Litt over halvparten av disse gjør innsatsen sin på kultur- og fritidsområdet.

Regjeringen har stor respekt for det frivillige Norge.

For første gang løftet vi frem frivillighetspolitikken i statsbudsjettet for 2015 med en egen omtale i kulturbudsjettets første del.

Politikken vår bidrar til medvirkning – en åpen, levende og konstruktiv dialog med frivillig sektor. Dette forpliktet vi oss til da vi la frem Frivillighetserklæringen i 2015.

Regjeringen skrev også nylig under på den såkalte Fritidserklæringen, hvor kommunene og nettopp frivilligheten er de to andre partene. Her dreier det seg om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet.

Vi har også tatt en rekke grep for å lage enklere regler og mindre byråkrati, slik at de frivillige kan bruke mindre tid på papirarbeid og mer tid på aktivitetene som betyr noe. For eksempel har vi fjernet innmeldingsavgiften og årsavgiften til Frivillighetsregisteret, som nå er helt gratis.

Under Ungdoms-OL på Lillehammer fikk jeg muligheten til å jobbe litt som frivillig selv, sammen med mine kolleger i regjeringen og 3000 andre ildsjeler.

Norsk dugnadsånd er ikke bare noe å være stolt av. Den redder liv, og betyr mye for helsen og trivselen vår.

Skal vi fortsette å ha en sterk frivillig sektor er vi avhengige av en ny generasjon frivillige. Som oppfølging av Ungdoms-OL etablerte derfor Lillehammer 2016 og Norsk Tipping et råd med unge frivillige, og 7. juni i år leverte de innspill til kulturministeren om hvordan man kan få med flere unge i frivillig arbeid.

Idrett og frivillighet binder oss sammen, og har en unik evne til å bygge bånd mellom mennesker. På tvers av alminnelige skillelinjer – enten det gjelder kultur, alder, religion, opphav eller språk.

Til alle frivillige i sommervarmen er det bare én ting å si:

Takk for det du gjør for fellesskapet!