Seksåringens fremtid er vårt ansvar: Slik løfter vi kunnskapsskolen

unnamed-3
Kunnskapsminister Torbjørn og jeg sammen med Julia på hennes første skoledag.

Det er noe helt spesielt ved første skoledag: Spenningen, begeistringen, forventningene.

Mandag denne uken møtte jeg seks år gamle Julia og over 100 andre førsteklassinger ved Løren skole i Oslo.

Julia var veldig nysgjerrig på hva slags skolesekk jeg hadde da jeg begynte på skolen.

Jeg svarte at min sekk nok neppe var så fin og rosa – og så god å bære – som den sekken hun hadde fått.

Den barnlige nysgjerrigheten må vi som samfunn, skolen inkludert, ta vare på. Undring og lærelyst er et godt utgangspunkt for alt barna skal tilegne seg på skolen.

Julia, og resten av de over 60 000 fem- og seksåringene som begynte på skolen denne og forrige uke, har ti år i grunnskolen foran seg. Etter det skal de stå godt rustet til videre utdanning og arbeid.

Det er vårt ansvar å forberede dem best mulig.

Blant regjeringens viktigste mål er en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Hvis norske barn skal lykkes i morgendagens konkurranse om de globale arbeidsplassene, må vi gi dem de verktøyene de trenger. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for å løfte blant annet realfagene i norsk skole.

Fra i høst får elever i barneskolen én ekstra time i naturfag. I tillegg skal mange ungdomsskoler over hele landet tilby koding som valgfag.

Målet er å få færre elever på de laveste nivåene i matematikk og naturfag – og flere som hevder seg helt i toppsjiktet. I høst oppretter vi også talentsentre i realfag i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Talentsentrene er et tilbud til høyt presterende elever, som fort kan bli ensomme på egen skole. Her får de utvikle sin interesse for matematikk, naturfag og teknologi.

Dette skoleåret kan ungdomsskoleelever også velge fordypning i matematikk, som et alternativ til 2. fremmedspråk og arbeidslivsfag. Og 11 nye kommuner blir fra i høst realfagskommuner – med en helhetlig satsing på matematikk, naturfag og teknologi fra barna starter i barnehagen til de går ut av ungdomsskolen. Vi har dermed 45 realfagskommuner.

Når oljenæringen ikke lenger er den samme vekstmotoren, blir Norge likere landene rundt oss. Kunnskap og teknologi er det vi skal leve av i fremtiden, og målet er at Norge kan hevde seg i verdenstoppen innen ny, grønn teknologi. Her ligger mye av årsaken til at regjeringen satser mer på realfag i skolen.

Samtidig vet vi at hvilken lærer seksåringene får når de begynner på skolen, er avgjørende for hvor mye de lærer. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Derfor gikk vi også til valg på den største satsingen på videreutdanning for norske lærere noensinne. Responsen fra lærerne selv har vært overveldende, og det er liten tvil om at dyktige og motiverte lærere ønsker seg mer faglig påfyll. På bare to år har vi fått en tredobling i antall lærere på et videreutdanningstilbud. I høst starter 5617 lærere på et slikt tilbud. 2012 av dem tar videreutdanning i matematikk.

Fra i høst har vi også skjerpet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Nye studenter må nå ha karakteren 4 i matematikk fra videregående skole. På sikt vil vi innføre samme krav også i norsk og engelsk.

Det gjør vi fordi barna fortjener en skolehverdag av ypperste kvalitet. Da vil vi at læreryrket skal tiltrekke seg de aller beste studentene. Derfor må vi heve kvaliteten og statusen på lærerutdanningene.

Neste år blir det også innført femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Det vil gi fremtidige lærere en bedre faglig og pedagogisk ballast – og mer praksis – før de skal ut i skolen. Erfaringene fra de første kullene som har gjennomført den femårige masteren er gode.

Vi har et stort ansvar for at alle førsteklassingene lærer å lese, skrive og regne. Men vi har også et stort ansvar for å gi dem en trygg og god skolehverdag. Derfor meisler regjeringen ut en ny mobbepolitikk. Vi vil skjerpe regelverket for skolene når det gjelder oppfølging av mobbesaker og gjøre det mulig å gi dagbøter til skoler og kommuner som ikke følger opp mobbesaker godt nok. Vi foreslår også en ny aktivitetsplikt. Det betyr at når en elev sier fra om mobbing, så skal det alltid undersøkes og følges opp av skolen. Alle elever skal bli hørt.

Forslaget til nye mobberegler har akkurat vært på høring, og det kom inn over 100 høringssvar. Vi går nå grundig gjennom disse, og forbereder lovforslaget som skal fremmes i Stortinget. Målet er at de nye reglene skal tre i kraft til skolestart neste høst.

I januar signerte kunnskapsminister Torbjørn og 12 sentrale organisasjoner i skole og barnehage et nytt partnerskap mot mobbing. Og torsdag denne uken lanserte vi nullmobbing.no. Nettsiden er utviklet for at barn og foreldre skal kunne oppsøke kun ett sted for informasjon, dersom de opplever mobbing

En trygg og god skole, med dyktige lærere og motiverte elever, er blant de viktigste investeringene vi kan gjøre i fremtiden.

Jeg ønsker alle elever og ansatte i skolen et riktig godt skoleår!

Forfatter: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

9 thoughts on “Seksåringens fremtid er vårt ansvar: Slik løfter vi kunnskapsskolen”

  1. Jeg vil anbefale deg å lese boken Ditt smarte barn av Hanne Finstad. Og så ber jeg deg om å tenke etter om alle gode formidlere trenger å ha fire i et fag de ikke skal undervise i. Alle kan umulig være god i alt. Tilslutt vil jeg utfra snart førti år i skolen si at erfaring er den beste læreren. Fem års utdannelse i fag betyr ikke nødvendigvis bedre lærere. Å være god i et fag er ikke ensbetydende med å være en god lærer. En god lærer kjennetegnes ved at vedkommende bryr seg om alle elevene og klarer å støtte dem der i er.

  2. Det er flott at regjeringa vil satse på naturfag i skulen, og 1 time meir med naturfag er bra i eit land der timetalet er blant det lågaste i forhold til andre europeiske land. Men det er også viktig at skulane har gode naturfaglærarar som kan fylle den ekstra timen med godt og fornuftig innhald. I dag manglar 47% av unge naturfaglærarar studiepoeng i naturfag. Spørsmålet er om det kjem til å bli noko betring i dette så lenge det er stort fokus på kompetanse i norsk, matte og engelsk, men lite fokus på at ein bør ha naturfagkompentanse for å undervise i naturfag. Det bør bli kompetansekrav til naturfaglærarar også!

    1. Det første man bør gjøre hvis man ønsker økt fokus på et fag er å få menneskene rundt eleven til å etterspørre faget. Hvis ingen bryr seg om eleven er interessert i naturfag, så er det bare et fåtall av elevene som skaper denne interessen av seg selv. Det vi spør etter, får vi mer av!

  3. Erna jeg er en jente på 17 år eg vil gjerne be om kontakt med deg , jeg har en viktig sak som jeg vil dele med deg og ønske om du kunne hjelpe meg , det er veldig viktig for meg , men jeg ønsker ikke å dele der me hele verden her å nå før eg har snakket med deg så vêr så snill kontakt meg å hjelp meg det haster litt, jeg er så takknemlig for det ❤️❤️😞😊

  4. NAV

    Jeg opplever at bla Nav sine ansatte ( som flere etater) er mest opptatt av loven og ikke rettferdigheten . Hvorfor vil ikke de ansatte jobbe for brukerne sine . Ta saker opp på møtene de har . Lederne har også ledere . Mens de likevel gjør jobben sin rett. …er meg en undring ? – de mister kanskje jobben?

    Det har nylig hvert snakk om banklån i forhold til boligmarkedet . De unge og de med dårlig råd skal også få en mulighet i dette markedet. Hva med Nav brukere , de som går årevis uten å greie å komme seg ut i arbeide pga sykdom og heller ikke greier å få innvilget en uføretrygd fordi de ikke har en diagnose god nok . Som svulst på hjernen , ondartet kreft med spredning ,lammelser i kroppen …- det som ikke går ann å behandle eller aksepteres som sykdom. Til slutt ender opp som sosialklienter og da ikke en gang kunne oppholde seg i flere dager på andre steder her i landet uten å få problemer med å motta sin 50 lapp om dagen . ( i utlandet har du ikke lov å være ) Og om det er noe til odel og eie skal det selges. . – dette er loven .
    Det eneste alternativet blir å leie dyrt . Og bo på steder mann kanskje ikke ønsker.

    HVA SKAL MAN MED EN UFØRETRYGD HVIS MAN ER DØENDE? Eller så syk at man ikke kan leve lissom ?
    Årene går …først 10 …og kanskje 20?

    Som Nav bruker har man aldri mulighet for å få et lite lån …til en bil eller noe . Det er loven og som bankene må følge.
    Som sosialklient har du ikke krav på og eie en bil eller liten hytte , og skulle du «uheldigvis » arve noe tar de alt sammen .
    Er du heldig får du 1500kr å handle klær for i året i tilegg til ca 50 kr dagen . …skrive gjeldsbrev på alt du mottar til du får solgt det du eier. Og tildels hjelp til tannbehandling og reseptbelagte medisiner .
    Dette blir og er konsekvensen for veldig mange NAV brukere !

    I mitt tilfelle om jeg skulle bli syk ,så syk at jeg før eller siden vil dø av det – om det ville skje ? ( det er ikke måle:)) …at jeg da rekker å få innvilget uføretrygd mens jeg lever . Så det vil komme en liten etterbetaling ? for årene som har gått slik at det kanskje ble en liten pott til barnet mitt …( og barnebarnet) som hjelper meg økonomisk , gir meg klær og penger , – når jeg så inderlig trenger ….skulle jo ønske det kunne hvert motsatt .

    Jeg er glad jeg bor i Norge ! Jeg har det forsovit godt . Med tanken på resten av verden .
    Men jeg ser ingen rettferdighet i systemet slik NAV er fungerende for veldig mange , selv om systemet også kan være godt .( kommer jo ann på den enkelte Nav ansatte )

Kommentarer er stengt.