Grønn konkurransekraft – norsk vinneroppskrift

På veien mot lavutslippssamfunnet skal vi ikke bare ta vare på klimaet. Vi skal også skape lønnsomme arbeidsplasser.

Parisavtalen viser at verden mener alvor. Vi skal gjennom en global omstilling – og Norge skal gjøre sin del. Vi skal redusere våre klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Slik står vi overfor en dobbel utfordring. Samtidig som vi i årene fremover både må kutte utslippene, skal vi sørge for arbeid og aktivitet over hele landet.

Fredag 28. oktober fikk jeg overrakt forslaget til nasjonal strategi for å fremme grønn konkurransekraft fra regjeringens ekspertutvalg. Utvalget har vært ledet av tidligere EU-kommissær Connie Hedegaard og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

I begrepet grønn konkurransekraft ligger høy verdiskapning og full sysselsetting i et samfunn med reduserte klimagassutslipp.

Den viktigste konklusjonen fra utvalget er klar:

Norge trenger nye, grønne arbeidsplasser og verdiskapning som kan erstatte forventet nedgang i olje- og gassrelaterte bransjer. Eksisterende arbeidsplasser må omstilles og nye må skapes. Verdiskapningen må skje i et ressurseffektivt lavutslippssamfunn.

Regjeringen fører allerede en ambisiøs politikk på klimaområdet. Aldri før har vi hatt et like forpliktende mål for utslippskutt som det vi har fått på plass sammen med Venstre og KrF.

Samtidig loser vi Norge trygt gjennom omstillingen, både på kort og lang sikt. Grønne skatter, styrket satsing på forskning og teknologiutvikling samt mer klimavennlig samferdsel er viktige områder i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

Jeg vil også trekke frem at regjeringen har endret Enovas mandat til å ha klima som et hovedmål. Enova er nå et kraftfullt verktøy for grønne valg og grønn konkurransekraft. Over 2 milliarder kroner deles ut årlig, noe som betyr at klimaforliket i Stortinget overoppfylles. Tilskuddene til utvikling av miljøvennlig transport er mangedoblet og blitt mer målrettede.

Vi har vært heldige i Norge. Fisk, fossefall og fossil energi har gitt et ressursgrunnlag som kloke hoder har klart å omforme til verdiskaping som strekker seg mye lenger enn kun å selge fisken på et torg eller oljen i en tønne.

Nå er det tre hovedgrunner til at vi må tenke nytt.

• Klimaendringene skyter fart og Parisavtalen har gitt verden marsjordre.
• Verdens befolkning vokser raskt, i Vesten blir den eldre, flere bor i byer. Presset på klodens ressurser øker, samtidig som ny teknologi, nye materialer og nye forretningsmodeller gir muligheter.
• Olje- og gassindustrien vil fortsatt være viktig i Norge i mange tiår fremover, men den vil ikke være den samme vekstmotoren. Fornybar energi utvikles raskt og vinner terreng.

Hedegaard og Kreutzer har siden juni 2015 arbeidet med resultatet de presenterte i går. De har gjennomført et solid stykke arbeid. Utvalget har gjennomført møter i alle deler av landet, de har vært i dialog med næringsliv, studenter, forskere, forbrukere og skapt møteplasser der folk har lagt til side egne interesser og løftet diskusjonen. Deltakerne har evnet å kikke utenfor sine vanlige «siloer».

I dialogen med næringslivet har utvalget vært tydelig på at lavutslippssamfunnet må være en bunnplanke i bedriftenes strategier fremover. Responsen har overgått all forventning, noe som er en gledelig beskjed å få. Hele 11 næringer har levert egne veikart som viser hvordan de kan bidra til å kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.

La meg nevne fire eksempler fra utvalgets rapport:

• Prosessindustrien setter mål om dobling av produksjonen og null utslipp i 2050. Industrien vil gjøre utslippskutt gjennom blant annet ny teknologi til et globalt konkurransefortrinn.
• Aktører i transportsektoren har samlet seg om en ambisjon om 40-60 prosent kutt i utslippene innen 2030 og nullutslipp i 2050. Bidraget vil være betydelig med tanke på at nesten alle virksomheter i Norge er avhengig av transport.
• Maritim sektor går inn for null utslipp i 2050. Næringen har lange tradisjoner i Norge og vil nå være en aktiv bidragsyter i å meisle ut nye løsninger for frakt av gods og folk.
• Bygg og eiendom har som mål å være fullt integrert i den ressurseffektive sirkulære økonomien i 2050.

Utvalget kommer også med en rekke anbefalinger. Ett eksempel er offentlige anskaffelser. Årlig kjøper det offentlige inn varer og tjenester for 460 milliarder kroner. En grønnere praksis vil gi store ringvirkninger. Vi ser allerede en spennende utvikling på dette området. Fremtidsrettede lokal- og fylkespolitikere legger ut anbud med klar miljøprofil. Enova har nylig støttet Hordaland fylkeskommune med 275 millioner kroner til å bygge landanlegg for helelektriske ferger og hybridferger. Utslippene vil reduseres med 87 prosent og det vil skje i en sektor der Norge har enorme muligheter.

Utvalget har også flere anbefalinger til oss politikere. Et hovedprinsipp de legger til grunn er at forurenser skal betale. Det vi vil ha mindre av, bør skattes mer. Det vi vil ha mer av, bør skattes mindre.

De poengterer også at det er avgjørende med forutsigbar politikk som kan gi tydelige ledetråder. Det er jeg enig i. Vi vil se nærmere på prinsippene utvalget foreslår.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet blir krevende, for både norsk og internasjonal økonomi. Men mulighetene er mange, og vi skal gripe dem.