En langtidsplan som sikrer Forsvaret kampkraft og bærekraft

Regjeringen får gjennomslag for en historisk satsning på Forsvaret.

Norge skal være et trygt og godt land. Derfor er det viktig at et stort flertall i Stortinget har sluttet seg til hovedlinjene i regjeringens langtidsplan for Forsvaret.

Forsvaret er i dag ikke tilpasset de utfordringene vi står overfor. Da vi la frem vårt forslag til langtidsplan, måtte vi velge mellom å beholde dagens forsvarsstruktur eller å øke vår forsvarsevne.

Økt forsvarsevne er avgjørende i en tid der vi ser alvorlige endringer i våre nærområder og ny våpenteknologi.

Den nye langtidsplanen styrker forsvarsevnen og tilpasser Forsvaret til dette nye trusselbildet. Vi styrker beredskapen mot den terrorfaren som mange frykter. Det gir et tryggere Norge.

Vi har måttet gjøre vanskelige valg. De to viktigste prinsippene for oss har vært å sikre Forsvaret mer kampkraft, og at vi får et forsvar som vi kan betale for fremover.

Da vi kom til makten overtok vi et forsvar som var underfinansiert. Det hadde ført til at soldatene våre ikke trente nok, og at materiellet ikke var i god nok stand. Derfor har det vært viktig med en historisk økonomisk satsing, som tar for seg det viktigste først.

Først skal vi få materiellet vi har til å fungere. Deretter skal vi sørge for mer aktivitet: soldatene våre skal trene mer, flyene skal fly mer og fregattene skal seile mer.

Til slutt gjør vi investeringer i nye kapasiteter som gjør at vi også er i stand til å møte morgendagens trusler.

I 20-årsperioden legger vi opp til at forsvarsrammen skal styrkes med 165 milliarder kroner, og bare i fireårsperioden skal vi bruke 7,2 milliarder kroner på forsvarssektoren. Dette kommer i tillegg til pengene som er satt av til kampfly.

De nye kapasitetene vi skal investere i er kampfly, nye overvåkingsfly og ubåter. Dette sikrer styrket forsvarsevne, økt tilstedeværelse og bedre situasjonsforståelse i nord. At vi har kontroll over egne områder gjør at vi kan ta beslutninger på et bedre kunnskapsgrunnlag og at vi kan opprettholde god dialog med våre naboer i nord.

I tillegg til investeringene i nye kapasiteter, sørger vi for økt aktivitet og betydelige midler til investeringer i Hæren og Heimevernet – spesielt i nord. De neste fire årene skal det investeres i landmakten for nærmere 6 milliarder kroner. Disse midlene skal blant annet gå til opprettelsen av det nye jegerkompaniet ved Grensevakten, nye lastevogner og soldatsystemer. Og i 2019-2028 har vi lagt inn ytterligere 25 milliarder kroner til investeringer. Det er allerede foreslått noen prioriteringer, som kampluftvern, men her vil resultatene av landmaktstudien også spille en stor rolle. De resultatene får vi til høsten neste år.

I løpet av forhandlingene har det også blitt gjort noen få endringer fra det forslaget som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide opprinnelig la frem. Endringene i forhandlingene gjenspeiler både det folkelige og politiske engasjementet, både i Høyre og andre partier.

Stortinget har blitt enige om å legge på 300 millioner kroner ekstra i 2017, i tillegg til at 90 millioner kroner omdisponeres internt i forsvarsbudsjettet. Dette fører først og fremst til at Kystjegerkommandoen opprettholdes i Harstad og at Hæren og Heimevernet styrkes ytterligere. I tillegg bevares Forsvarets musikkorps.

I denne prosessen har vi også vært nødt til å ta vanskelige beslutninger. Å legge ned flystasjonen på Andøya har vært noe av det vanskeligste. Det har vært tøft fordi det vil ramme et lokalsamfunn, og det har vært ekstra tøft for Høyre fordi det alltid har vært en viktig kommune for oss. Men det har vært nødvendig. De fagmilitære vurderingene måtte veie tyngst. Derfor har vi valgt å samle kampfly og overvåkningsfly på Evenes.

Det finnes nå våpen som kan treffe mål fra større avstand, og på kortere varsel. Det stiller strengere krav til hvordan vi beskytter oss, og gjør at vi ikke lenger kan ha baser som kun fungerer i fredstid. På Evenes samler vi kampfly og overvåkningsfly under luftvern. Luftvernet dekker også andre viktig infrastruktur, som ubåtkaien på Ramsund.

Vi er enige om å strekke oss langt for å ivareta Andøy-samfunnet, og for i størst mulig grad å redusere tap av arbeids­plasser og andre negative effekter av nedleggelsen. For å få til dette må det legges til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevilges midler til gode og effektive omstillings­programmer, for å styrke næringslivet og bidra til etablering av nye arbeidsplasser på Andøya, slik at kommunen og regionen kan bygge opp en mer robust og variert næringstruktur.

I kveld er jeg først og fremst fornøyd med at hovedlinjene regjeringen foreslo i langtidsplanen blir gjennomført. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet er med på å sikre en bred enighet om sikkerhets- og forsvarspolitikken. For et lite land er det viktig.

Forsvaret har over lenger tid vært blant sektorene med lavest vekst. Vi snudde det da vi kom i regjering, og et stort flertall forplikter seg nå til å øke budsjettene i årene fremover. Det sikrer forsvaret kampkraft og bærekraft. Det sikrer et trygt Norge.