Tilbakekall av statsborgerskap – verken praksis eller lover er endret
Regelverket som gjelder tilbakekall av statsborgerskap er ikke endret av regjeringen. UDI fatter sine beslutninger på uavhengig, faglig grunnlag.
Media omtaler en sak om en person som har fått tilbakekalt statsborgerskapet av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Grunnen er at han skal ha løyet til norske myndigheter ved å oppgi å være fra Somalia, mens UDI hevder han i realiteten er fra Djibouti. Personer fra Djibouti får som hovedregel ikke innvilget asyl i Norge.
Jeg ser at saken skaper stort engasjement, også i sosiale medier.
Jeg har derfor behov for å presisere noen viktige ting rundt behandlingen av slike saker.
Når folk spør hva innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug eller jeg måtte mene om en slik sak, er det avgjørende å poengtere én grunnleggende ting:
Verken statsminister eller statsråd skal uttale seg om enkeltsaker. Det kan oppfattes som om vi blander oss inn, noe som ikke skal skje.
Det er utlendingsmyndighetene, det vil si Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda – og eventuelt domstolene, som vurderer fakta i slike saker, det vil si om personen har snakket sant, og om det kan dokumenteres at han eller hun kommer fra et annet land enn oppgitt. Dette skal vurderes opp mot andre hensyn i loven, som også kan tale andre veien.
Det som er politikernes ansvar er å utmeisle lover og regler etatene skal følge. Og på dette feltet følges en lov som har ligget fast lenge – og under ulike regjeringer.
Jeg har tidligere vært statsråd med ansvar også for utlendingsfeltet. Selvsagt forstår jeg godt at enkeltsaker kan vekke reaksjoner, og jeg har stor respekt for folks følelser.
Samtidig er det gjerne slik at en sak som regel har flere sider enn det som kommer frem i pressen.
I en kommentarartikkel i Nordlys skriver Lasse Jangås at den aktuelle saken ”nærmer seg statlig rasisme”. Det antydes at avgjørelsen er tatt av regjeringen, og at Sylvi Listhaug ”kjører sitt eget løp”.
Det er rett og slett ikke riktig.
Loven UDI har forholdt seg til åpner for at statsborgerskapet kan tilbakekalles dersom vedtaket bygger på uriktige opplysninger. Dette kan være at søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene, eller et han eller hun har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
Hvis grunnlaget for å få opphold i Norge var feil, blir også alle tillatelser du får i ettertid, som bygger på denne avgjørelsen, feil.
Jeg ser at Nordlys også skriver at personen i denne saken er ”totalt ribbet for rettigheter”. Det stemmer heller ikke.
Den som får statsborgerskapet tilbakekalt har anledning til å få saken prøvd i Utlendingsnemnda og deretter i domstolene. De brede ankemulighetene viser klart at det er rikelig med mulighet til å få belyst alle sider i saken. Rettssikkerheten ivaretas.
Det er vesentlig at myndighetene har nødvendige hjemler for tilbakekall for å sikre at juks ikke belønnes.
Vi har de siste årene sett flere eksempler på grove saker. Siden 2012 har 135 personer fått tilbakekalt norsk statsborgerskap. UDI opplyste i desember 2016 at de for tiden vurderte å tilbakekalle statsborgerskap i cirka 500 saker.
Også I 2013 stod vi overfor en lignende sak som skapte bred interesse. Da ble en person som hadde hatt tilhold i Hedmark fratatt statsborgerskapet etter 11 år i Norge, til tross for at han var godt integrert. Den tidligere Ap-politikeren innrømmet å ha løyet og gitt falsk forklaring. På denne tiden var det Grete Faremo (Ap) som var justisminister og hadde ansvaret for asyl- og innvandringsfeltet. Mannen ble utvist fra Norge.
I stortingssesjonen 2004-2005 behandlet Stortinget dagens statsborgerskapslov. Det var en bred diskusjon av hvordan nettopp slike saker som vi står overfor nå skal håndteres. Et bredt flertall sluttet seg til det som også er dagens lovbestemmelser.
Stortinget avviste også å ha en foreldelsesfrist, da det dreier seg om saker der det er innvilget statsborgerskap hvor det aldri burde vært gjort.
Norge er bundet av flere internasjonale konvensjoner, og konklusjonen i Stortinget var tydelig og klar:
Statsborgerloven er i tråd med våre forpliktelser. Å tilbakekalle statsborgerskap som er innvilget på grunnlag av uriktige opplysninger strider ikke med konvensjonene.
Spørsmålene som nå preger kommentarartikler, nyhetssendinger og innlegg i sosiale medier ble godt og grundig belyst i arbeidet med loven – som altså var på plass lenge før Sylvi Listhaug ble statsråd.
Jeg er opptatt av at vi skal føre en asylpolitikk som gir trygghet og beskyttelse til dem som virkelig trenger det, og ikke belønner personer som farer med usannheter og lurer myndighetene for å sikre seg opphold.