Folkekirken i en ny tid – samlingspunkt og tradisjonsbærer
Ved årsskiftet skilte stat og kirke lag. Det er staten kirken er blitt skilt fra, ikke folket.
Det er heller ikke et skille fra historie og tradisjoner. For de blir med oss inn i en ny tid.
Like fullt var 1. januar 2017 en historisk begivenhet.
Og i år, hvor vi markerer at det er 500 år siden reformasjon – du husker kanskje noe fra en religionstime fra barneskolen om Martin Luther og tesene hans – så er 2017 et spesielt år i kirkelig sammenheng.
Man visker ikke ut et lands tradisjoner med noen lovendringer. Derfor er endringene i forholdet mellom kirke og stat resultatet av små og store steg gjennom nær 100 år, der kirken gradvis har fått mer selvstendighet og ansvar.
For oss som møter kirken ved livets store anledninger, i glede og sorg, er det ikke meningen at skillet skal merkes.
I dag har jeg vært på gudstjeneste i Nidarosdomen i anledning det første kirkemøtet etter delingen mellom stat og kirke.
Det er en egen ro over slike søndags formiddager.
Dagens gudstjeneste var en flott og høytidelig markering av en levende folkekirke som tåler forandring og nye oppgaver, og som samtidig tar vare på historien og tradisjonene.
For den norske kirke skal fortsatt være en folkekirke for det store flertall av nordmenn.
Vi kommer til å møte prester i alle lokalsamfunn som fortsatt skal være tilstede der vi er. Det diakonale arbeidet fortsetter, og trosopplæringen fortsetter som før.
Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse vil vi fortsatt ha. Og vi vil støtte opp om støtte Den norske kirke, både gjennom penger og lover.
Istedenfor at staten skal bestemme har Kirkemøtet overtatt mye av den myndigheten som staten hadde før. Det er nå det øverste organet i Den norske kirke.
Og selv om prestene ikke lengre er ansatt i staten, så blir arven og historien med oss inn i en ny tid.
Norge er blitt et mer fler-religiøst land og det er naturlig å støtte andre tros- og livssynssamfunnene på lik linje.
Mitt håp for Den norske kirke er det jeg også ønsker for alle trossamfunn:
En åpen og inkluderende kirke, der vi med våre ulike liv og erfaringer kan bli møtt og kjenne oss hjemme.
Ha en god søndag!
