Folkekirken i en ny tid – samlingspunkt og tradisjonsbærer

fullsizerender-26
En stemningsfull og fin start på dagen med flott gudstjeneste i Nidarosdomen.

Ved årsskiftet skilte stat og kirke lag. Det er staten kirken er blitt skilt fra, ikke folket.

Det er heller ikke et skille fra historie og tradisjoner. For de blir med oss inn i en ny tid.

Like fullt var 1. januar 2017 en historisk begivenhet.

Og i år, hvor vi markerer at det er 500 år siden reformasjon – du husker kanskje noe fra en religionstime fra barneskolen om Martin Luther og tesene hans – så er 2017 et spesielt år i kirkelig sammenheng.

Man visker ikke ut et lands tradisjoner med noen lovendringer. Derfor er endringene i forholdet mellom kirke og stat resultatet av små og store steg gjennom nær 100 år, der kirken gradvis har fått mer selvstendighet og ansvar.

For oss som møter kirken ved livets store anledninger, i glede og sorg, er det ikke meningen at skillet skal merkes.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i Nidarosdomen i anledning det første kirkemøtet etter delingen mellom stat og kirke.

Det er en egen ro over slike søndags formiddager.

Dagens gudstjeneste var en flott og høytidelig markering av en levende folkekirke som tåler forandring og nye oppgaver, og som samtidig tar vare på historien og tradisjonene.

For den norske kirke skal fortsatt være en folkekirke for det store flertall av nordmenn.

img_1011
Nidarosdomen er et mektig byggverk. Men selv om den ærverdige bygningen er gammel, er den norske folkekirken i stadig endring – for å tilpasse seg en ny tid.

Vi kommer til å møte prester i alle lokalsamfunn som fortsatt skal være tilstede der vi er. Det diakonale arbeidet fortsetter, og trosopplæringen fortsetter som før.

Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse vil vi fortsatt ha. Og vi vil støtte opp om støtte Den norske kirke, både gjennom penger og lover.

Istedenfor at staten skal bestemme har Kirkemøtet overtatt mye av den myndigheten som staten hadde før. Det er nå det øverste organet i Den norske kirke.

Og selv om prestene ikke lengre er ansatt i staten, så blir arven og historien med oss inn i en ny tid.

Norge er blitt et mer fler-religiøst land og det er naturlig å støtte andre tros- og livssynssamfunnene på lik linje.

Mitt håp for Den norske kirke er det jeg også ønsker for alle trossamfunn:

En åpen og inkluderende kirke, der vi med våre ulike liv og erfaringer kan bli møtt og kjenne oss hjemme.

Ha en god søndag!

Author: Erna Solberg

Statsminister i Norge og partileder i Høyre.

3 thoughts on “Folkekirken i en ny tid – samlingspunkt og tradisjonsbærer”

  1. To tusen gutter omskjæres i Norge hvert år. Inngrepet er smertefullt, og guttene får plager for livet. Norske myndigheter har besluttet at dette overgrepet mot guttebarn skal ivaretas av det offentlige. Bakgrunnen er gitt i 1.mosebok. I et sekulært samfunn er dette provoserende.

    I dagens Norge ser vi ofte eksempler på at samfunnet beveges i en ikkesekulær retning. Spesielt tar religionen Islam mer og mer plass.

    Staten bør ikke være religiøs eller ha religiøse preferanser. På samme måte bør stillinger og arbeidsplasser ikke tillates benyttet som prekestol, utstillingsvindu og reklameplass for eget livsyn og politisk overbevisning. Etter min mening bør det offentlige rom være for alle. Det må være mulig å gå på offentlige kontorer, butikker og kafeer uten å bli påtvunget religiøse eller politiske uttrykk og signaler fra betjeningen.

    Tro er en privat og personlig overbevisning. Den tilhører den enkelte og skal respekteres for nettopp dette. Vi er ulike og det er dette som er viktig å respektere. Barnekonvensjonene gir foreldrene veiledningsrett og -plikt. Det konvensjonene ikke sier noe om er plikten til å lære barna at det er delte meninger om religion og tro og at barnet selv må undersøke, lete og vurdere.

    I et sekulært samfunn er det naturlig at religiøse bevegelser står utenfor det offentlige og at staten behandler alle trossamfunn likt. Trossamfunn bør finansieres av medlemmene og ingen andre.

    Steinar Sørensen
    Stokmarknes (Medlem i Hadsel Høyre)

  2. Vatikanets Nidarosdome har ikke noe med Norge eller Amerika å gjøre.

  3. Sikkert gode greier, men som medlem av statskirken, er jeg nå medlem av Den Norske Kirke eller Folkekirken, eller er dette samme kirke?

Comments are closed.