Mer norsk mat og rekordhøy landbruksproduksjon – et løft for distriktene

Erna hilser på de lokale kuene

Norsk jordbruk har fått en opptur med denne regjeringen. Det har aldri vært større produksjon i landbruket i Norge – og i tillegg er omsetningen på lokalmat økt med nesten ti prosent det siste året.

Den siste dagen i august i 2013, like før valget, var det en bekymret Trygve Slagsvold Vedum som gikk ut i VG med en advarsel.

Skulle jeg vinne valget og de rødgrønne tape, ville det «være dramatisk for hele landbruksnæringen», spådde den daværende landbruksministeren.

«Uten tilskudd og tollvern vil fårikålsesongen bare være et minne. Det blir ingen norsk fårikål med Erna» la han til.

Slik har det ikke gått. Nordmenn nyter fortsatt sin fårikål.

Og ikke nok med det. Landbruket går attpåtil så det suser.

  • ØKT INNTEKT: Under denne regjeringen har bøndenes inntektsvekst vært vesentlig høyere enn for andre grupper. For perioden 2014 til 2017 prognoserer jordbruksavtalen med en vekst på nesten 20 prosent.
  • MER NORSK: Selvforsyningsgraden, som falt med forrige regjering fra 53 til 47 prosent, har med denne regjeringen gått opp 3 prosent, fra 47 til 50 prosent. Det kan også nevnes at andelen norske råvarer i kraftfôret har økt med 9 prosent fra 2014 til 2015.
  • LAVERE IMPORTBEHOV: Det har vært en økning i det grovfôrbaserte husdyrholdet, som for eksempel lammekjøtt, som for første gang på tiår ikke lenger har importbehov for å dekke markedet. Det kraftfôrbaserte husdyrholdet har også hatt en økning.
  • ØKT TOTAL PRODUKSJON: Jordbruksproduksjonen i Norge er mangfoldig, og plante- og husdyrproduksjonene hadde en verdi på 31,7 milliarder kroner i 2015. Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt med 2,8 prosent.
  • MER REINKJØTT: Reindriften er også en del av jordbruket, og det ble i høst slaktet langt flere rein enn tidligere år. Samtidig er gjennomsnittsvektene gått opp både på voksne dyr og kalver. Økt slakting og økte vekter har bidratt til at tilgangen på norsk reinsdyrkjøtt er større enn på lenge.
  • FÆRRE NEDLEGGELSER: Regjeringen har gitt bøndene handlingsrom til å utvikle gårdene sine og styrket grunnlaget for økt produksjon. Reduksjonen i tallet på bruk flater ut. Under forrige regjering ble det lagt ned cirka 1000 bruk per år, med denne regjeringen er tallet cirka 800. Investeringsnivået er høyt og ifølge NIBIOs driftsgranskinger for 2015 var nettoinvesteringene høyest på Vestlandet. Tallet på konkurser har alltid vært lavt i jordbruket – nå er det rekordlavt.

Det er mye optimisme blant bøndene. En undersøkelse fra Trøndelag Forskning og Utvikling viser at melkebøndene var mer fornøyde i 2016 enn i 2011, og at færre angrer på yrkesvalget.

Over 40 prosent ønsker dessuten å øke melkeproduksjonen på bruket sitt i løpet av det nærmeste tiåret.

«Den største utfordringen i 2011 var økonomi. I dag oppgir melkebøndene derimot at det er tilgang på melkekvoter og leiejord som hindrer økt produksjon», sier Gunnar Nossum, seniorrådgiver ved Trøndelag Forskning og Utvikling, til eget nettsted.

Det tyder på optimisme – og det er jeg glad for!

Les mer: Høyre løfter Distrikts-Norge – levende lokalsamfunn over hele landet

Den unike norske naturen og høy kvalitet i arbeidet i jordbruket gir oss store muligheter også fremover. I tillegg er norske bønder langt framme med å ta i bruk ny teknologi.

Mer enn en tredel av kyrne blir melket med robot, noe som gjør oss verdensledende. Innovasjonsviljen til norske bønder gir mer presisjonsjordbruk, god plantehelse og friske produksjonsdyr.

Norge er i tillegg ett av landene i verden som bruker minst antibiotika i produksjonen av mat. Forbrukere i Norge kan være sikre på at maten som blir produsert i Norge er sunn og trygg mat.

En skikkelig dyrevenn: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: LMD
En skikkelig dyrevenn: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: LMD

Jordbruksmeldingen Jon Georg Dale la frem før jul viderefører alle de sentrale virkemidlene for at den positive trenden skal kunne fortsette.

Tittelen er «Auka produksjon, betra effektivitet og styrka konkurransekraft» og målet er en effektiv næring som leverer det forbrukerne etterspør, og som kan hevde seg i den økende konkurransen – også internasjonalt.

Regjeringen har også lagt frem reiselivsstrategien «Opplevingar for einkvar smak, strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar». Her målretter vi politikken for reiselivet basert på ressursene i landbruket og reindriften.

Les mer: Slik skal mat og genuine opplevelser gjøre Norge til en reiselivsvinner

Velferdsstaten Norge er bygd opp på de rike naturressursene vi har – ressurser som løfter lokalsamfunnene våre. Det er viktig å legge til rette for verdiskapning, private initiativ og gründervirksomhet i Distrikts-Norge for at vi skal kunne opprettholde bosettingen.

Med vår ja-politikk er det klare målet å ta hele landet i bruk.