Pasientens helsetjeneste
For fire år siden gikk Høyre til valg på nye ideer og bedre løsninger. Blant annet fordi vi mener at ethvert problem ikke kan løses med å bruke mer penger, det krever endring i måten vi gjør ting på. Fremover blir det tankesettet enda viktigere.
Høyre lovet å redusere helsekøen og ventetiden, samt å gjøre kreftbehandlingen bedre. Vi mente at det var mulig å få mer velferd ut av hver krone. Det hadde vi rett i. For helsekøen er kortere, ventetiden er redusert og kreftbehandlingen er bedre enn for fire år siden.
Utgangspunktet for Høyres politikk er hensynet til og omsorgen for enkeltmennesket. Derfor vil vi skape pasientens helsetjeneste. Det betyr at hvis du er pasient, så skal du være trygg på at ingen beslutninger om deg, tas uten deg.
Vi har kommet et godt stykke på vei, men jobben lar seg ikke gjøre på fire år. Vi trenger fire nye år – minst – for å få på plass pasientens helsetjeneste. Det vil være nødvendig å bruke mer penger på helse. Men hvis mer penger er det eneste virkemiddelet man har, vil man ikke få til de nødvendige endringene. Vi må satse mer på kunnskap, åpenhet, tilgjengelighet, nye løsninger og behandlinger, teknologi – og vi må lære av feil.
Derfor vil vi integrere pasientsikkerhet og HMS-arbeid enda tettere i sykehusenes rapporteringsplikt. Risen bak speilet er at dersom sykehusene ikke rapporterer fullverdige tall, får de heller ikke fullfinansiert behandlingen. Vi vil også etablere en undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helsetjenesten. Loven er vedtatt, pengene for at det trer i kraft kommer i neste periode.
De som har de beste perspektivene på hvordan det er å være pasient og pårørende, er pasienter og pårørende selv. Pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner må involveres i utviklingen av pasientens helsetjeneste. Derfor vil vi styrke disse økonomisk, slik at de får bedre mulighet til å delta i utviklingen av helsetjenesten, at de kan utdanne flere likepersoner og ansette flere erfaringskonsulenter i helsetjenesten.
Pakkeforløpene for kreft er en suksess. Derfor vil vi utvide ordningen til å gjelde rus og psykisk helse, samt helt nye pakkeforløp for utmattelsessykdommer, smerte-, muskel- og skjelettlidelser. Til sammen betyr dette at flere hundre tusen pasienter vil få en bedre behandling enn i dag.
Fordi vi skal se hele mennesket i pasientens helsetjeneste, så må vi ikke miste dem av syne etter at de har forlatt sykehusene. Derfor vil vi også innføre «pakkeforløp hjem», i første omgang for kreftpasienter for å høste erfaringer. Kreft rammer titusenvis av mennesker hvert år. Selv om vi takket være medisinske fremskritt redder langt flere liv enn før, så må mange leve med fysiske og psykiske ettervirkninger. Vi vil ha et koordinert oppfølgingstilbud hvor vi ser hele mennesket i deres individuelle livssituasjon. Sykehus, kommune og Nav må samarbeide – sammen med pasienten og pårørende skal medisinske behov, rehabiliteringsbehov, psykososiale behov og støttebehov avklares før et tilbud etableres.
Enkeltmennesket er utgangspunktet for vår helsepolitikk, derfor vil vi styrke rettighetene til den enkelte til å velge selv i helsetjenesten. Høyre vil utvide fritt behandlingsvalg gjennom å godkjenne flere behandlingsinstitusjoner og behandlinger. Det er viktig fordi det er mange gode private tilbud som ellers vil være forbeholdt dem med god råd. Det er usosialt og urettferdig. Derfor er det rart at Arbeiderpartiet har lovet å reversere fritt behandlingsvalg som noe av de første de gjør, dersom det blir regjeringsskifte.
Pasientens helsetjeneste skal være til for alle pasientene. Altfor lenge ble pasienter som slet med rus og psykiatri nedprioritert. Det har vi endret på, ved å gjeninnføre «den gylne regel» som Arbeiderpartiet i sin tid fjernet. Regelen sier at sykehusenes bevilgninger til rus og psykiatri skal vokse mer enn til somatikk. Nå trapper vi opp innsatsen ytterligere, og vil de neste årene bruke nesten en halv mrd mer i året på rusfeltet. Neste år vil vi også legge frem en plan for hvordan innsatsen for barn og unges psykiske helse kan trappes opp. En strategi for psykisk helse vil presenteres i løpet av august.
Noen partier mener økt pengebruk gjennom økte skatter og avgifter er den viktigste målestokken på politikk, ikke resultater. De har mer penger, men det er også alt de har. Norge trenger politikere som kan tenke mer kreativt enn som så.
