Bærekraftig velferdssamfunn

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 21.10.17

Enten gjør vi små skritt for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn nå, eller så vil det tvinge seg frem dramatiske kutt som smerter.

 I 2030 skal Norge ha innfridd våre forpliktelser i Paris-avtalen, vi skal ta vare på flere eldre og budsjettene skal gjøres opp med en mindre andel oljepenger enn i dag. Den teknologiske utviklingen vil gi oss et arbeidsmarked som det er en fare for at flere havner utenfor.

Det er en konservativ dyd å forandre for å bevare. Hvis vi vil bevare Norge som verdens beste velferdssamfunn, er vi nødt til å stille oss selv spørsmålet om hvilke endringer som må gjøres for å møte utfordringene vi vet at kommer.

 Derfor vil den overordnede oppgaven for regjeringen de neste fire årene vil være å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Det var budskapet både i trontalen som ble lest av kongen ifb med Stortingets konstituering, og i statsbudsjettet for 2018 som ble lagt frem forrige uke.

Bærekraft i velferdsordningene, økonomien, klima- og integreringspolitikken er avgjørende for at Norge fortsatt skal være et godt – ja, la oss like gjerne si verdens beste – land å bo i.

Det er neppe noen stor politisk uenighet om at vi må skape et bærekraftig velferdssamfunn. Men når det kommer til konkrete politiske løsninger er det uten tvil helt reelle politiske forskjeller. F.eks skatte- og avgiftsnivå, effektivisering og modernisering for å få mer kvalitet og velferd ut av hver skattekrone, samt synet på arbeidslinja; om det alltid skal lønne seg å jobbe eller ei – og om det skal stilles krav til aktivitet og oppmøte for unge.

I årene som kommer vil utgiftssiden på statsbudsjettet øke blant annet som følge av at vi blir flere eldre, at det er nødvendig å styrke forsvaret og ruste opp infrastrukturen. Stadig økende skatter er ingen bærekraftig løsning for velferdssamfunnet. Hvis vi hvert år skal gripe til skatteøkning for å finansiere disse, eller andre satsinger i budsjettet, så vil vi raskt oppleve at skatte- og avgiftsnivået ender med å hemme den økonomiske veksten, hvilket fører til lavere jobbskaping. Forsøket på å hente inntekter til å finansiere velferden vil i praksis føre til lavere inntekter fra folks arbeid, og større utgifter til ordninger for de som ikke er i arbeid. Det er det motsatte av bærekraft, og betyr at det på et eller annet tidspunkt vil tvinge seg frem store kutt for å oppnå balanse.

Det gode alternativet er å legge til rette for flere jobber, slik at vi får flere i jobb og gjør det mulig at flere står lenger i jobb. Derfor foreslår vi i budsjettet for 2018 endringer i skatte- og stønadssystemet som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og å skape arbeidsplasser. At vi i årene fremover lykkes med å øke sysselsettingsandelen er avgjørende for å øke statens inntekter og redusere utgiftene. Særlig må innsatsen for å redusere andelen unge utenfor jobb og utdanning styrkes. Det er avgjørende ikke bare av hensyn til fellesskapet, men også fordi det er avgjørende for den enkelte. Flere i arbeid vil også sikre at vi fortsatt har små forskjeller i samfunnet. Et viktig grep for å få flere i arbeid er å kvalifisere flere til jobbene. Kunnskap har alltid vært viktig for Høyre, i årene fremover blir det enda viktigere.

Vi trapper opp tidlig innsats i neste års budsjett. Jo flere barn som får et best mulig utgangspunkt tidlig i livet, jo flere vil stå på egne ben som voksne. Mitt utgangspunkt er  at vi aldri skal gi opp mennesker. Å stille krav er å bry seg, og å ha tro på folk.  Derfor vil vi stille krav om oppmøte i videregående skole. Vi vil stille krav om aktivitet for unge sosialhjelpsmottakere. Jeg har møtt mange ungdommer som sier at de i utgangspunktet ikke var så glade for å bli stilt krav til, men som i ettertid er veldig glade for at det ble stilt krav. Det er også viktig at vi satser mer på de ordningene som viser seg å være mest vellykket for å trekke mennesker inn i arbeidslivet.

Fordi presset på de tilgjengelige ressursene blir større fremover, er effektivisering og modernisering avgjørende. Både fordi det skaper et større økonomisk handlingsrom enn vi får uten, og fordi det kan gi oss bedre velferdstjenester gjennom nye ideer og bedre løsninger. Regjeringen opprettholder i budsjettet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, vi støtter IKT-prosjekter som forenkler folks hverdag og forsterker ordninger som vi vet er effektive for å få flere tilbake i arbeid. Kommunereformen skal fortsette. Den første jernbanestrekningen ble nylig konkurranseutsatt, og vi vil sette nye ut på anbud.

2030 kan høres ut som det er lenge til. De elevene som i høst begynte på skolen går ut av videregående da. Alle vi som er foreldre og ser hvor raskt årene går, vet at tiden er kortere enn man tror.

 

 

 

 

6 Replies to “Bærekraftig velferdssamfunn”

  1. Faktum er at en stadig mindre andel av mennesker i yrkesaktiv alder er i jobb.

    Den såkalte sysselsettingsprosenten har falt med fire prosent de siste årene. At arbeidsledigheten går ned skyldes i stor grad at de ikke lenger regnes som en del av arbeidsstyrken. Dette er den skjulte ledigheten.

    Det siste tiåret har sysselsettingsraten for menn med kun grunnskole, i alderen 25 til 29 år, falt fra 79 til 66 prosent. Nesten 100 000 unge under 30 år har verken arbeid eller studieplass. Andelen trygdede stiger.
    Denne utviklingen skjer samtidig med at mennesker over 50 år anses som lite attraktive i arbeidslivet.

    Selskaper med virsomhet i Norge har ousourset sin kundeservice til land som Spania, Hellas, Portugal og Sør Afrika, mens andre store selskaper har outsourset sin IT-viksomhet til India, Ukraina, Polen etc.

    Om denne utviklingen forsetter, så vil det ikke være mulig å opprettholde dagens velferdsystem, da det er alt for få som sørger for skatter- og avgifter for å finansiere velferden.

    Spørsmålet er hvordan regjeringen vil snu utviklingen, all den tid globalismen får stadig større utbredelse og EU er på randen av kollaps ?

  2. Verdens beste velferdssamfunn er ikke et land men en verden uten nasjoner, uten penger, uten eierskap og uten konkurranse…

    Tenk på all den tiden vi bruker på å telle penger, konkurrere med andre, gi anbud, grafse til oss penger og eiendom, betale, stå i kø for å betale, spille bort penger, militæret, tollvesenet…ja, listen er nesten uendelig…

    Tenk også på nasjoner som kriger mot andre nasjoner. Det vil jo fortsette hvis vi prøver å la landegrensene bestå. Ville vi ha opplevd krangelen mellom USA og Nord-Korea hvis den kjære planeten vår ikke var delt opp i nasjoner?

    Verden er i dag polarisert. Det er vår jobb å smelte nasjoner og mennesker sammen til en global enhet.

    Hvordan vi gjør det, er vår store utfordring. Men en ting er sikkert, en verden uten stress vil holde sykehusene nesten tomme.

  3. Stadig flere eldre? Hva med innvandringen? Dette sies det ingen ting om 🙁 Denne politiske korrektheten er vi så ganske lei av. Erna. Du vant valget denne gangen….

  4. Skuffet over at erkjennelsen av nødvendigheten av å effektivisere ikke ser ut til å gjelde det offentlig i nødvendig grad. Digitaliseringen må ha ført til forenklede arbeidsrutiner i det offentlige også, og bare digital bearbeiding av selangivelsene må ha ført til mindre arbeid for denne etaten. Dette reflekteres i skuffende grad i utviklingen av antall offentlig ansatte. Her må mye gjøres for å skape en bærekraftig utvikling av utgifter til offentlig forvaltning. Forventer forbedring og redusert antall ansatte her.

  5. Utsnitt fra “Ghostwriter”: “Bærekraftig”???
    Nordmenn diskrimineres og behandles som mindreverdige av den norske staten og spesielt behandles voldtatte norske kvinner dårlig av det norske rettsvesenet. Deres liv og velferd er liksom ikke så meget verdt i det norske rettsvesenets øyne? Mange nordmenn – særlig kvinner – sliter med problemer etter trakassering, voldtekter, fornedringer. En 14-åring i Trondheim tok sitt eget liv etter gjengvoldtekt. Dette har du, Erna, hovedansvaret for. Tenk på det og gjør noe med det!

Comments are closed.