Kamp mot plast i havet

I Norge lever vi ved og med havet. I utallige generasjoner var havet vårt viktigste matfat, vår viktigste transportåre og ikke minst vår viktigste arbeidsplass.

Men selv om havet kan føles uendelig stort, så er det også sårbart. For havet er i ferd med å bli menneskehetens største søppelplass. Hvert år dumpes åtte millioner tonn plast ut i havet. Det er som om en søppelbil lastet stappfull av plast dumper hele lasten ut i havet – hvert minutt, hele døgnet, hele året. Og om vi fortsetter som nå, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Konsekvensene er skremmende. Ett eksempel er den utsultede og syke hvalen som ble funnet døende i vannkanten på Sotra utenfor Bergen. I magen hadde den 30 plastposer, sjokoladepapir og annet plastsøppel. Men også i resten av verden ser vi at mer og mer fisk er fulle av plast. Et annet skrekkeksempel er videoen av et gigantisk «hav av plastikk» i Karibien.

Dette er en gigantisk, global utfordring som vi ikke har annet valg enn å løse. For en Regjering som har løftet Hav og havnæringer som en av våre viktigste satsinger fremover er det helt avgjørende. Vi får ikke realisert den rekken av jobber og nye bedrifter vi ser for oss uten at vi løser plastforurensningen av havene.

Heldigvis, er arbeidet i gang.

For å løse problemet, så må vi tenke både lokalt og globalt.

Lokalt her i Norge er vi egentlig ganske flinke til å ikke kaste plastsøppel i havet. Men noe plast havner i havet likevel. Ett eksempel er alle småbåtvrakene som ligger langs hele kysten vår, og som sakte brytes ned til små plastbiter. Nå har vi startet en helt ny ordning der man får 1000 kr for å levere inn slike på godkjente mottakssteder, og bare i oktober ble 1000 slike båtvrak levert inn.

Det er mange andre eksempler:

• Miljødirektoratet gir penger til f.eks. idrettslag og andre foreninger som vil rydde opp på strendene våre. Budsjettet til dette har firedoblet seg fra 2016-2017 til 60 millioner kroner.
• Organisasjonen Hold Norge Rent, som har en sentral rolle i å koordinere det frivillige ryddearbeidet på strendene våre, fikk i år en million kroner i økt støtte. I fjor deltok over 18000 personer i Hold Norge Rents landsomfattende ryddekampanje, og i nesten 900 kilometer strandlinje ble ryddet.
• Fishing for Litter er et prosjekt der fiskere som får søppel i garnet når de fisker, kan levere dette søppelet gratis i havner. Gjennom dette prosjektet ble det i 2016 levert inn 48 tonn avfall.
• Vi bevilget 27 nye millioner til byggingen av et oljevernsenter i Lofoten/Vesterålen, som vil få en sentral rolle i oppryddingsarbeid i nord.
• Vi vil også opprette en egen tilskuddsordning for kommuner som vil gjennomføre tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast.
• I tillegg: etter planen vil varehandelen i Norge fra nyttår betale inn 50 øre per plastpose som selges i Norge til et miljøfond. Til sammen blir det omtrent 400 millioner kroner til fondet, som bl.a. skal brukes til opprydningstiltak, og til forskning på mer miljøvennlig plast.

Men for å virkelig ta grep om utfordringen med plast i havet, så må vi også jobbe internasjonalt, fordi mye av plasten som skyller på land i Norge kommer fra andre land – fra så langt borte som Asia og Afrika. Og i tråd med at vi har sagt at hav og bærekraft skal være en av våre viktigste utenrikspolitiske satsinger så er vi i gang.

• Norge har lansert et eget bistandsprogram mot marin forurensning og mikroplast på 150 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til opprydning, men det viktigste er at det skal brukes til å forbedre søppelhåndtering i land som virkelig bidrar med store mengder plastforsøpling.
• Vi har også gitt ti mill. kroner til FNs miljøprogram, og deres arbeid mot marin forsøpling, og 5 mill. kr til Verdensbankens arbeid mot plastforurensning i Indonesia – der mye av plastsøppelet i havet kommer fra.
• Så jobber vi med å sette plastforsøpling høyt på agendaen både i FN, i EU, i Nordisk ministerråd og i en lang rekke andre viktige internasjonale organisasjoner.

Arbeidet mot plastforsøpling i havet er nå i gang for alvor. Men det vil ta tid, og det vil koste. Men det er også et arbeid der vi alle kan bidra, og det trenger ikke å være vanskelig.

• Det handler om å ikke kaste plast i naturen.
• Ser du en plastbit når du er ute på tur, så putt den i lomma og kast den i en søppelkasse.
• Eller du kan gjøre som Sindre og meg, og bli med på den store strandryddedagen, som arrangeres hver vår.

Det håper jeg du blir med på!