Kampen for et trygt arbeidsliv
Jeg vil ha et trygt og ryddig arbeidsliv, med plass til alle. Når arbeidslivskriminaliteten blir mer internasjonal, må de europeiske landene samarbeide tettere for å stoppe de useriøse aktørene.
De fleste av oss har det trygt og godt på jobb. Men ikke alle. Noen jobber uten sikkerhetsutstyr, blir snytt for lønn og rett til sykepenger og bor kummerlig. Ofte er det sårbare mennesker uten jobb, familie eller et sted å bo, som blir oppsøkt av kriminelle miljøer med løfte om gull og grønne skoger. Og det er nettopp det det er – tomme løfter som aldri blir innfridd.
Arbeidslivskriminalitet undergraver verdier vi setter høyt. De kriminelle aktørene er en destruktiv kraft. De utnytter sårbare mennesker, seriøse bedrifter taper oppdrag – og samfunnet mister inntekter som kunne vært brukt på skole, helse og velferd.
Arbeidslivskriminalitet kan dreie seg om alt fra skatte- og avgiftssvindel, korrupsjon, konkurskriminalitet, hvitvasking, valutasmugling og menneskehandel; til trygdesvindel, bruk av falsk identitet, brudd på lønns- og arbeidsvilkår og bruk av ulovlig arbeidskraft. Erfaringen er at denne typen kriminalitet er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene berører ulike nasjonale myndigheter, og har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om kriminelle nettverk med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land, og som dermed blir vanskelige å oppdage for nasjonale kontrollmyndigheter. Kampen mot kriminelle aktører i arbeidslivet er derfor en felles utfordring, som går på tvers av sektorer og landegrenser. For å bekjempe uvesenetmå vi lage regler som står seg i møte med den nye virkeligheten.
Fredag deltok jeg på det europeiske toppmøtet «Social Summit for Fair Jobs and Growth» i Gøteborg, et møte som kom i stand etter initiativ fra EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og den svenske statsministeren Stefan Löfven. Det er positivt at EU-landene er opptatt av hvordan vi kan sikre bedre arbeidsvilkår for arbeidstakere i Europa. I forkant av møtet sendte Norge en rapport med våre innspill til hvordan innsatsen mot arbeidslivskriminalitet kan styrkes. For selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi avhengige av et nært samarbeid med alle medlemslandene for å løse felles utfordringer.
Norge har gode erfaringer med internasjonalt samarbeid på dette feltet. Vi deltar aktivt i den nye europeiske plattformen mot svart arbeid, og det norske arbeidstilsynet inngår i disse dager samarbeidsavtaler med arbeidstilsynene i Litauen, Polen, Bulgaria og Romania. Det skal gjennomføres felles tilsyn og utveksling av inspektører mellom landene. Vi ønsker å lære av hverandre, og å bli bedre til å utveksle informasjon..
Et styrket samarbeid mellom offentlige kontrolletater er en av hovedpilarene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet jobber nå tettere og langt mer koordinert enn tidligere, i syv samlokaliserte sentre rundt om i landet. Tallene viser at strategien gir resultater; på landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3 200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 94 kriminelle aktører er stoppet og flere kriminelle er sendt ut av landet. Et av forslagene jeg legger frem for EU-landene er å vurdere om det også på europeisk nivå kan være hensiktsmessig med en samlet, felles strategi mot arbeidslivskriminalitet. Eksempler på andre områder vi tror egner seg godt for et tettere, europeisk samarbeid inkluderer økt samhandling mellom landenes kontroll- og tilsynsmyndigheter, mer og bedre informasjonsdeling, felles informasjonstiltak og ikke minst strengere ID-kontroll av grensekryssende arbeidstakere. Bruk av falske ID-dokumenter er både en sikkerhetsrisiko og en kilde til arbeidslivskriminalitet og menneskehandel. Derfor er det viktig å sikre at personer kun kan opptre med én identitet innenfor Europa.
Norge ønsker å invitere et annet europeisk land til å delta i et pilotprosjekt om operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet, der myndigheter som politi, skatt, trygd og arbeidstilsyn deltar. Ved at kontrollmyndighetene i ett land deltar i et praktisk samarbeid med tilsvarende myndigheter i et annet land, kan vi samarbeide om kontroller, utveksle inspektører, dele erfaringer med hverandre og ikke minst utarbeide felles informasjonstiltak. Slik kan vi bekjempe de kriminelle aktørene på tvers av landegrenser.
