Ja til lekser

Det er mye debatt om vi skal ha lekser eller ikke nå. Jeg har sympati med at mange kan oppleve lekser som frustrerende, uten at det betyr jeg er enig i konklusjonen om at de bør fjernes.

Jeg mener i hvert fall at det er bedre grunner til å ha lekser, enn det er for å kutte dem ut.

For det første: Lekser er et pedagogisk verktøy. Det er opp til den enkelte kommune/skole/lærer å gi lekser. Lekser er ikke lovpålagt. Men når de aller fleste velger å gi det, så er det også et uttrykk for at lærerne og skolene selv mener lekser er et nyttig verktøy for barnas læring. Å frata dem dette verktøyet, syns jeg er et uttrykk for mistillit til en hel yrkesgruppe. Jeg har tillit til at lærerne tar i bruk de pedagogiske verktøyene de mener er viktig og riktig for at elevene lærer det de skal på skolen.

For det andre: Lekser betyr repetisjon og mengdetrening, som gir økt læring. Det vet vi virker. Barn skal ikke lære noe nytt av leksene, de skal øve på ting de allerede har lært på skolen.

For det tredje: Lekser gir foreldre innsikt i barnas mestring og progresjon. Lærerne kan og bør melde tilbake på leksene som leveres, hva som er bra og hva det eventuelt må jobbes mer med. Det er en viktig dialog mellom skole og hjem. Uten den risikerer vi at foreldrenes innsikt i barnas kunnskapsutvikling og støttebehov nærmest reduseres til å bli et tema på halvårlige foreldresamtaler.

For det fjerde: Lekser gir gode arbeidsvaner. Det lærer elevene hvordan de best på egenhånd kan tilegne seg kunnskap. En gjennomgang av forskning fra 2006 sier oss at lekser utvikler elevenes arbeidsvaner, disiplin og evne til selvstendig problemløsning. Jeg mener det er viktig at vi helt fra skolestart gir elevene de verktøyene de trenger for å tenke selvstendig, jobbe selvstendig og kunne selv finne frem til hva som gode kilder og hva som er feilaktige kilder.

Jeg forstår at lekser at kan være frustrerende for både barn og voksne. Hvis både barn og forelder er slitne og leksene vanskelige, så oppstår det lett konflikter. Det tror jeg de fleste av oss har opplevd, enten som barn eller forelder. Hvor mye lekser den enkelte skole gir varier. Det er viktig at leksene må ha et omfang og innhold som ikke trøtter ut elevene. Hvis foreldrene opplever det ikke er tilfelle, så må de prate med lærerne eller skolen. Samtidig må det være lov å si at alt her i livet er ikke lett. Skolens oppgave er ikke å ta bort det som er vanskelig, men å hjelpe til å gjøre det overkommelig. Da skal heller barna få hjelp til å forstå det de syns er krevende. Skolen skal være en arena for mestring, ikke nederlag.

Foreldres holdninger til lekser påvirker barnas holdninger. Hvis foreldrene gir uttrykk for at lekser er noe unødvendig herk, så vil barna mene det samme. Leksene blir ikke en bedre opplevelse for noen av det.

6 Replies to “Ja til lekser”

  1. Takk for at du engasjerer deg i forhold til lekser. Det er et meget interessant tema i forhold til undervisning og læring. Du skriver også at skolen skal være en arena for mestring, ikke for nederlag. Etter snart førti år i skolen har jeg dessverre opplevd at lekser stadig blir en større belastning i forhold til elevenes motivasjon, kanskje særlig hos elever som lever i delte hjem. Bøker blir glemt hos den ene, og den andre har et helt ulikt syn på hvordan treningen skal foregå. Dessuten er ungenes aktivitetstilbud blitt så krevende at leksene blir mer og mer et onde enn en treningsøkt. Så jeg må dessverre si meg uenig med deg. Lekser er ikke noe for barn flest!

    1. Som pappa til en på 8 er jeg glad for og fan av lekser. I hovedsak av to grunner; det er repetisjon som for bedre læring og fordi jeg som pappa får et innblikk i guttungens nivå og utvikling – og uten disse leksene måtte jeg tatt lærerens ord for gitt. Noe jeg ikke er villig til.

      Føler ikke det store spørsmålet om skolen i morgen er med eller uten lekser men hvordan ivareta individet. Noen tar dette med lekser bedre enn andre, og noen har bedre miljø for lekser hjemme enn andre. I mitt hus har lekser vært litt morsom konkurranse og lek – og vi har gjort det til en positiv greie man må prioritere og sette av tid til alle sammen. Dette fungerer for oss, andre må sikkert gjøre andre ting. Noen barn har sikkert ikke godt av lekser heller

      Men når jeg tar denne diskusjonen i det private så sitter jeg litt for ofte igjen med følelsen av at folk ikke har tid til lekser.. uten at de har veldig gode svar på hva det er som tar opp tiden etter jobben og skolen er over. og da spør jeg meg hvordan prioriteringer folk gjør.. det stemmer sikkert av og til, en sjelden gang.. men hver dag..? Er det så vanskelig altså? Hva er det som er så mye mye viktigere enn barns utvikling?

      Kanskje legger vi foreldre for mye ansvar på skolen og lærerne? Jeg vet ikke? Jeg har aldri hatt problemer med å følge opp min unge, og han syntes ikke lekser er noe negativt heller. Og jeg ser det hjelper! Det sitter bedre med disse repetisjonene.

  2. My personal belief is that parents should accept primary responsibility for their children’s education, even though teachers do the great majority of the teaching. Parents must stay engaged in what their children are learning and how well they are progressing. Homework is an excellent way for parents and teachers to have a shared understanding of how the child is doing. When parents are not engaged in the education process and their child is not doing well at school, they often blame the teacher because they do not have a first-hand understanding of the child’s challenges.

    When parents are involved in their child’s education (even when they are tired), it sends a strong message to the child that education must be a priority and that it sets a foundation of success for the rest of their lives.

    When our children were young, my wife and I certainly had our share of unpleasant experiences with homework. However, in the long run I believe those efforts have paid great dividends for us and our children.

    As the prime minister stated, ending a valuable practice only because it is challenging and difficult is not the right approach. A child’s education, including homework, is well worth the effort.

    Min personlige tro er at foreldre skal akseptere det primære ansvaret for deres barns utdanning, selv om lærerne gjør det store flertallet av undervisningen. Foreldre må holde seg engasjert i hva barna lærer og hvor godt de utvikler seg. Hjemmearbeid er en utmerket måte for foreldre og lærere å ha en felles forståelse av hvordan barnet gjør. Når foreldrene ikke er engasjert i utdanningsprosessen og at deres barn ikke har det bra på skolen, skyldes de ofte læreren fordi de ikke har en førstehånds forståelse av barnets utfordringer.

    Når foreldrene er involvert i sitt barns utdanning (selv når de er trette), sender det et sterkt budskap til barnet om at utdanning må være en prioritet, og at den gir grunnlag for suksess for resten av livet.

    Da barna våre var unge, hadde min kone og jeg sikkert vår andel av ubehagelige opplevelser med lekser. Imidlertid tror jeg på lang sikt at disse anstrengelsene har gitt stor utbytte for oss og våre barn.

    Som statsministeren sa, slutter en verdifull praksis bare fordi det er utfordrende og vanskelig, ikke er den rette tilnærmingen. Et barns utdanning, inkludert lekser, er vel verdt innsatsen.

  3. Noe som stadig stiger opp for meg som et nytt viktig tema ifm lekser, særlig når vi nå er mange ulike fagfolk som begynner snakke opp i debatten, er dette: Lekser er ikke læreres domene! Alt hva angår våre barns trivsel, psykiske helse, fremtid og livskvalitet er hele samfunnets ansvar. I denne teksten baserer Erna seg på mange premisser som ikke stemmer (jeg har ikke tenkt å begynne med forskningen hun referer til…), blant annet
    1) At valget om lekser er tatt av skole og lærere, og
    2) Siden lærere og fagfolk i skole tar denne bedømmelsen, må den være en god avgjørelse.
    Angående første punkt: Såvidt jeg forstår er det lite snakk om poenget ved lekser i studiet, og de færreste i skole syntes oppdatert på forskning. Vi vet dermed ikke om avgjørelsen er tatt basert på faglighet, eller “business as usual”. Det er minst like sannsynlig at valget om lekser ikke har blitt tatt basert på faglige vurderinger og grundig analyse av for og imot, og dermed er det mer systemer og selvfølgeligheter som opprettholder enn faglighet.
    Angående andre punkt: Hvis det likevel er slik at avgjørelsen om lekser skyldes mer læreres faglige vurdering ikke system/selvfølgeliggjøring, hvorfor skal læreryrket være den som avgjør barns beste? Læreres domene er pedagogikk, og deres hovedanliggende er oppnåelse av læringsmål slik skolen nå er utformet. Om lærere skulle få skikkelig gode grunner for å si at lekser har effekt på læring (disse finnes ikke, så hypotetisk sett altså), har samfunnet ikke interesse av faktorer som psykisk helse, trivsel, fysisk helse, livskvalitet osv osv? Vi er mange fagfolk, både lærere og andre, som samler oss nå om å si ifra at det er på tide å gjøre en helhetlig vurdering. Det handler om å se hele barnet, ikke bare læringsutbytte og arbeidsvaner.

  4. Jeg er både alenemor og spesialpedagog, samt at jeg jobber med barn/ungdom med psykiske lidelser. Både som privatperson og fagfolk har jeg fått se baksiden av leksepress hjemme. Jeg satt ikke med dårlige holdninger ang. lekser og prøvde mitt beste å motivere sønnen til leksearbeid. Kjære Erna, har du satt ved siden av en 6-åring kveld inn og ut i flere timer for å få gjennomført lekser? Jeg har og i mange år pga at det var min foreldreoppgave. Fint om noen har hyggelige læringsstunder hjemme, men det må være frivillig. Uten indre motivasjon finnes det ingen læringsutbytte. Sønnen min fikk alvorlige konsekvenser pga lekser og andre livshendelser. Ja, fordi livet kaster også andre utfordringer ens vei, ikke bare dårlige skoleerfaringer.. Summa summarum, jeg satt plutselig med en suicidal 12-åring. Han er heldigvis ikke det lenger, men det har jeg ikke skolen å takke for. Bit for bit har skolen ødelagt en i utgangspunktet smarte unges læringpotensial. Han er i risikosone for drop-out i en tilrettelagt linje. (Vgs) Oppi alt er det et mirakel at jeg er og fungerer i arbeidslivet. Jeg kunne allerede vært et økonomisk byrde for samfunnet pga utmattelse. Kanskje jeg blir det, fordi jeg er fryktelig sliten. Og hvem vet, hva som skjer med sønnen min..? Tiden viser, men skattebetalerne må ta regninga for oss begge i så fall.

    Usnsett, etter skole har barna behov for hvile og lek, man lærer mye gjennom egen utforsking i lek og fysisk utfoldelse, bruke sin egen kreativitet osv. Foreldre har også lyst til å ha kvalitetstid med barna eller hverandre etter arbeidsdager, handleturer, middagslaging, oppvask, klesvask, hobbyoppfølging og div. plikter. Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg håper mine få nevnte erfaringer er en liten vekker for deg.

  5. Her er jeg tvilende til eget parti. Håper dere holder dere til oppdatert vitenskap. Her kan jeg selvfølgelig ha gått glipp av gode studier. Men jeg forventer at Høyre er oppdatert.

Leave a Reply