Vestlige verdier under press

Helgen har jeg tilbrakt på sikkerhetskonferansen i München. Det er et årlig arrangement med interessante, åpne diskusjoner om de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor. Årets konferanse dreide seg om at vestlige verdier er under press, både fra stormakter utenfra og internt i vestlige samfunn. Det er et interessant perspektiv, men jeg synes nok det blir litt negativt.

Noen hevder at også andre systemer enn vår vestlige
kapitalisme nå lykkes i å skape jobber og vekst. Og i enkelte land og regioner
ser vi tilbakeslag for eksempel knyttet til kvinners rettigheter. Men fortsatt
ser vi i mange land et sterkt ønske om mer demokrati og sterkere beskyttelse av
menneskerettighetene, mye av det vi tenker på som vestlige verdier. Et eksempel
er Armenia, som jeg nettopp hadde et kort møte med i München, og hvor folkelig
engasjement i 2018 førte til en ny og mer demokratisk grunnlov.

Så jeg er ikke så pessimistisk på Vestens vegne, men jeg
mener det er viktig at vestlige land fortsetter å leve etter våre idealer.

Document.no hevder at jeg på sikkerhetskonferansen i München
i helgen sa at nordmenn ikke har noen historiske rettigheter til Norge. Det er
helt åpenbart feil, og like åpenbart et ønske om å tolke meg feil. Selvfølgelig
har nordmenn suverene rettigheter i sitt eget land. Mitt poeng er at nordmenn,
det er alle som innehar et norsk statsborgerskap, og som gjennom det har
sluttet seg til det norske samfunnet. Det er nettopp våre vestlige idealer som
tilsier at jeg ikke har andre rettigheter bare fordi jeg kan spore familien
tolv generasjoner tilbake i Norge. Det står jeg fast ved.

Jeg registrerer at document.no spekulerer i om jeg ønsker
meg en lukrativ jobb utenlands, og at lignende påstander stadig dukker opp i
sosiale medier. Til de som hevder det kan jeg bare si at jeg er norsk politiker,
og har jobbet hele mitt liv for det jeg mener er best for Norge, ut fra mitt
politiske ståsted. Jeg har tenkt å fortsette med å jobbe til det beste for
Norge, i Norge.