Offentlig pengebruk skal ikke stå i veien for privat næringsliv

Sentralbanksjefer skal man lytte til. Alltid, uansett.

Øystein Olsen holdt nylig sin tiende årstale som sentralbanksjef. Han viste til lange linjer i behovet for omstilling av norsk økonomi, og betydningen av en ansvarlig bruk av oljepenger i statsbudsjettet. På regjeringspartienes perspektivkonferanse samme uken var budskapet at «nå er det alvor». Fremover vil vi i større grad enn tidligere merke utfordringene knyttet til en raskere aldrende befolkning og avtagende vekst i oljefondet. Inntektene går ned, mens utgiftene går opp. For å motvirke utviklingen trenger vi en sterkere vekst privat sektor og flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere jobber som lever av statsbudsjettet.

Da Stortinget samlet seg om handlingsregelen i 2001, pekte Høyre og en enstemmig finanskomite på at man ved innfasingen av oljeinntekter skulle prioritere vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.

De siste 20 årene har vi gradvis faset oljeinntektene inn i norsk økonomi. Men det er egentlig ikke oljeinntektene vi har brukt. Vi har brukt avkastningen fra oljeinntekter som er lagt til side, i oljefondet. Denne planlagte bruken av inntekter har gjort det mulig for Norge å utvikle velferdssamfunnet videre samtidig som vi bygger fremtidskapital gjennom investeringer og kunnskap.

Det er derfor ikke overraskende at utgiftene over offentlige budsjetter har økt de siste tiårene. Det har vært planlagt, og det har vært bred politisk oppslutning om dette. Innfasingen av oljeinntektene på statsbudsjettet har samtidig vært lavere enn handlingsregelen tilsier. Den samlede veksten i offentlig konsum og investeringer siden 2013 er på nivå med veksten de foregående seks rødgrønne årene, målt som andel av norsk verdiskaping. Forskjellen er likevel stor i hva pengene har gått til. Mens halvparten av veksten under denne regjeringen har gått til investeringer, gikk 85% av veksten til økt offentlig konsum de foregående seks rødgrønne årene.  For meg og min regjering har det vært viktig å investere for fremtiden, ikke minst i veier og jernbane. I tråd med våre løfter til næringslivet før valget i 2013.

Likevel er det over tid en risiko for at en stadig voksende offentlig sektor går på bekostning av privat næringsliv. Det vil gå ut over økonomiens skaperkraft og konkurranseevne. Derfor er det også vært viktig for regjeringen å bruke en del av inntektene på å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og skape flere jobber gjennom å senke skattene, slik at vekstkraften i Norge styrkes, makt fordeles og staten ikke blir for stor. Denne regjeringen har brukt over 25 mrd. kroner på skattelettelser, og de har vært målrettet mot å styrke norsk næringsliv og folks privatøkonomi. For oss er det viktig at norske jobber har en solid base av norske eiere som kjenner vårt samfunn. Det er også en fordel i nedgangstider.

Lønnsnivået i Norge er høyt sammenliknet med andre land, og slik ønsker vi at det skal være. Vårt fortrinn ligger i kunnskapsbaserte virksomheter, godt skodde arbeidstakere og utvikling av avanserte varer og tjenester. Derfor investerer regjeringen mer av offentlige midler i kunnskap. Vi har også lyktes med å vri sammensetningen av offentlige utgifter. Overføringer fra det offentlige gjennom trygder og subsidier utgjør en stadig mindre andel av utgiftene og vi investerer mer. 

I den kommende perspektivmeldingen trekker vi opp utsiktene særlig frem mot 2030, i en situasjon der det økonomiske handlingsrommet fremover blir mindre. En offensiv politikk for fremtiden har tre hovedelementer. For det første må vi sørge for å ha et vekstkraftig næringsliv som skaper flere lønnsomme jobber, med et godt skattesystem med lave satser. For det andre må vi legge til rette for at flest mulig tar del i arbeidslivet. Etter hvert som vi blir friskere og lever lenger, må det bli lønnsomt for den enkelte å stå lenger i jobb. Vi må inkludere flere, og sørge for at unge raskt kommer inn i arbeidslivet. For det tredje må vi omstille oss til grønn vekst. Vi legger opp til ambisiøse klimamål for Norge og Europa frem mot 2030. Det får vi ikke til uten innovasjon, nyskaping og kundeorientering fra næringslivet.

Sentralbanksjefen sa også at norsk økonomi er mindre oljeavhengig enn før. Omstillingen er på vei. Arbeidsledigheten er lavere enn på ti år, og yrkesdeltakelsen har steget de to siste årene. Offentlige utgifter skal fortsatt innrettes slik at vi ruster Norge for fremtiden, uten å fortrenge nødvendig vekst i private næringsliv.

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.