Små forskjeller skal sikres

Det viktigste vi gjør for å redusere ulikheten over tid, er å få folk i jobb.

Norge er flere ganger kåret til ett av landene i verden med minst forskjeller. Vi har høyere levestandard og lavere ulikhet enn de aller fleste andre land. Slik skal det fortsatt være.

Samtidig er vi ikke alle helt like. Vi har ulike behov, ønsker og engasjement. Det er bra, og det skal vi både respektere og heie frem.

Små forskjeller og like muligheter bygger fellesskap og bidrar til høy tillit i det norske samfunnet. Gjennom de siste 30 årene har det vært høy vekst i inntektene. Vår høye levestandard skyldes høy produktivitet, kompetente arbeidstagere og at mange er i jobb. Det må vi sikre også i fremtiden.

Inntektene er jevnere fordelt i Norge enn i de fleste andre land. Skatt og overføringer bidrar til å redusere ulikheten i inntekt og forbruksmuligheter mellom husholdninger. For Norge er denne reduksjonen i ulikhet på om lag 40 prosent. Bidraget har vært ganske stabilt over tid. En rapport fra blant annet Aaberge med flere ved Statistisk sentralbyrå viser at forskjellene i ulikhet reduseres med ytterligere 20 prosent om vi tar hensyn til verdien av de velferdstjenestene den enkelte mottar fra stat og kommune. Norge kommer da ut med lavest ulikhet i Europa. Det skal vi være stolte av.

Samtidig ser vi at ulikheten øker noe, både her i Norge, men også i andre land. Det er en langsiktig utvikling som har pågått de siste 30 årene, og mange har sterke meninger om hva som skal gjøres for å beholde små forskjeller i Norge. Noen mener det er høyere skatter.

Vårt svar er et annet.

Det viktigste vi gjør for å redusere ulikheten over tid, er å få folk i jobb. Arbeid er grunnlaget for velferd, både for den enkelte og samfunnet. Våre hovedgrep for å hindre stor forskjeller i samfunnet handler derfor å sikre mer kunnskap i skolen, bedre integrering, hjelpe de som havner utenfor arbeidslivet, inn igjen, og gi næringslivet rammevilkår som gjør at de tør å satse. Ikke bare på egne ideer, men også egne ansatte.

Samtidig skal vi skal vi ha målrettede ordninger for dem som trenger velferdssamfunnet mest.

I barnehagen har vi senket kostnadene for lavinntektsfamilier og økte prisen litt for alle andre. Totalt er det 45.000 barn som har rett på gratis kjernetid. Det betyr mye for dem som har lite.

Vi har forbedret lønnstilskuddsordningen for å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en i faste ordinære jobber. Vi har også forenklet regelverket for arbeidsmarkedstiltak, iverksatt aktivitetskrav for å kunne motta overgangsstønad, og innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere under 30 år.

Gode resultater gjør at vi nå vil utvide aktivitetsplikten til også å gjelde dem over 30 år. Mange sosialhjelpsmottakere har opplevd å ikke få bidra, fått avslag og gått på nederlag både i jobb og sosialt. Det er en stor egenverdi i å være i aktivitet, og en aktivitetsplikt er også en anerkjennelse av at den enkelte har noe å bidra med. Aktivitet kan blant annet være fullføring av utdanning, kurs eller arbeidstrening.

Rask integrering og god språkopplæring er viktig for å redusere utenforskap og inkludere innvandrere i arbeidslivet, samfunnet og lokalmiljøet. I dag er det for mange innvandrere som ikke er i arbeid. Ser vi på sysselsettingsandelen er den lavere blant innvandrere enn for befolkningen som helhet. Samtidig er andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt høyere blant innvandrere enn for befolkningen for øvrig. En hovedårsak til lav arbeidsdeltagelse, særlig blant flyktninger, er mangel på formell kompetanse og norskferdigheter. Om lag halvparten av innvandrerne som kommer til landet har grunnskole som høyeste fullført utdannelse. Derfor er utdannelsespolitikken en bærebjelke i arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet og unngå stor forskjeller i samfunnet.

Regjeringens mål er at alle skal ha gode muligheter og frihet til å treffe egne valg. Gode muligheter og gode levekår for alle er ikke det samme som like liv, men det bidrar til likeverdige liv. Alle skal oppleve at de kan lykkes i Norge. Et slikt samfunn kommer ikke av seg selv, men er et samfunn vi må arbeide for hver dag.

Noe av regjeringens politikk vil virke hurtig, andre deler mer langsiktig. Hovedretningen er likevel å legge til rette for flere jobber, mer kunnskap i skolen og målrettede ordninger for dem som trenger velferdssamfunnet mest.

Slik bevarer vi et samfunn med små forskjeller og muligheter for alle.

Først publisert hos DN.no