Vær alltid kritisk
Konspirasjonsteorier ødelegger noe av det fineste vi har: tilliten mellom mennesker.
Den siste tiden har det blitt spredd et falskt dokument om FN på Facebook. Dokumentet hevder blant annet at FN har som mål å opprette en global verdensregjering og at FN ønsker å få slutt på all privat eiendomsrett. I dokumentet kan vi lese at dette har noe med FNs Agenda 21 og Agenda 2030 å gjøre. Ingen av disse påstandene har rot i virkeligheten. FN har verken et mål om å opprette en global verdensregjering eller å avskaffe privat eiendomsrett. Agenda 21 og Agenda 30 handler om noe helt annet. Dette bekreftes av Faktisk.no, som har undersøkt påstandene. På tross av dette deles fortsatt dokumentet i høyt tempo.
Faktisk.no måtte nylig avkrefte en annen påstand som sirkulerte på sosiale medier. Den oppstod da Forsvarsdepartementet sendte et forslag ut på høring. Den falske påstanden handlet om at regjeringen ønsket å få hastevedtatt en lov, slik at man kunne bruke militærmakt mot sivilbefolkningen i Norge. Det er selvsagt ikke sant. Falske nyheter kan danne grunnlag for konspirasjonsteorier, men konspirasjonsteorier kan også berede grunnen for falske nyheter. Sammen kan de føre til splittelse og polarisering i befolkningen. Det oppstår diskusjoner og debatter som baserer seg på uriktige påstander.
En trussel
Konspirasjonsteorier hevder ofte at noen deltar i en hemmelig sammensvergelse med en egen skjult agenda. Noen konspirasjonsteorier er nye, mens andre er gamle, gjerne med en ny vri. Noen deles av trollfabrikker i utlandet, andre deles av helt vanlige mennesker i Norge. Enkelte konspirasjonsteorier er harmløse, slik som forestillingen om at Elvis lever. De er ikke sanne, men de utgjør ingen stor trussel. De mest alvorlige konspirasjonsteoriene kan utgjøre en alvorlig fare for enkeltmennesker, grupper av mennesker og hele vårt demokrati, fordi de svekker noe av det viktigste og fineste vi har i vårt moderne samfunn, nemlig tillit mellom folk.
Senter for ekstremismeforskning i Oslo, som regjeringen opprettet i 2015, peker i sin siste trendrapport på konspirasjonsteorier som en driver bak nyere høyreekstreme angrep. Vi vet at konspirasjonsteorier har ført til holocaustbenektelse. Når konspirasjonsteoriene har fått fotfeste, kan de leve i mange år, og de kan være vanskelig å bli kvitt. Derfor er det viktig at de ikke får vokse.
Sinne, redsel og fantasi
Rykter, snakk og falske nyheter har det alltid vært. Når sinne, redsel og fantasi kombineres, kan det oppstå mange forestillinger. Den digitale verden har gjort at vi får konspirasjonsteoriene tett inn på kroppen. De dukker opp i kommentarfeltene, på nettsider og noen ganger i innboksen. Tilgangen til informasjon er enorm, og internettet har gitt folk som tror på konspirasjonsteorier en møteplass. Her spres teoriene raskt. Det danner seg et ekkokammer der folk bekrefter hverandres oppfatninger.
Vi har sett det under koronapandemien, der det har florert en rekke ulike konspirasjonsteorier og falske nyheter. I en artikkel i Dagens Næringsliv den 3. oktober fortalte etterretningstjenesten at Norge er blitt utsatt for omfattende påvirkningsoperasjoner fra andre land under krisen. I en krise er det ekstra viktig å stå sammen og ha tillit til hverandre. Nettopp det at folk i Norge har tillit til hverandre, har gjort at vi har klart å håndtere smitten på en god måte. Det hjelper lite at myndighetene kommer med anbefalinger om ingen tror på myndighetene. Konspirasjonsteoriene er derfor en trussel vi må ta på alvor. Vi må være på vakt, vi er nødt til å lære å håndtere dem, og vi må forstå mekanismene bak, slik at vi kan avsløre bløffen. Her har vi alle et ansvar.
Hvem står bak?
Medietilsynet gir noen tips på sine nettsider om hva vi bør gjøre. Kort og godt handler det om å være kritisk, undersøke kilden, sjekke flere kilder og være ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. Når noe virker utrolig, er det grunn til å være skeptisk. Vi må stille spørsmålet: Hvem står bak informasjonen? Konspirasjonsteorier tilbyr ofte enkle svar på komplekse problemer. De som lager konspirasjonsteorier kan ha som mål å gjøre oss sinte eller opprørte for å skape ustabilitet i samfunnet. Noen mennesker finner mening i konspirasjonsteorier når de selv er sinte. Teoriene gir dem trøst og svar.
Det kan være vanskelig å overbevise en person som tror på en konspirasjonsteori om at vedkommende tar feil. Vi må ikke slutte med det, men det viktigste er at er at vi ikke selv bidrar til å spre løgner. Det handler om at vi tenker litt ekstra før vi deler noe på sosiale medier. At vi overveier hva vi sier når vi deltar i en diskusjon. Og at vi sjekker fakta når vi fristes til å fortelle noe vi bare har hørt rykter om, men som vi ikke vet er sant. Det sies ofte at hvis det er for godt til å være sant, så er det nok det. Det er også slikt at hvis det er for galt til å være sant, ja da er det ofte usant.
