Vi trygger Norge

Romjulen er en tid for å oppsummere året som har gått. 2020 har vært et spesielt år, og jeg kommer ikke akkurat til å savne det. Selvsagt har koronapandemien dominert arbeidet vårt i år. Men vi har også gjennomført mye annen politikk som har vært viktig for landet. I høst har for eksempel regjeringen levert sentrale prosjekter for norsk beredskap.

7 år med beredskap på agendaen

Arbeidet med sikkerhet og beredskap, både sivil og militær, er noe denne regjeringen har hatt høyt på dagsorden helt siden 2013.  

I forsvarssektoren er det brukt godt over 10 milliarder kroner mer på beredskap, både i form av varige styrkinger og enkelttiltak. Forsvarets beredskap og operative evne har blitt forbedret. Reaksjonstiden er redusert for å bedre kunne møte dagens trusselnivå. «Grunnmuren» er styrket gjennom satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Innføringen av fremtidsrettede kapasiteter som nye F-35 jagerfly, P-8 maritime patruljefly og nye kystvaktskip vil gi økt tilstedeværelse og kampkraft.

Siden 2013 er politiets driftsbudsjett økt med om lag 4 milliarder kroner. Dette har ført til over 3 200 flere årsverk i politiet, av disse over 2 100 politiutdannede. Ingen annen offentlig etat har hatt en så stor vekst i antall ansatte.

Politiet har fått tre nye politihelikoptre med transportkapasitet. Beredskapstroppen har økt bemanningen med over 50 prosent siden 2013, og er nå tilgjengelig på fem minutter døgnet rundt. I høst stod politiets nasjonale beredskapssenter klart. Her er de nasjonale beredskapsressursene samlet.

De første av de 16 nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King-helikoptre ble nylig satt i drift. Alle skal være i drift i løpet av 2022 og vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og betydelig bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens helikopter.

Militær og sivil beredskap hånd i hånd

Verden er i endring. De sikkerhetspolitiske utfordringene i dag er annerledes enn tidligere. Digital etterretning, manipulasjon og sabotasje kan ramme både stater, organisasjoner og enkeltpersoner.  

En mer utrygg verden setter vår samlede motstandskraft på prøve. Hvordan skal vi sørge for å være så godt forberedt som mulig og skape et tryggere Norge? Samfunnssikkerheten og statssikkerheten er gjensidig avhengig av hverandre. Derfor la regjeringen i høst frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren og en stortingsmelding om samfunnssikkerhet som har blitt utviklet sammen.

  
Den nye samfunnssikkerhetsmeldingen har fokus på det forebyggende arbeidet, som blir stadig viktigere. Viktige forebyggingstiltak er implementering av ny sikkerhetslov, etablering av lov om digital sikkerhet og etableringen av Nasjonalt cybersikkerhetssenter. Andre viktige felt som inngår i meldingen er nasjonal sikkerhet, sammensatte trusler, søk og redning i våre nordlige havområder og beredskap og forebygging på lokalt nivå. Meldingen gir også en foreløpig omtale av håndteringen av koronapandemien i Norge. 
 

En av Forsvarets oppgaver er å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.  Med ny langtidsplan for Forsvarssektoren videreutvikler regjeringen Forsvarets støtte til samfunnssikkerheten. Det vil vi gjøre ved å videreutvikle spesialstyrkene, støtte til eksplosivrydding, medisinsk luftevakuering og styrke vernet mot masseødeleggelsesmidler. Det arbeides også med en egen forskrift om Forsvarets bistand til andre sivile beredskapsaktører enn politiet. 
 

Sivil støtte til militære styrker er også avgjørende for forsvarsevnen. Arbeidet med beredskapsplaner og tiltak for ytterligere å sikre sivil støtte til Forsvaret fortsetter.  I tillegg er det viktig å finne løsninger for å gi private virksomheter en rolle som gjør at de kan bidra i en eventuell krise. Derfor øver vi. Gjensidig involvering i øvelser er viktig for å videreutvikle totalforsvaret på alle nivåer. Det arbeides for at sivil støtte til Forsvaret i større grad tas inn i både sivile og militære øvingsprogrammer.  

Våre militære og sivile ressurser må jobbe sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. Det er dette vi kaller totalforsvar.  

Vi er i gang med å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann- og redningsvesenet med operasjonssentralene til politiet. Dette sikrer at etatene varsles tidlig og ivaretar behovet for innsats og koordinering – uavhengig av hvem som mottar første melding. Nødnett er tatt i bruk i hele landet.

I statsbudsjettet for 2021 setter regjeringen av penger til etablering av en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund. Når skolen står ferdig vil den utdanne 160 brann- og redningspersonell hvert eneste år.

Det gis også penger til en egen redningsskøyte og fast bemannet stasjon i Vardø gjennom Redningsselskapet. Redningsselskapet er en viktig del av Norges sivile redningsressurser og bidrar til sjøredningstjeneste og beredskap langs hele kysten.

Det er en erkjennelse av det livsviktige samarbeidet om frivillig og profesjonelt rednings- og beredskapsarbeid vi har i Norge. Et samarbeid som skaper trygghet, sikrer beredskap og berger mennesker. Enten det er på fjellet, i byen eller langs kysten vår.

Det siste trekvart året har Norge og resten av verden vært rammet av en av de mest alvorlige hendelsene siden andre verdenskrig. Koronapandemien berører mange sider ved samfunnssikkerhetsarbeidet, og viser hvor viktig det er å arbeide for å videreutvikle vår evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Vi ser også at pandemien forsterker en del av de negative utviklingstrekkene vi ser.

Norge er et stabilt og demokratisk samfunn med høy tillit og lavt konfliktnivå. Dette er av våre viktigste verdier. Det er gir også et godt grunnlag for å forebygge og håndtere uønskede hendelser.  

Ved å ivareta våre sikkerhetspolitiske interesser får vi også handlingsrom på andre politikkområder. Regjeringen vil derfor fortsatt prioritere forsvar og sikkerhet i det som er en presset tid for norsk økonomi.  Vi er helt avhengig av et godt sivilt-militært samspill. Samfunnets samlede motstandskraft er vår felles trygghet.

Og nå i romjulen tar vi også et avgjørende skritt i kampen mot koronaviruset når de første vaksinene settes i Norge. Det gir håp for det kommende året.