Ingen skal stå alene

Mitt mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien.

I år markerer vi 1. mai med et dramatisk bakteppe. Koronapandemien har langt på vei stengt ned samfunnet vårt i mer enn et år. Om lag 200 000 mennesker står for tiden uten jobb i Norge. 

Heldigvis er smittetallene på vei ned, og i mai skal vi trolig åpne trinn 2 i gjenåpningsstrategien. For hvert trinn blir hverdagen litt mer normal. Det vil være en tid for både glede, utfoldelse og frihet. Men ikke nødvendigvis for alle.

Noen vil stå igjen med konsekvensene av pandemien lenger enn andre. Noen vil ha helseproblemer i etterkant av koronasykdom. Noen barn har vært utsatt for vold i hjemmet. Noen vil henge etter på skolen. Andre vil ha problemer med å skaffe seg jobb. Mitt budskap til alle som sliter med konsekvensene av pandemien er at vi skal komme oss ut av krisen sammen.

Fredag tok jeg imot råd fra et ekspertutvalg om psykisk helse ledet av Peder Kjøs. Noe overraskende viser forskningen ingen entydig forverring av den psykiske folkehelsen under pandemien. Men for noen har pandemien vært en katastrofe. Verst har det vært for de de mest sårbare. Særlig vanskelig har det vært for barn og unge som lever i familier som er preget av økonomisk uro, rus og psykiske lidelser.

Ekspertutvalget peker på 31 tiltak som myndighetene bør sette i gang på kort og lang sikt. Tiltakene handler om alt fra å styrke eksisterende tilbud innen psykisk helse, men også til nye tiltak for å sikre at folk som bor alene får et aktivitets- eller ferietilbud. Vi skal også bedre tilbudet og oppfølgingen til de som sliter psykisk på grunn av vold og rus i hjemmet. Vi kommer til å bevilge penger til de første tiltakene i løpet av kort tid, men arbeidet med å støtte folk etter pandemien kommer til å være utholdenhetsarbeid over år.

Tapt progresjon

Mange skoleelever har det siste året fått et tilbud som ikke har samme kvalitet som i et normalt skoleår. Selv om opplæring hjemme har fungert bra for mange, så vet vi at det ikke har fungert like bra for alle.

Når vi nå starter gjenåpningen, blir det viktig at vi setter inn tiltak slik at de som har mistet opplæring som følge av pandemien kan få nødvendig støtte og opplæring. Og at de som har påbegynt læretiden, får mulighet til å oppnå fagbrev.

Det er allerede bevilget 500 millioner kroner som kommunene kan bruke til å opprette nye eller å utvide eksisterende sommerskoletilbud sommeren 2021. Sommerskolen skal gi faglig, sosialt og kulturelt påfyll til elever i grunnskolen. I revidert budsjett som legges frem i mai vil regjeringen bevilge nye 250 millioner kroner for at elever skal få tette kunnskapshull som pandemien har påført dem.

Barn og unge har ofret mye under pandemien. Nå må vi strekke ut en hjelpende hånd til de som har mistet progresjon i opplæringen på grunn av dette.

Arbeid til alle

Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden, og utslagene i arbeidsmarkedet har vært kraftige.

Arbeidsledigheten har falt kraftig siden i fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Nye tall fra NAV viser at ved utgangen av april er det registrert 202 600 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. 113 300 personer var registert som helt ledige. 

Mange er unge. Dette er mennesker som vil jobbe og som vi trenger i jobb.

Mange permitterte vil trolig kunne vende raskt tilbake til arbeid når smittesituasjonen bedrer seg. Personer som har vært helt fraværende fra arbeid i lang tid, vil derimot kunne ha utfordringer med å komme i jobb. Det er derfor en risiko for at pandemien kan påvirke arbeidsmarkedet også på lengre sikt.

En ny lønnsstøtteordning skal stimulere foretak til å ta permitterte arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. De kan dermed forberede seg på gjenåpning av virksomheten selv om inntektene ikke er der ennå. Det vil motvirke at ledigheten fester seg på et høyt nivå. Ordningen er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i jobb. For å unngå at arbeidsledigheten blir varig høyere har vi økt antallet tiltaksplasser betydelig i år, og Nav tildeles også økte bevilgninger for blant annet å styrke oppfølgingen av langtidsledige.

Personer med lav eller ingen formell utdanning er særlig sårbare i den situasjonen vi nå står i. Regjeringen lanserte derfor Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivåer.

I 2021 er Utdanningsløftet videreført med til sammen nesten 2,8 milliarder kroner.

Det vil bety at vi gjennom hele Utdanningsløftet for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis rundt 80 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving. Også disse områdene vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Pandemien er dessverre ennå ikke slutt, og vi må være forberedt på flere tilbakeslag.

Men vi er også der at vi nå har begynt å legge planer for tiden etter pandemien.

Da må vi huske på følgende:

For noen er ikke pandemien slutt når tiltakene er borte.

For noen er pandemien først slutt når de har kommet i jobb. Når helsen er tilbake. Når de har tatt igjen det tapte på skolen.

Vi har stått i denne krisen sammen.

Vi skal også komme oss ut av krisen sammen.