Lærerløftet – en statusoppdatering

Vi er på tampen av snart åtte år i regjering og samtidig et veldig krevende og annerledes skoleår. Det er en anledning til å spørre hvordan det står til i skolen, og samtidig rydde opp i venstresidens nye (og noen resirkulerte) påstander om vår politikk.

Det korte svaret er at etter syv år med Høyres skolepolitikk lærer elevene mer, færre dropper ut, og elevene er mer til stede på skolen. Veldig mange piler peker i riktig retning. Det skal ikke være en hvilepute for oss, for vi er ikke i mål. I en verden som hele tiden forandrer seg, blir den enkeltes kunnskapsgrunnlag enda viktigere. Det er fortsatt mye jobb igjen for å sikre alle barn en god skole.

Så hva er utfordringene i skolen i dag?

Altfor mange barn går ut av 10.klasse uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. Mange av dem lykkes ikke med å fullføre videregående opplæring, og klarer ikke å få seg en jobb når de blir voksne. Hovedutfordringene i norsk skole kan grovt oppsummeres i tre punkter. Elevene lærer for lite, for få gjennomfører skoleløpet og de som trenger hjelp får ikke god nok hjelp. Dette var utfordringene da Høyre kom i regjering. Dette er fortsatt utfordringene i dag. Skole på rødt nivå og digital undervisning har trolig ikke gjort problemet mindre. Koronaen har gitt oss nye kunnskapshull å tette.

Skal vi lykkes med å løse denne utfordringen må vi gjøre det vi vet at virker. Her er forskningen tydelig: Læreren er den enkeltfaktoren som betyr mest for elevenes læring. Her er også våre egne erfaringer tydelige: vi vet alle hvor mye en god lærer kan utrette, og hvor mye en dårlig lærer kan sette oss tilbake. Høyres løsning for å få flere gode lærere er å styrke, ikke svekke, lærernes kompetanse og status.

Høyres viktigste valgløfte før vi kom i regjering var nettopp å gjennomføre et lærerløft. Dette valgløftet har vi levert på gjennom en rekke satsinger. Vi har innført en femårig masterutdanning for lærere. Den vil flere på venstresiden skrote.

Vi har skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene. Nå må du ha karakteren 4 i den enkleste matematikken fra videregående for å bli lærer. Det er enighet på venstresiden i norsk politikk om å fjerne dette kravet hvis de får styre kunnskapsdepartementet.

Det er en dårlig idé. For det første fordi vi ikke øker kvaliteten i skolen ved å senke kravene til hvem som får bli lærer. For det andre fordi etter at kravet om karakteren 4 i matematikk ble gjort gjeldende, er det flere som gjennomfører grunnskolelærerutdanningen på normert tid. Av de som startet i 2016, det første kullet med firerkrav, har nesten 63 prosent gjennomført utdanningen uten forsinkelser. Det er 7 prosentpoeng flere enn kullet som startet i 2015, da bare 56 prosent gjennomførte på normert tid. De som er opptatt av å sikre nok lærere i fremtiden bør ikke bare være opptatt av hvor mange som søker seg til lærerutdanningen. De bør også være opptatt av hvor mange som faktisk lykkes med å fullføre utdanningen.

Vi har også innført krav om at alle lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk skal ha et visst antall studiepoeng i det faget. Venstresiden kaller dette «avskilting» av lærere og går til valg på å fjerne kravet. Høyre mener at det bare skulle mangle at en lærer som skal undervise i matte, har fordypning i matte. Ungene våre fortjener å møte lærere som har fordypning i faget de skal undervise i.

Samtidig anerkjenner Høyre selvsagt verdien av å beholde de lærerne som allerede jobber i skolen og som har årelang erfaring. Derfor har vi gjennomført et videreutdanningsløft som er uten sidestykke i norsk skolehistorie. Videreutdanningsløftet bidrar nettopp til at de lærerne som mangler studiepoeng for å oppfylle kravet, skal kunne ta videreutdanning. Så langt har Høyre i regjering sørget for at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning siden 2013. Mange lærere forteller at de har blitt en bedre lærer etter videreutdanningen og at elevene deres lærer mer.

Bare i år får 7100 lærere tilbud. Det er om lag 5000 flere enn det som fikk tilbud i 2013. Hvert eneste år de siste syv årene har vi prioritert milliardbeløp på statsbudsjettet for å få dette til. Så neste gang Arbeiderpartiet sier at det ikke er noen forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet når det gjelder å prioritere etter- og videreutdanning, så er det verdt å ha med seg denne grafen:

For øvrig har lærere dispensasjon fra kravet om å ha et visst antall studiepoeng for å undervise i nevnte fag frem til august 2025. Det betyr at kommunene har hatt 10 år på å sikre at deres lærere får tilbud om videreutdanning. Og i løpet av de årene har de fått den økonomiske drahjelpen fra regjeringen som er nødvendig.

En annen påstand jeg stadig møter fra venstresiden er at vi nå styrer mot en dramatisk lærermangel. Senest ble jeg beskyldt for dette av Jonas Gahr Støre i Stortingets spørretime forrige uke.

Når Støre advarer om lærermangel kan han neppe være helt oppdatert på utviklingen i skolen.

De siste årene har det nemlig blitt uteksaminert historisk mange fra lærerutdanningene. I 2020 var det 613 flere nyutdannede lærere enn i 2013. SSB har også meldt at for første gang på lenge har vi et estimert overskudd av lærere frem mot 2040. Påstanden om at vi styrer mot en dramatisk lærermangel er altså dramatisk feil.

Regjeringen har også økt antallet lærere i skolen betraktelig.

Det er nå 4800 flere lærere i norsk skole sammenliknet med 2013. Antall elever per lærer er det laveste på 12 år. Men kanskje enda viktigere: det er blitt 4500 flere kvalifiserte lærer i skolen siden 2013.

Likevel forsøker Arbeiderpartiet gang på gang å skape et inntrykk av at det har blitt dramatisk flere ukvalifiserte. 

I debatten har Arbeiderpartiet henvist til utviklingen i antallet ukvalifiserte for å begrunne sin store bekymring for utviklingen av kvalifiserte i skolen. De har tidligere også pekt på at det i 2018/19 var en økning på 50 % siden 2013. Da er det viktig å huske at det er lett å få store prosentmessige endringer på små tall. Tabellen nedenfor viser to ting. For det første at 50% økning i denne sammenheng betyr at antallet ukvalifiserte har økt fra om lag 1600 årsverk til om lag 2400. Altså en økning på kun 1,2 prosentpoeng i andelen av det totale antallet lærere i skolen. For det andre at forskjellen til 2013 er mer enn halvert på de to siste årene til 21,4 %. Det er nå under 2000 årsverk som utføres av ukvalifiserte lærere. Samtidig har det blitt 4800 flere lærere totalt. Dermed har andelen ukvalifiserte gått ned. Ikke bare ett, men to år på rad, og nå er det kun 3,6 % av totale lærerårsverk utføres av ukvalifiserte. Andelen ligger nå på nivå eller lavere enn i de rødgrønnes siste periode.  Det betyr at elevene møter en kvalifisert lærer i flere undervisningstimer enn før! Jeg mener det er det viktigste, selv om vi skal jobbe for at andelen ukvalifiserte blir enda lavere.

År	Antall årsverk utført av ukvalifiserte lærere	Andel årsverk utført av ukvalifiserte lærere
2020/21	1 992	3,60 %
2019/20	2 330	4,20 %
2018/19	2 444	4,50 %
2017/18	2 326	4,40 %
2016/17	2 304	4,40 %
2015/16	2 035	4,00 %
2014/15	1 674	3,30 %
2013/14	1 640	3,20 %

Høyre skal fortsette å holde kunnskapsfanen høyt. Vi skal satse på en kunnskapsskole med kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere. Derfor skal vi fortsette å prioritere det viktigste for elevenes læring og mestring først, og legge til rette for at flere mestrer og fullfører skolen.