Sier du at pilene peker feil vei, Støre?

Det er alltid morsomt å møte politiske motstandere i debatt. Men når Jonas Gahr Støre hevder at pilene peker feil vei i Norge, så er det rett og slett ikke riktig. Her er ti punkter som viser at vi er på rett vei og at Høyre får fart på Norge:

1. Rekordmange nyetablerte selskaper og børsnoteringer

I forrige uke publiserte SSB tall som viser at det ble registrert hele 18 837 nye foretak i 2. kvartal i år. Dette er det høyeste tallet på nye foretak i 2. kvartal noe år, hele 26 prosent flere enn i 2020. Antall nyetableringer har i snitt økt med seks prosent årlig under vår tid i regjering. Til sammenligning var tallet tre prosent i de rødgrønnes siste periode. Vi ser også rekordmange børsnoteringer i Norge, og vi må tilbake til før finanskrisen for å finne lignende tall. Tallene tyder på tiltakslyst og skaperkraft i Norge!

2. Sysselsettingen på vei opp

Før koronapandemien gikk norsk økonomi bra og ledigheten var på sitt laveste siden finanskrisen. Fra 2017 til og med 2019 ble det skapt over 200 000 nye jobber, og 80 prosent av dem var i privat sektor. Etter at koronapandemien traff Norge, og vi fikk det største økonomiske tilbakeslaget i nyere tid, ser vi nå at sysselsettingen er på vei opp igjen. Ved utgangen av juli i år var det ifølge NAV 149 300 arbeidsledige i Norge, noe som er 5500 færre enn ved utgangen av juni. Samtidig er det fortsatt slik at den største forskjellen i Norge går mellom de som har en jobb og de som ikke har det. Derfor skal vi skape flere jobber i privat sektor og inkludere flere i arbeidslivet.

3. Færre bostedsløse enn noen gang

Et av de største sosiale problemene vi har er at ikke alle i Norge har et trygt hjem. Derfor har regjeringen lagt frem en boligsosial strategi med tiltak for å nå nullvisjonen for bostedsløse. Heldigvis viser en ny kartlegging at det er færre bostedsløse enn noen gang. I 2020 var 3325 personer bostedsløse. Dette er nesten 600 færre personer enn i 2016, og nesten en halvering sammenlignet med 2012. Antall bostedsløse barn er redusert til 142 barn i 2020. Tallene indikerer at antallet bostedsløse barn er redusert med tre fjerdedeler siden 2012. Det betyr at flere hundre færre barn nå mangler et sted å bo.

4. Klimagassutslippene går ned

Klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, mer ekstremvær og svekkede økosystemer truer livsgrunnlaget vårt. For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre, ikke utviklingen. Under denne regjeringen har klimagassutslippene blitt betydelig redusert. Vi har nå de laveste utslippene i Norge siden 1993, og vi har lagt frem en forpliktende klimaplan med konkrete tiltak som viser hvordan vi skal nå våre utslippsmål frem mot 2030. Vi har inngått forpliktende klimasamarbeid med EU med årlige utslippsbudsjetter, og vi er en viktig partner med EU i gjennomføringen av Europas grønne giv. I perioden 2005-2013 ble utslippene redusert med 1,2 mill. tonn. I perioden 2013-2020 er de redusert med 4,3 mill. tonn. Utslippene har med andre ord blitt kuttet nærmere fire ganger raskere under vår tid i regjering sammenlignet med de rødgrønnes tid i regjering. Regjeringen vil fortsette å kutte utslippene slik at vi er i god rute til å nå Norges klimamål som er 50-55 prosent reduserte utslipp i 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

5. Oljeavhengigheten er redusert

Vi har blitt mindre oljeavhengige. Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten som andel av fastlands-BNP har falt fra 13,5 prosent i 2013 til drøyt 9 prosent i 2020. Analyser fra SSB viser også at antall personer som er ansatt i petroleumsrettet virksomhet gikk ned fra rundt 230 000 personer i 2013 til drøyt 158 000 personer i 2019. Mens statens inntekter fra petroleumsvirksomheten i mange år lå langt over overføringene fra oljefondet til statsbudsjettet, har dette snudd etter 2014. Dermed er vi blitt mindre utsatt for svingninger i inntektene fra oljevirksomheten. Måten vi har brukt oljepengene på, har også styrket økonomien. I 2001 bestemte Stortinget at oljepengene skulle brukes til å redusere skatte- og avgiftsnivået, forbedre infrastrukturen, styrke skole og forskning, og fremme teknologiutvikling. Denne oppskriften har vi fulgt. Skattenivået er kraftig redusert, særlig for bedrifter. Aldri før har det vært satset mer på infrastruktur, vei og jernbane. Aldri før har så mange vært i utdanning, samtidig som kvaliteten på utdanningssystemet er styrket.

6. Flere fullfører videregående skole

Fullført videregående opplæring er blant de viktigste tiltakene for at alle kan stille på samme startstrek i livet – med de samme mulighetene til å nå sitt fulle potensial. Derfor er jeg veldig glad for å se at gjennomføringsgraden i videregående skole har økt fra 72 til 80 prosent med Høyre i regjering. Tre av fire elever som startet videregående opplæring i 2013 fullførte og bestod innen fem år. Det er den høyeste andelen siden målingene startet. Flere søker seg til yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrevet. Tallet på lærlinger som får fag- og svennebrev har økt med nesten 12 prosent siden 2013. Høyres mål er at ni av ti skal fullføre videregående skole innen 2030. I 2025 skal vi være halvveis til målet. Da skal 5000 flere fullføre videregående opplæring hvert år.

7. Færre på helserelaterte ytelser

Rundt én av seks personer mellom 18 og 66 år mottar en helserelatert ytelse, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Mange av disse kunne sannsynligvis bidratt i arbeidslivet hvis vi hadde inkludert dem bedre. Men samlet sett har andelen på helserelaterte ytelser gått litt ned alle årene fra 2015 til 2019. Samtidig vet vi at 7 av 10 under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger får ytelsen grunnet psykisk sykdom og lettere psykiske lidelser. For mange er dette starten på langvarig utenforskap. Regjeringen har derfor satset på psykisk helse. Fra 2013 til 2020 har det blitt sysselsatt 985 nye psykologer i spesialisthelsetjenesten. Det er en økning på nesten 24 prosent.

8. Inntektsulikheten går ned

Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet, og har trolig den laveste ulikheten i Europa justert for verdien av offentlige tjenester og overføringer. Hvis vi ser på Gini-koeffisienten, så ser vi at inntektsulikheten i Norge har gått svakt ned alle år siden 2015. I tillegg gjør vi mye med årsakene til fattigdom og ulikhet. Det betyr at vi tar problemene ved roten ved å få flere til å fullføre skolen, ha en bedre og raskere helsehjelp og hjelpe flere inn i arbeid. Og her ser vi at flere nå fullfører videregående opplæring, det er færre unge som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, andelen barn som levde i familier med lavinntekt gikk noe ned fra 2019, det er rekord få bostedsløse i Norge og for første gang siden 2012 er det færre som går på sosialhjelp enn året før.

9. Reduserte ventetider

Fra 2013 til 2019 er ventetidene i sykehusene redusert med to uker. På grunn av pandemien har ventetidene økt i 2020, med unntak av ventetidene innen psykisk helsevern for barn og unge og rusbehandling, som har gått ytterligere ned. Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten var 63 dager i 2020. Det er en økning på 4 dager fra 2019. Det er fremdeles 10 dager lavere enn i 2013.

10. Styrket kommuneøkonomi

God og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de gode tjenester til innbyggerne. Derfor har regjeringen prioritert å styrke kommuneøkonomien. Siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter blitt økt med anslagsvis 35 milliarder kroner. Dette tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 prosent, og i 2021 er kommunesektorens frie inntekter totalt om lag 412 milliarder kroner. I 2020 fikk kommunesektoren som helhet et netto driftsresultat på 3,1 prosent av inntektene. Dette var en styrking fra 2019, da sektoren fikk et netto driftsresultat på 2 prosent som også er TBUs anbefaling. På grunn av gode driftsresultater, har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I dag er kun 14 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013. Kommunene og fylkeskommunene har dessuten solide reserver. Ved utgangen av 2020 utgjorde disposisjonsfondene om lag 68 milliarder kroner, mot om lag 30 milliarder kroner ved utgangen av 2013.

Kommunene og fylkeskommunene har dessuten solide reserver. Ved utgangen av 2020 utgjorde disposisjonsfondene om lag 68 milliarder kroner, mot om lag 30 milliarder kroner ved utgangen av 2013.