Vi skal halvere utslippene frem mot 2030

Vi har bare én klode. Den er en arv fra våre forfedre, og et lån fra våre barn. Vi skylder fremtidens generasjoner å overlate dem naturen, klimaet og vårt biologiske mangfold i minst like god stand som vi selv overtok det.

Denne sommeren har vi igjen sett hvordan klimaendringene påvirker oss. I den norske fjellheimen er det elver som er tørre. I Europa har liv gått tapt som følge av flom. Skogbranner herjer rundt Middelhavet og i USA. Og i verdens fattigste land fører klimaendringene til at folk sulter og må legge på flukt.

FNs klimarapport som ble lagt frem forrige uke bekrefter det vi allerede vet: Klimaendringene truer vårt livsgrunnlag og fremtidig velstand og vekst. For å forhindre det er mitt løfte at Norge skal nå klimamålet for 2030 om å halvere klimagassutslippene.

Norge har årlige utslippsbudsjetter som setter et tak på hvor mye Norge kan slippe ut hvert år. Regjeringen har laget en klimaplan som viser hvordan Norge skal nå klimamålet for 2030. Vi er godt i gang med arbeidet. Utslippene er i dag de laveste siden 1993, til tross for at vi både har blitt én million flere mennesker og den norske økonomien har doblet seg.

Internasjonalt har vi inngått forpliktende klimasamarbeid med EU og vi er en viktig partner i gjennomføringen av Europas grønne giv. Gjennom det grønne klimafondet skal vi bidra med hele 3,2 milliarder til klimatiltak i utviklingsland i perioden 2020-2023, og Norfunds samlede investeringer i ny fornybar energi siden oppstart bidrar til 8 millioner tonn CO2 i unngåtte utslipp hvert eneste år.

Gjennom regnskogssatsingen har vi også bidratt til å redusere avskogingen. Indonesia vil om kort tid motta den første resultatbaserte utbetalingen på over en halv milliard kroner fra Norge. Brasil reduserte utslippene fra avskoging med 5 milliarder tonn CO2 på ti år – nesten 100 ganger Norges årlige utslipp. I tillegg bidrar Norge til teknologiutviklingen globalt gjennom store investeringer i havvind, grønn skipsfart og karbonfangst og -lagring (CCS).

Her hjemme har vi nesten doblet støtten til Enova. Vi har lagt til rette for avkarbonisering av industri og transport gjennom satsing på hydrogen, biogass og biodrivstoff. Og med endringene i avgiftssystemet har nullutslippsbiler blitt den nye normalen. I 2020 ble det kjøpt flere elbiler enn fossilbiler, og i juli var ni av ti nybilkjøp el eller hybrid.

Gjennom alle disse tiltakene har lille Norge blitt verdensledende på store klimaløsninger. Innsatsen vår monner. Og fremover skal vi gjøre enda mer.

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at det koster mer å slippe ut CO2. Det skal vi få til ved å gradvis trappe opp CO2-avgiften fra 591 kroner i dag til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030. Men å øke avgiftene er ikke nok. Vi må ha tiltak som gjør at det lønner seg for flere å ta grønne valg.
Pengene som kommer inn fra den økte CO2-avgiften vil bli brukt til å betale for andre skatte- og avgiftslettelser og dermed vri avgiftssystemet i en grønnere retning.

Vi vil også øke bevilgningene til Enova, Nysnø og andre virkemidler for klimaomstilling. Vi vil styrke samarbeidet mellom Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova og videreutvikle Grønn plattform som kan gi støtte til grønne prosjekter og arbeidsplasser. Og vi vil bidra til at den grønne transportrevolusjonen kan fortsette.

Fra 2022 skal vi stille krav som sikrer nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og mindre varebiler. I løpet av 2023 vil vi innføre lav- og nullutslippskriterier for ferjesamband. Fra 2025 vil vi kreve nullutslipp i nye bybussinnkjøp. Alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie i 2025. Vi skal legge til rette for etablering av hurtig- og lynlading av elbiler i hele landet. Og staten skal ta 66 prosent av regningen for store kollektivsatsinger i byene gjennom byvekstavtaler. Halvparten av de økte midlene skal brukes til bedre kollektivtilbud og halvparten til reduserte bompengetakster.

I tillegg vil vi bruke den offentlige innkjøpsmakten til å redusere utslipp fra anleggsplasser i transportsektoren, med sikte på å legge til rette for at anleggsplassene skal være fossilfrie innen 2025. Og vi vil at Statsbygg skal gå foran og sette nye standarder for klima- og miljøvennlige bygg og byggeprosjekter.
Vi forbereder oss også på at olje og gass skal ha mindre betydning for Norge fremover. De siste årene har vi blitt gradvis mindre oljeavhengige og petroleumsnæringen kommer til å bety stadig mindre for norsk økonomi og arbeidsplasser. Analyser fra SSB viser at antall personer som er ansatt i petroleumsrettet virksomhet gikk ned fra rundt 230 000 personer i 2013 til drøyt 158 000 personer i 2019. Den utviklingen kommer til å fortsette. Men det er et blindspor å tro at vi redder klimaet kun ved å sette en sluttdato for norsk olje og gass.

For det første utgjør norsk olje og gass en svært liten del av tilbudet av fossil energi. Verden flommer over av hydrokarboner. Det er ved å redusere etterspørselen vi kan utgjøre en forskjell, slik vi gjør når vi innfører forbud mot fyring med fossil fyringsolje eller gjør det lønnsomt å bytte ut bensinbilen med en elbil.

For det andre må vi kutte utslippene, ikke utviklingen. Her hjemme trenger vi arbeidsplassene og kompetansen i olje- og gassnæringen hvis vi skal klare å omstille oss til et mer bærekraftig samfunn samtidig som vi sikrer velferdssamfunnet for fremtiden. Globalt er det over 700 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Vi trenger økonomisk vekst i verden for at disse menneskene skal kunne jobbe seg inn i den globale middelklassen.

For det tredje mener bransjen selv at det er realistisk at man frem mot 2050 kan få til nær null utslipp fra norsk sokkel. Årsaken til det er at det nå investeres enorme beløp i teknologi som kutter utslipp. For eksempel elektrifiseres en rekke felt på norsk sokkel, med store utslippskutt som resultat. Vi er også i gang med å gjennomføre Langskip og Northern Lights, de største klimaprosjektene i norsk industri noensinne for fangst, transport og lagring av CO2.

Det grønne skiftet må være drevet av forpliktende internasjonalt samarbeid og smarte reguleringer og rammevilkår som gjør at det grønne valget er det lønnsomme valget – for forbrukere, offentlig sektor og privat næringsliv. Bare da kan vi sørge for fortsatt vekst og velstand samtidig som vi kutter utslippene. Og spiller vi kortene våre riktig nå, kan omstillingen til lavutslippssamfunnet bety store markedsmuligheter og nye fantastiske industrieventyr for Norge i fremtiden.

Jobben må gjøres både hjemme og ute, og jeg mener at Høyre har den mest effektive og realistiske klimapolitikken for å lykkes. En politikk som gjør at vi kan overlate kloden i bedre stand til neste generasjon enn vi selv overtok den.