Det europeiske fellesskapet er viktigere enn noen gang
Vi må ikke glemme hva samarbeid og fellesskap i Europa betyr når vi skal løse de store utfordringene fremover.
På tirsdag er det 32 år siden en hel verden satt foran TV-skjermene og så at berlinere gikk løs på muren som delte Europa i to. Vi så mennesker som klatret opp på Berlinmuren og feiret sin frihet. Og at kommunismen endelig måtte slippe taket på befolkningen.
Etter murens fall ble et delt Europa til et samlet Europa. EF ble til EU. Og det europeiske fellesskapet fikk blomstre. Med verdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som felles fundament. Det gav oss bedre forutsetninger for å oppnå utvikling i Europa.
I dag tror jeg det er en god del som tar det europeiske samarbeidet for gitt.
Generasjoner har vokst opp etter murens fall. De er vant til å kunne reise, studere og bo hvor de vil. De har kun opplevd Norge som del av det europeiske fellesskapet, med de fordelene EØS-avtalen og de fire frihetene gir. Og skildringene om et delt Europa er noe de leser om i historiebøkene.
Selv var jeg 28 år da Berlinmuren falt. Det var min første høst som stortingsrepresentant. Og det er fremdeles en av de hendelsene som har preget meg som politiker mest. For det er jo ikke alle direktivene som gjør at jeg er så opptatt av EU og europeisk samarbeid.
Jeg er opptatt av EU som freds- og demokratiprosjekt. Et prosjekt som ikke bare betyr mye for næringslivet, men også for den enkeltes frihet, sikkerhet og grunnleggende rettigheter.
I dag ser vi at internasjonal politikk i mange tilfeller går i retning av mer alenegang, mer proteksjonisme og økt press mot den multilaterale verdensordenen. Vi ser at Russland blir mer autoritære. At det fortsatt finnes skillelinjer og motsetninger i Europa.
Samtidig har aldri mer stått på spill. De menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst.
Også verdens hav er truet. Livet under vann blir ødelagt av marin forsøpling og dårlig forvaltning. Samtidig må vi fortsette å høste av havet hvis vi skal dekke matbehovet i verden, utvikle medisiner og sikre nok jobber.
Og i en verden der Kina og USA kappes om å være først ute med de neste store teknologiske nyvinningene, er det helt nødvendig å øke Europas konkurransekraft og skape jobber til dagens unge.
Alle disse utfordringene påvirker oss i Norge enten vi vil eller ikke. Det er derfor i Norges interesse at vi lykkes med å løse dem. Ikke bare her hjemme, men også i resten av verden.
Heldigvis ser vi også mye vilje til å samarbeide. Akkurat nå er alle verdens land samlet i Glasgow for å forhandle frem hvordan vi skal nå klimamålene, og Jonas Gahr Støre har hatt sitt første møte som leder av høynivåpanelet for bærekraftig havforvaltning som jeg opprettet da jeg var statsminister.
Jeg håper de lykkes. Men en viktig forutsetning for det er at de ser mulighetene – og ikke bare utfordringene – som ligger i det europeiske samarbeidet. På sitt beste kan det europeiske fellesskapet for eksempel gi oss tilgang til en rekke forsknings- og innovasjonsprogrammer, og gi oss verktøy til å ta ut det fulle potensialet som ligger i digitalisering, ny teknologi og kunstig intelligens.
Når vi på tirsdag markerer at det er 32 år siden Berlinmurens fall, håper jeg at vi også kan minne om at vi ikke må ta det europeiske fellesskapet for gitt.
Vi må fortsatt bekjempe totalitære ideologier og angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vi må dyrke våre felles verdier, våre allianser, og vårt samarbeid om de store utfordringene vi står overfor. Og vi må bekjempe hat, frykt og motsetninger ved å bygge opp under verdier som toleranse, frihet og menneskeverd.
Jeg kommer aldri til å glemme bildene som rullet over TV-skjermene 9. november 1989. Bildene av at muren som stod i veien for frihet og sameksistens ble revet. La oss sørge for at de som kommer etter oss heller ikke glemmer det.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv den 05.11.21.