Vi må gjøre det vi kan for å stoppe vold mot kvinner
I forrige uke markerte vi den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.
Selv var jeg med på et arrangement på Eidsvoll plass, i regi av ulike organisasjoner som jobber for jenters og kvinners rettigheter. De overrakte et opprop med en sterk appell arbeidet for å stoppe vold mot kvinner.
Ifølge FN blir hver tredje kvinne utsatt for vold i løpet av livet. Selv om jenter og kvinner i krig og konflikt er mest utsatt, er vold mot kvinner også en utfordring her hjemme. Spesielt har vi en jobb å gjøre når det gjelder vold i nære relasjoner.
I en nasjonal undersøkelse fra 2014 oppgir 9,2 prosent av kvinnene og 1,9 prosent av mennene at de har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner. 7 prosent av kvinnene og 0,8 prosent av mennene oppgir at de har opplevd to eller flere grove voldsformer som både grov fysisk vold og voldtekt. 9,4 prosent av kvinnene og 1,1 prosent av mennene har opplevd voldtekt i løpet av livet. Det viser at flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner.
Vold og overgrep er alvorlig kriminalitet som i verste fall kan ta liv. Når det er noen som står deg nær som utøver volden eller overgrepet, kan det bli ekstra vondt. Både fordi man ofte må leve med frykt for at volden skal gjenta seg, og fordi volden kan oppleves mer sårende når den kommer fra noen som man er glad i.
Vold i nære relasjoner trenger ikke bare å være fysisk vold. Det kan også være psykiske, seksuelle og økonomiske overgrep. Noen ganger kan det være en kombinasjon av flere ting. Og under koronapandemien tror jeg vold i nære relasjoner har blitt et enda større problem fordi mange har opplevd at viktige fristeder – som skolen eller jobben – har vært stengt.
Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe slik vold. Derfor la min regjering frem en egen handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner. Planen inneholder 82 tiltak som sammen skal bidra til at ingen skal være utrygge i sitt eget hjem.
Her vil jeg nevne tre av dem:
1. Omvendt voldsalarm
Å bli utsatt for vold er ille nok i seg selv. Men for mange kan konsekvensen bli enda større hvis man selv må gå rundt med voldsalarm etterpå. Slik skal det ikke være. Det er voldsutøver, og ikke voldsoffer, som skal bære byrden i slike situasjoner.
Bruken av omvendt voldsalarm er nesten tredoblet siden 2019. Omvendt voldsalarm sikrer at det er voldsutøvers bevegelsesfrihet som blir innskrenket, slik at den voldsutsatte kan leve mest mulig som normalt og samtidig føle seg trygg.
Min regjering ønsket å utvide bruken av omvendt voldsalarm – for eksempel ved brudd på besøksforbud. I statsbudsjettet for 2022 foreslo vi derfor å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til omvendt voldsalarm.
2. Partnerdrapsutvalget og partnerdrapskommisjonen
Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap. I 7 av 10 partnerdrapssaker har det vært voldsbruk i forkant. Det betyr at vi har fått et forvarsel. Noen kaller det «varslede drap». I 2018 utnevnte min regjering et eget utvalg med mandat å gjennomgå drapssaker der gjerningspersonen var daværende eller tidligere partner. Målet var å finne ut om det hadde vært svikt i tjenesteapparatets håndtering i forkant av disse sakene.
Utvalget foreslo til sammen 70 tiltak for å gjøre politiet og hjelpeapparatet bedre til å forebygge partnerdrap. Et av forslagene var en partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå saker for å bedre og videreutvikle arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap.
3. Bedre forebygging
Å avskaffe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, er ikke gjort over natten. Vi må snakke om det for å redusere skam og senke terskelen for å si ifra. Den som er i et voldelig forhold, må vite at det er hjelp å få. Og de som utøver vold skal møtes med straff.
Vi må ha støttesentre for kriminalitetsutsatte i politidistriktene, og vi må ha flere tilbud som Prosjekt November på Stovner politistasjon i Oslo – der voldsofferet settes i sentrum gjennom en helhetlig og tverrfaglig tilnærming.
Det viktigste er likevel å forebygge bedre. God forebygging kan redusere behovet for mer inngripende tiltak i fremtiden. I handlingsplanen foreslo vi blant annet å styrke kompetansen i barnevernet om vold og overgrep, opprette et ressurssenter i NAV med ansvar for nasjonal kompetanseheving om vold i nære relasjoner, og videreutvikle opplæringsprogrammet «Tidlig Inn» – et program som skal hjelpe kommunalt ansatte, deres ledere og fastleger å oppdage mulig risiko i småbarnsfamilier tidlig.
Les gjerne hele handlingsplanen «Frihet fra vold» her:
