Det skal være godt å leve et langt liv

Vi må sikre at de eldre har trygghet i hverdagen, god livskvalitet og hjelp som er tilpasset deres ønsker og behov. Derfor utfordrer Høyre nå regjeringen til å sette ny fart på gjennomføringen av reformen Leve hele livet.

Noe av det aller beste med å være politiker er at man møter så mange mennesker. Fra Lindesnes i sør til Svalbard i nord har jeg møtt barn, unge, voksne og gamle. De forteller om sine opplevelser i møte med livet, og gir innspill til hvordan politikken kan bli bedre. 

Det gjør alltid inntrykk å høre historiene deres. Men noe av det som gjør mest inntrykk, er når mennesker som har levd et langt liv forteller hvordan det er å bli gammel. 

De aller fleste synes heldigvis at det er godt å bli gammel i Norge. Vi har et godt og trygt tjenestetilbud, og eldre får hjelp og støtte til å mestre sykdommer og utfordringer som kommer med alderen. Bruk av ny teknologi som gjør det mulig å bo hjemme og klare seg selv, har også gjort hverdagen enklere for mange.

Men ikke alle opplever det slik. Noen forteller om sorgen over å ikke mestre det man mestret før. Andre opplever at man blir fratatt både verdigheten og meningen med livet bare fordi man blir pleietrengende. Og noen sier at livsgnisten forsvinner når man blir alene. Ikke minst under pandemien, med strenge smitteverntiltak og redsel for å smitte de eldste og sykeste blant oss, har nok mange kjent på ensomhet.

Når jeg spør de eldre hva de ønsker seg i alderdommen, handler det ofte de grunnleggende og enkle tingene. Om god mat og hyggelige måltider, aktivitet og fellesskap sammen med andre, og helsehjelp som er tilpasset deres behov og ønsker. Og det var nettopp dette som inspirerte min regjering, med helseminister Bent Høie i spissen, til å lage kvalitetsreformen Leve hele livet.

Reformen ble lagt frem i 2018, og handler om å lære av de små og store tingene som eldre, pårørende, ansatte og frivillige i kommunene synes fungerer i eldreomsorgen – og sette det i system slik at flere kan få oppleve det samme. Målet er at kommunene skal lære mer av hverandre for at flere eldre skal få en god alderdom.

Jeg har flere steder sett hvordan et enkelt grep som å flytte middagen fra klokken 13 til klokken 16 kan få stor betydning for livskvaliteten. De eldre spiser mer, sover bedre og noen kan også redusere medisinbruken. Små justeringer kan gjøre omsorgen mye bedre.

Et annet tiltak kan være å innføre tilbud om minst én times aktivitet hver dag. Aktiviteten må ta utgangspunkt i hva den enkelte selv har av behov, interesser og ønsker. Noen vil gå på tur, andre lytte til musikk eller spille kort. Det som i alle fall er sikkert, det er at eldre er like forskjellige som alle andre – og det er ingen automatikk i at man foretrekker bingo, andakt og allsang bare fordi man har nådd en viss alder. Målet må være å unngå passivitet, inaktivitet og kjedsomhet.

Et tredje grep kan være å sørge for at par har muligheten til å fortsette å bo sammen på sykehjem hvis en av dem har pleie- og omsorgsbehov som gjør at de ikke kan bo hjemme. Mennesker som har levd et helt liv sammen, bør ikke tvinges fra hverandre mot slutten av livet, og det bør ikke være særlig krevende for kommunen å legge til rette for at man fortsatt kan bo sammen.

Et fjerde tiltak er å sørge for bedre sammenheng i tjenestene. Vi vet at mange eldre kjenner på utrygghet og bekymringer fordi sykehuset og kommunen ikke snakker godt nok sammen. De opplever kanskje at de blir kasteballer i et system hvor man selv må ta ansvar for å huske sin egen journal, og ikke får god nok oppfølging i kommunen etter utskrivelse fra sykehus. 

Et femte tiltak er å lage møteplasser for de eldre, for eksempel rundt et måltid. Da vi satt i regjering, ga vi tilskudd til kommunene slik at de kunne ta med de eldre ut på restaurantmiddag. Selv fikk jeg bli med til Meierigaarden Kro da Lillestrøm kommune inviterte de eldre på middag – et tiltak som både skulle bekjempe ensomhet og underernæring. Det var fint å se hvordan måltidet ble en fin ramme for sosialt samvær og bedre appetitt.

I høst var jeg også på besøk til Voss kommune, som har fått tilskudd til å bygge helt nytt kjøkken i tilknytning til Vetleflaten omsorgssenter. Kjøkkenet var foreløpig bare en byggeplass, men etter hvert vil det forhåpentligvis gi beboerne gi bedre måltider. 

Selv om mange kommuner gjør en veldig god jobb, og mange har implementert ett eller flere av disse grepene, vet vi at kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye. Både mellom kommunene og innad i kommunene. Ulike regjeringer har gjennom flere tiår forsøkt mange grep for å gjøre noe med det, men ingen har lykkes helt.

Da vi satt i regjering utviklet vi derfor et verktøy for å forbedre kvaliteten på eldreomsorgen, uavhengig av hvilken kommune man bor i. Vi kaller det trygghetsstandarder – en digital tjeneste som kan brukes av alle landets sykehjem for å finne frem til de gode tiltakene for å øke kvaliteten på tjenestene. Kommunene Eidskog, Kristiansund, Sortland og Tromsø har vært piloter for trygghetsstandarder, og evalueringen viser at det har vært økt oppmerksomhet og engasjement for å finne tiltak som kan gjøre hverdagen bedre for de eldre. 

Reformen Leve hele livet har en tidsplan for hvordan den skal gjennomføres. Nå er reformen tredje fase, som handler om gjennomføring og implementering i kommunene. Da vi forlot regjeringskontorene i høst, så vi at kommunene var godt i gang med arbeidet. Flere kommuner har også utarbeidet lokale planer med lokale tilpasninger.

Men det holder ikke med gode planer og ambisiøse mål. Vi må hele tiden fortsette arbeidet for å følge opp reformen. Denne uken har Høyre derfor invitert helseministeren til Stortinget for å redegjøre for status på gjennomføring av reformen Leve hele livet, og ikke minst hvordan den nye regjeringen jobber for å følge den opp i kommunene. 

For ingen skal måtte grue seg til å bli eldre. Det skal være godt å leve et langt liv. Derfor må vi sikre at de eldre har trygghet i hverdagen, god livskvalitet og hjelp som er tilpasset deres ønsker og behov.