Vi må tenke nytt for å få voksne til å fullføre videregående skole
Voksnes rett til å fullføre videregående skole blir bare reell med et nytt og bedre opplæringstilbud. Høyre vil nå fremme forslag til konkrete tiltak i Stortinget.
For ett år siden la min regjering frem fullføringsreformen. Det aller viktigste med den reformen var at vi innførte en rett til å fullføre videregående opplæring uavhengig av alder, og en mulighet til å ta et nytt fagbrev på toppen av det man allerede har.
Det er vel og bra med nye lovfestede rettigheter. Men fullføringsretten blir hul hvis vi ikke klarer å tilpasse opplæringstilbudet slik at det passer for folk i ulike faser i livet.
Denne uken fikk vi ferske tall fra NAV som viser at det er rekordmange jobber å velge mellom. Nesten en halv million stillinger ble ledige i fjor, og vi har aldri sett flere utlyste stillinger enn i 2021. Samtidig vet vi at mer enn 60 000 personer var helt ledige da vi gikk inn i det nye året.
Man skulle tro at alt ligger til rette for å sikre at bedriftene får arbeidskraften de trenger samtidig som vi inkluderer flere i arbeidslivet. Men å spleise de som står utenfor arbeidslivet med de ledige jobbene, er lettere sagt enn gjort. Og den største flaskehalsen handler om kompetanse.
Bedrifter over hele landet forteller at selv om de kan få tak i personer, så sliter de med å få tak i rett kompetanse. NHOs medlemsundersøkelse viser at rundt halvparten av bedriftene mangler kvalifisert arbeidskraft, og NAVs bedriftsundersøkelse estimerte mangelen på kvalifisert arbeidskraft til 46 000 personer i fjor.
Arbeidsledigheten er høyest blant de med lavest utdanning. To av fem voksne uten fullført videregående opplæring er ikke i jobb. Og de som står i jobb er sannsynligvis blant dem som har størst risiko for å falle ut. Da koronakrisen traff oss for to år siden, og arbeidsledigheten økte drastisk, så vi at det gikk mest ut over de med lav formell kompetanse.
Derfor bekymrer det meg at nesten 600 000 voksne i alderen 25 til 66 år mangler fullført videregående opplæring. Og derfor mener jeg at en av de viktigste oppgavene fremover blir å kvalifisere de som står utenfor arbeidslivet til de ledige jobbene.
For å få til det må vi tenke helt nytt rundt hvordan vi kan gi flere et vitnemål eller fagbrev i hånden.
I dag er den videregående skolen tilpasset ungdommer i alderen 16 til 19 år. Med klasserom og lærere som underviser i ulike fag på dagtid gjennom et semester. Det er gode grunner for at det er sånn, men jeg mener det er på tide å utfordre ideen om at dette er den eneste måten å ta videregående opplæring på.
Hvis fullføringsretten som vi innførte skal være reell, må vi ha et variert opplæringstilbud slik at folk kan velge et opplegg som hjelper dem til å fullføre – uavhengig av hvor gammel man er og hvilken livssituasjon man er i.
En ny videregående skole for voksne handler ikke om å bygge nye fylkeskommunale skolebygg. Men det handler om å tilby 40-åringen et nettkurs som kan tas mellom slagene i et travelt familieliv. Eller om å gi den arbeidsløse 30-åringen mulighet til å begynne med undervisning i mars i stedet for å vente til skoleåret starter i august. Det handler om å gi den skoletrøtte 25-åringen et litt annerledes tilbud enn det hun droppet ut fra, eller om muligheten til å ta teorien ved siden av jobb slik at man får et fagbrev.
Høyre vil nå fremme forslag på Stortinget med konkrete tiltak som skal få flere voksne til å fullføre videregående skole
For det første vil vi innføre fleksibel skolestart. Voksne bør kunne få tilbud om å starte på videregående når som helst i året. I dag finnes det et slikt tilbud ved Åkrehamn videregående skole. Nå er tiden inne for å rulle ut slike tilbud over hele landet.
For det andre vil vi ha alternativ teoriundervisning som betyr at man kan få undervisning i fellesfagene og programfagene om sommeren eller på nett, slik at voksne lettere kan kombinere jobb og utdanning.
For det tredje vil vi tilby eksamen oftere slik at voksne ikke må vente til slutten av et ordinært semester for å få formell kompetanse.
Og for det fjerde vil vi at alle fylker skal ha tilbud om å ta fagbrev mens man er i jobb.
Disse forslagene er nye, men de bygger på fullføringsreformen og Høyres lange tradisjon med å sikre at flere får den kompetansen de trenger for å ta del i fremtidens arbeidsliv.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv den 29. januar 2022.
