Vi trenger ansvarlig økonomisk politikk også i krisetider

Derfor har Høyre tilbudt å sikre flertall for regjeringens forslag til Ukraina-krisepakke, uten at det kommer nye utgifter på toppen.

I begynnelsen av april la regjeringen frem sin krisepakke for å møte konsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi står overfor. Det er bra og nødvendig. Vi må styrke norsk forsvarsevne, tilby våpen og humanitær bistand til Ukraina, og sørge for at flyktninger får tilbud om skolegang og helsetjenester her i Norge.

Men krisepakken er ikke gratis. Foreløpig er utgiftene beregnet til rundt 14 milliarder kroner. Dette kommer på toppen av krisepakker for å møte høye strømpriser og konsekvenser av koronapandemien. Så langt i 2022 har regjeringen foreslått nærmere 60 milliarder kroner i kriseutgifter som ikke var planlagt da statsbudsjettet ble vedtatt i desember. 

Ettersom forslaget har blitt lagt frem uten forslag til inndekning, vet vi ikke hvor pengene skal hentes fra. Det får vi først vite når regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett i mai. Foreløpig er pengene tatt fra Oljefondet og lagt på toppen av budsjettet.

Uansett så skal Ukraina-krisepakken nå behandles og vedtas i Stortinget. Støre vil ha et bredt forlik. Men med både oljekrise, koronakrise og strømkrise friskt i minne, er det grunn til å tro at partiene på Stortinget vil benytte sjansen til å få gjennomslag for enda flere tiltak og enda høyere utgifter enn det regjeringen legger opp til.

I verste fall kan det bli konkurranse mellom partiene om å overby hverandre – også med forslag som ikke strengt tatt er nødvendige for å møte krisen vi nå står overfor. Sjansen for påplussinger blir ikke mindre av at man ikke trenger å finne inndekning i denne runden. 

Konsekvensen av dette kan bli økt offentlig pengebruk, økt prisvekst og økt rente. Da sendes regningen videre til folk og bedrifter gjennom økte skatter og renteutgifter. En renteøkning på ett prosentpoeng vil for eksempel føre til over 20 000 kroner i økte renteutgifter for en familie med et lån på tre millioner kroner.

Vi må gjøre det vi kan for å holde kontroll på norsk økonomi

Høyre har varslet at vi vil støtte regjeringens krisepakke slik den er foreslått. Vi vil bidra til treffsikre tiltak i krisen vi nå står i, samtidig som vi unngår uansvarlig overbudspolitikk. Det har Støre takket nei til.

Det er krevende å styre et land når man møter store kriser, og det er helt klart at ekstraordinære tider krever ekstraordinær politikk. Men med krig og usikkerhet i Europa, dyrere mat og økte energipriser, må vi gjøre det vi kan for å holde kontroll på norsk økonomi. Det er avgjørende for at vi kan hjelpe flyktninger og gi folk i Norge trygghet.

Høyre i regjering la frem krisepakker både med og uten inndekning. Under flyktningkrisen i 2015 la vi frem en pakke for å håndtere de økonomiske konsekvensene. Da sørget vi for inndekning av det meste av utgiftene.

Da vi la frem krisepakken under oljeprisfallet var norsk økonomi i en situasjon der vi trengte å stimulere økonomien til mer aktivitet. Situasjonen var den samme da vi innførte de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig under pandemien. Da var også konsekvensene av økte utgifter mindre farlige. 

Nå er situasjonen derimot en helt annen. Vi står overfor en mulig overoppheting av norsk økonomi, som kan gi oss en ond spiral av økte kostnader og inflasjon. Hvis Norges Bank ser at inflasjonen er for høy og biter seg fast, har de plikt til å reagere med økt rente. Hvis staten øker sin pengebruk, bidrar det til enda sterkere press i økonomien. Dermed kan Norges Bank tvinges til å øke renten enda mer for å holde inflasjonen under kontroll. Det betyr at det er folk og bedrifter som får regningen.

Det er derfor viktigere enn noen gang at vi finner inndekning for de økte utgiftene. Selv ville jeg begynt med å droppe dyre reverseringer. Som for eksempel reversering av domstolsreformen, regionreformen og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er. Så må vi gjennomgå budsjettet punkt for punkt for å finne flere poster å kutte. Vi viste at vi kunne gjøre denne jobben under flyktningkrisen i 2015 – og vi er klare til å gjøre den jobben på nytt nå.

Men den jobben blir enklere hvis vi klarer å holde utgiftene nede gjennom nøkterne krisepakker. Derfor har vi nå strukket ut en hånd til regjeringen hvor vi tilbyr flertall for regjeringens forslag til krisepakke, uten at det kommer nye utgifter på toppen.