Et mangfoldig skoletilbud for elevenes beste
Det er uforståelig at regjeringen bruker tid og krefter på å bekjempe elever som ønsker et alternativ til den offentlige skolen.
Noe av det jeg er aller mest stolt av etter åtte år som statsminister, det er at flere elever fullfører skolen. 5000 flere elever fullfører videregående skole årlig. Det er bra for samfunnet, men det er enda bedre for den enkelte elev som kan gå inn i voksenlivet med et vitnemål eller fagbrev i hånden. De får bedre forutsetninger for å leve et selvstendig liv med jobb, økonomisk frihet og mulighet til å følge drømmene sine.
Det å få flere elever til å fullføre skolen er ikke noe vi politikere kan vedta. Men vi kan legge til rette for det gjennom å sikre gode lærere, innrette skolehverdagen slik at flere opplever motivasjon, mestring og læringsglede, og stille grunnleggende krav til elevene.
Derfor innførte Høyre i regjering en grense for hvor mye fravær man kan ha i et fag. Vi stilte krav om at lærere skal ha fordypning i norsk, matte og engelsk hvis de skal undervise i disse fagene. Vi tok initiativ til en lærerspesialistordning for å gi lærere en karrierevei i klasserommet. Og vi sørget for et mer mangfoldig skoletilbud.
Alt dette har den nye regjeringen fjernet, endret eller varslet at den vil reversere.
Selv om stadig flere elever fullfører skolegangen, er det fortsatt mange som ikke gjør det. Enda flere har kunnskapshull etter to år med hjemmeskole og fritak fra eksamen og fraværsgrensen. Likevel bruker regjeringen nå tid og krefter på å bekjempe noen få elever som ønsker eller trenger et alternativ til den offentlige skolen. Det er uforståelig.
Rundt 95 prosent av alle elever går på en offentlig skole, og alle er enige om at den offentlige skolen skal være bærebjelken i det norske skoletilbudet. Ingen har som mål at privatskoler, der elevene må betale store summer i skolepenger, skal bli utbredt i Norge. Friskoler, med tilskudd og strenge krav fra staten, er derimot et viktig supplement til den offentlige skolen.
Jeg var nylig på besøk hos Møbelsnekkerskolen på Mysen. En yrkesfaglig friskole som har tilbudt undervisning innen håndverk, design og trearbeid gjennom nesten hundre år. Dit kommer elever fra hele landet, og de blir møbelsnekkere takket være et tilbud som man ikke finner i den offentlige skolen.
I forrige uke besøkte jeg også Norsk Restaurantskole. En yrkesfaglig friskole som startet opp i 2017. Skolen samarbeider tett med restaurantbransjen om å gi praksisnær undervisning. Hele 95 prosent av elevene gjennomfører på normert tid. Til sammenligning er landsgjennomsnittet 50 prosent innenfor de samme fagene. Og av lærlingene som har rukket å gå opp til fagprøven, har alle bestått.
Denne type tilbud står nå i fare fordi regjeringen gjør innstramminger i friskoleloven som innebærer at yrkesfaglige friskoler verken kan videreutvikle tilbudet eller utvide kapasiteten. Det skal heller ikke kunne opprettes nye linjer eller skoler.
Det bekymrer meg at norske elever vil kunne få et mindre mangfoldig skoletilbud. Å påvirke skolehverdagen sin ved å velge mellom offentlige skoler og friskoler er en verdi i seg selv, men kanskje ekstra viktig for elever med lav motivasjon, spesielle utfordringer eller som ikke finner seg til rette på den lokale skolen.
Kunnskapsminister Tonje Brenna begrunner innstrammingene i friskoleloven med at hun heller vil bruke ressursene på «fellesskolen». Hun viser til at friskoler er med på å bygge ned den offentlige skolen, med større forskjeller som konsekvens.
Jeg er uenig. For det første forutsetter det at både elever og lærere vil velge en friskole foran en offentlig skole hvis de får valget. Det vitner i så fall om lave ambisjoner for den offentlige skolen. For det andre mener jeg at «fellesskolen» må kunne romme mer enn offentlige skoler. I et godt demokrati som Norge skal vi jo ikke bare verne om flertallet, men også sørge for at mindretallets interesser blir ivaretatt – for eksempel ved at man kan velge en litt annerledes skole.
Jeg tror tvert imot at friskolene bidrar til å gjøre de offentlige skolene bedre. De kan lære av hverandre og utveksle erfaringer. For eksempel om hvorfor flere elever fullfører og består på normert tid.
Jeg tror også at friskolene kan bidra til å redusere forskjeller. Ingen elever er like, og da kan heller ikke skolene være det. Et annerledes tilbud kan for enkelte være det som skal til for at de blir motivert og føler at de mestrer. Og hvis flere elever kan velge et tilbud som passer dem, er det kanskje større sjanse for at de kommer i mål med skolegangen. Det er bra for den enkelte, og det er bra for næringslivet som trenger arbeidskraft.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv den 20. mai 2022.
