Få fart på boligbyggingen
Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.
Å eie egen bolig er en drøm de fleste av oss har. Det er ikke så rart. Vi nordmenn tilbringer mye tid i boligen vår, og det føles både trygt og stabilt å eie den selv. Tall fra SSB tyder på at boforholdene er bedre i en eid enn en leid bolig, og de siste tiårene har høy boligprisvekst og lave renter dessuten gjort det økonomisk gunstig å være på boligmarkedet.
Men å kjøpe sin første bolig er krevende. Det var det på 80-tallet da jeg skulle inn på boligmarkedet, og det er det i dag.
Det tar tid å spare opp egenkapital og man må ha stabil inntekt for å få lån. I de store byene er det i tillegg hard konkurranse om boligene, og i midten av juli kunne vi lese at en ettromsleilighet på 14 kvadratmeter i Oslo ble solgt for 3,2 millioner kroner. Da er det ikke rart at boligdrømmen oppleves uoppnåelig.
Heldigvis klarer de aller fleste å komme seg inn på boligmarkedet etter noen år med jobb og sparing. Så mange som åtte av ti eier sin egen bolig, en mye høyere andel enn i både Sverige, Danmark og Tyskland. Eierandelen er også høy blant innvandrere, og vi har også en høy andel unge boligeiere. Gjennomsnittsalderen for å kjøpe sin første bolig er rundt 28 år, og det tallet har vært stabilt de siste ti årene.
Men ikke alle klarer å komme seg inn på boligmarkedet på egen hånd. Det er for eksempel vanskelig å spare penger når leieutgiftene er høye. Eller hvis man står utenfor arbeidslivet. Boliglånsforskriften krever jo at man har 15 prosent egenkapital, og i hovedstaden er fleksibilitetskvoten – bankenes adgang til å lempe på kravene i boliglånsforskriften – mindre enn i resten av landet.
Dette har ført til at en betydelig andel unge boligkjøpere må få en eller annen form for foreldrehjelp, gjerne ved at foreldre stiller som kausjonist eller med sin bolig som sikkerhet. Men det er langt fra alle som kan få hjelp fra foreldre, og fremover vil sannsynligvis flere slite med å ta opp lån på grunn av høyere rentekostnader.
For å hjelpe flere inn på boligmarkedet var Høyre i regjering pådriver for boligsosiale etableringsmodeller som «leie-til-eie» og «deleie» der man på ulike måter kan kjøpe seg inn i boligen over tid. Vi tok initiativ til å gi kommunene mulighet til å stille krav om at en prosentandel av boligene i et nytt boligprosjekt skal være slike etableringsmodeller, noe jeg håper regjeringen følger opp. Og vi endret skatteloven slik at det blir enklere å etablere leie-til-eie-modeller i borettslag.
For å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet, de som står utenfor boligmarkedet over tid og som ikke har utsikter til å kunne kjøpe bolig, prioriterte vi startlån og bostøtte fra Husbanken. Takket være disse ordningene har tusenvis av familier fått gunstige lån og støtte til å dekke boutgiftene sine.
Men det aller viktigste vi kan gjøre for å gi flere mulighet til å eie egen bolig, er å dempe boligprisveksten. Det gjør vi best ved å bygge flere boliger. For uansett hvor mange leie-til-eie-ordninger vi lager, hvor mange som får omgå boliglånsforskriften, og hvor gunstige lån vi gir, må jo boligene bygges for at man kan bo i dem.
I regjering gjennomførte vi forenklinger for å gjøre det billigere å bygge boliger. Arbeidet ga resultater. I perioden fra 2016 til 2019 ble det igangsatt nesten 135 000 boliger i Norge – det vil si 33 700 boliger i snitt hvert år, noe som er det høyeste siden 80-tallet.
Problemet er at altfor få av disse boligene er bygget der folk ønsker å bo. De siste 20 årene har det blitt nesten 200 000 flere mennesker i Oslo, men det er bare bygget rundt 60 000 nye boliger.
Kommunene har en viktig jobb å gjøre i å sørge for flere byggeklare tomter sånn at vi kan få fart på boligbyggingen i de største byene. For å få til det må kommunene få ned saksbehandlingstiden, regulere flere tomter og prioritere planarbeidet. I tillegg bør kommunene i Oslo-regionen samarbeide om utbygging av nye boligområder og se boligpolitikken i sammenheng med samferdselsinvesteringene. En viktig grunn til at min regjering tok frem igjen Ringeriksbane-prosjektet som hadde begynt å samle støv i departementsskuffene, var nettopp muligheten til å utløse nye boligområder med lavere kostnader.
Samfunnsøkonomisk analyse har, på oppdrag fra NBBL, utviklet et verktøy som måler kommunenes arbeid innenfor boligbygging. Gjennom 16 indikatorer som blant annet ser på saksbehandlingstid, byggeklare tomter og befolkningsvekst, rangerer de kommunenes «boligvennlighet». Oslo havner nederst. Verken arveavgift eller nye kreative boligskatter hjelper unge inn på boligmarkedet. Det viktigste vi kan gjøre er å få ned boligprisene ved å bygge mer. Å bygge flere boliger der folk vil bo, blir derfor en viktig sak for Høyre-styrte byer etter kommunevalget neste år.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv den 29.07.22.
