Om gretne gubber og gamle kjerringer 

De neste tiårene vil Norge få rikelig tilgang på en viktig ressurs. Nemlig kompetente og kunnskapsrike eldre mennesker.  

Visste du at allerede i 50-årsalderen opplever flere mennesker at det er vanskeligere å bli innkalt til jobbintervju eller å bli tilsatt i en ny jobb? Slik er det dessverre. Likestillings- og diskrimineringsombudet har et økende antall saker der alder er grunnlag for klagen. Det handler ofte om at seniorer blir forbigått ved ansettelsesprosesser eller at de trekker det korteste strået ved oppsigelser. Men er eldre mennesker gretne gubber og gamle kjerringer, eller har de fortsatt mye å bidra med?

Diskriminering av eldre mennesker skjer til tross for at arbeidsgivere over hele landet sliter med å rekruttere nok folk til jobbene. Tall fra Navviser at vi mangler hele 70.000 arbeidstagere. Et flertall av NHOs medlemsbedrifter svarer at de mangler kvalifisert arbeidskraft.

Denne utviklingen kommer til å fortsette fordi vi blir flere eldre og færre unge mennesker i Norge. Om bare åtte år vil det for første gang være flere eldre enn barn. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Skal vi få nok hender til alle jobbene, må også flere eldre få sjansen til å bidra med sine kunnskaper og erfaring.

Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. En 60-åring i dag er yngre enn en 60-åring for bare noen tiår siden. Det samme gjelder en 50-åring og en 70-åring. Eldre ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet. Da må vi tilrettelegge for det, ikke stenge dem ute. Vi har ikke råd til å miste viktig arbeidskraft.

Denne helgen legger Høyre frem vår plan for et aldersvennlig samfunn. Den inneholder mer enn 70 forslag til hvordan vi kan skape et samfunn der de eldre ikke blir gamle for tidlig. Dokumentet inneholder flere forslag for å forbedre den tradisjonelle eldreomsorgen. For eksempel ønsker Høyre at eldre skal sikres gode transporttilbud, slik at eldre enkelt kommer seg til ulike aktivitetstilbud. Vi foreslår også å utarbeide egne kvalitetsindikatorer for medisinbruk for å hindre feil- og overmedisinering. Samtidig lanserer vi politikk slik at eldre kan bidra mer i arbeidslivet.

For det første legger Høyre frem flere forslag som gjør at folk kan stå lenger i jobb. Vi foreslår blant annet å øke aldersgrensen for når ansatte i staten er pliktig å fratre fra 70 til 72 år. Vi ønsker også å øke særaldersgrensene og vurdere å øke disse i takt med utviklingen i levealderen. Særaldersgrensene finnes i mange yrker, og bidrar til at flere går av tidligere enn de selv ønsker. Disse grensene har ikke vært revidert på lenge og bør tilpasses at vi lever lengre og har bedre helse.

For det andre ønsker Høyre å støtte opp under flere tiltak som styrker overgangen mellom full jobb og pensjonisttilværelsen, som for eksempel Seniorene as. De kobler unge pensjonister sammen med aktører som ønsker hjelp til å få utført småjobber. Selskapet Gammel Nok er et annet eksempel. Gammel Nok driver med bemanning og formidler personell over 50 år. 85 prosent av arbeidstimene de leverer, utføres av folk over 62 år.

For det tredje må vi sørge for at ingen «går ut på dato» som følge av manglende kompetanse. Undersøkelser viser at eldre er like motivert som yngre i arbeidslivet og at de er mer involvert i arbeidet enn yngre arbeidstagere. Men noen mangler noe kompetanse for å kvalifisere seg for jobbene. Høyre vil derfor legge til rette for større mobilitet på arbeidsmarkedet blant seniorer. Dette betyr at flere må få muligheten til å omskolere seg, eller fylle på med mer kompetanse. Universiteter og høgskoler må i større grad legge til rette for inkludering av seniorer og eldre i utdanningstilbudene.

For å tilpasse seg den teknologiske og digitale utviklingen, bør det også tilrettelegges i mye større grad for arbeidstagere som ønsker og trenger en høyere digital kompetanse. En rapport fra Nordisk institutt for studioer av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), på oppdrag fra Akademikerne i 2019, viser at eldre ansatte ønsker etter- og videreutdanning. Men hindres av tid og måten utdanningen tilbys. Skal vi gjøre arbeidsmarkedet mer aldersvennlig, må vi også gjøre etter- og videreutdanningen mer aldersvennlig.

En av de store utfordringene fremover blir å skaffe nok kvalifiserte hoder og varme hender til jobbene her i landet. Enten det er i eldreomsorgen eller i den nystartede tech-bedriften. Det vil ikke stå en nyutdannet 25-åring klar for å søke alle disse jobbene. Flere arbeidsgivere må tenke annerledes. Som samfunn må vi slutte å avskilte folk på grunn av alder. Bak fordommene om gretne gubber og gamle kjerringer, finnes det energiske og kompetente eldre mennesker.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv den 2. september 2022.