Et mørkt år i europeisk historie
Etter ett år med krig i Ukraina, er det ingen tvil om at Ukrainas skjebne også er Europas skjebne.
Året vi legger bak oss, har gitt oss bilder vi ikke trodde at vi skulle se igjen i Europa. Vi ser uskyldige mennesker bli drept, og sivil infrastruktur knust i fillebiter. Vi ser lidelse, sorg og hensynsløs ødeleggelse.
Konflikten mellom Russland og Ukraina er ikke en konflikt mellom to likeverdige parter. Russlands invasjon av Ukraina er både er ulovlig og uprovosert. Og mens Putins angrep på ukrainske byer fortsetter, gjør ukrainerne bare det de kan for å forsvare landet sitt.
Den ukrainske motstanden har ikke bare vist at Ukraina har forsvarsevne. Den ukrainske motstanden har også vist oss hvilken vilje de har til å kjempe for sin egen frihet og sitt lands selvstendighet. Og jeg tror det er flere enn meg som har blitt rørt av Zelenskyjs heroiske lederskap. Han, og resten av Ukraina, minner oss på at verdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter er verdt å kjempe for.
Det har vært et mørkt år i europeisk historie, og det har vært vanskelig å finne lyspunkter. Men la meg likevel nevne tre ting som gir meg håp:
For det første har fordømmelsen av Russland fra nesten hele verden vært massiv. Sanksjonene mot Putins regime er historisk harde, og de svir.
For det andre har forbrytelsene i Ukraina sannsynligvis ført til en realitetsorientering om Putins Russland. Den realitetsorienteringen burde ha kommet før. For eksempel da Putin la Groznyj i ruiner eller da han invaderte Krim. Men vi hadde nok et håp om at Russland ville endre seg og at Russland i nord var noe annet enn resten av Russland.
Men det håpet er nå knust en gang for alle, og vi kommer ikke til å være naive igjen. Vi må tvert imot huske at all kontakt med Russland er kontakt med Putins Russland: Et totalitært land uten ytringsfrihet, pressefrihet og demokrati..
For det tredje har samholdet i EU og NATO vist seg fra sin beste side. Vi har det siste året sett en verden der de vestlige, liberale demokratiene står sterkere sammen – med mer samarbeid og samhold i EU og NATO enn noen gang før. Jeg tror det handler om at Putins krigføring ikke bare er et angrep på Ukraina, men også et angrep på de verdiene som lå til grunn for opprettelsen av nettopp EU og NATO for flere tiår siden.
EU er tuftet på ideen om at europeiske land har mer som forener oss enn som skiller oss. At vi har alt å vinne på samarbeid fremfor murer og krig. Og at demokratier som forplikter seg til noen felles liberale prinsipper, og som handler varer og tjenester med hverandre, har mer å tape enn å vinne på å gå til krig mot hverandre. NATO ble etablert for å beskytte demokrati og menneskerettigheter i møte med Sovjetunionen og kommunistenes stadig sterkere maktposisjon. Målet er å løse konflikter på en diplomatisk og fredelig måte – men med et kollektivt forsvar som sikkerhet.
Selv om Ukraina verken er medlem av EU eller NATO, er det unionens og alliansens felles verdier vi står opp for når vi fordømmer Russlands krigføring og hjelper Ukraina til å forsvare seg.
Nå ser vi en ny stor russisk mobilisering. Mobiliseringen er uttrykk for desperasjon, men viser dessverre også at krigen kan bli langvarig. Derfor må vi ikke slutte å tro at vi kan hjelpe, men heller bruke håpet vi har til å hjelpe mer.
Ukraina trenger både politisk støtte, våpen og annen militær hjelp. Og de trenger humanitær bistand, og at vi tar godt imot alle ukrainere som kommer til Norge.
Når vi i dag passerer ett år med krig, vil jeg også driste meg til å se litt fremover. Hvilket Europa ønsker vi oss? Og hva kreves av oss for å komme dit?
Jeg tror det er blitt klart for de aller, aller fleste: Det Europa vi ønsker oss, er et Europa som står opp for hverandre og som slutter opp om felles verdier. Et Europa som ikke bukker under for utpressing eller trusler.
For det Europa vi ønsker oss, er et Europa med frie land, som selv får velge sin fremtid gjennom demokrati og frie valg. Med rettstat og menneskerettigheter. Det er et Europa som ikke svikter den som står i kryssilden. Det er et Europa med plass til et fritt og trygt Ukraina.
Men hvis Putin vinner frem, vil vi aldri kunne få det Europa vi ønsker oss. Derfor er Ukrainas skjebne, også Europas skjebne. Og derfor angår krigen også oss her i Norge.
Jeg er veldig glad for at regjeringen inviterte Stortinget til et bredt forlik om en langsiktig hjelpepakke til Ukraina – slik at vi over tid kan stille opp sammen med resten av Europa og USA. Pakken skal bidra til at Ukraina kan kjempe mens krigen pågår, og til gjenoppbygging den dagen krigen tar slutt.
Høyre har gitt sin fulle støtte til denne hjelpepakken, og vi lover å følge opp våre forpliktelser overfor Ukraina i årene som kommer.
