Vi må si mer ja!

Høyre-styrte kommuner skal kutte saksbehandlingstiden, holde skatter og avgifter nede, og si mer ja.

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

Av og til får jeg høre at lokalvalget ikke er så viktig. At det må et regjeringsskifte til for å få en ny, politisk kurs. Og at det ikke er så viktig hvem som styrer kommunene. Det er jeg ikke enig i.

Det er jo i kommunene vi blir født, går i barnehage og på skole, jobber og blir gamle. Og det er i kommunene vi bygger boliger, skaper bedrifter og utvikler lokalsamfunn med butikker, kultur og frivillighet.

Det spiller med andre ord en rolle hvem som styrer kommunene.

En av de aller viktigste oppgavene til en kommune, er å levere gode tjenester til innbyggerne. En barnehage hvor barna trives. En skole med mestring og læring. Og en trygg og verdig eldreomsorg.

En annen viktig oppgave er å gi tommel opp eller ned til initiativ og forslag fra utbyggere, innbyggere og næringsutviklere.

Er det greit å starte bar her? Kan vi etablere en fabrikk der? Vil kommunen bygge vei eller sette opp buss hit eller dit? Hvor kan det bygges flere boliger? Og kan idrettsforeningen bygge ny og større fotballbane?

Alt dette er politikk, og det er opp til lokalpolitikerne i en kommune å bestemme.

Høyre går til valg på å være en ja-kommune. Det betyr at vi skal si mer ja. At i kommunene vi styrer, så skal vi lete etter grunner til å si ja – ikke etter grunner til å si nei. Og den jobben skal vi gjøre raskere enn de rødgrønne lokalpolitikerne gjør i dag.

I løpet av de siste seks årene har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra oppstart til vedtatt planforslag økt fra 577 dager til 784 dager. Det betyr at saksbehandlingstiden har økt med rundt 200 dager.

De 200 dagene kunne vært brukt på utvikling og gjennomføring av prosjekter, men brukes nå på venting og usikkerhet i stedet for.

Tidligere i sommer besøkte jeg et gammelt kontorbygg som skal rives for å gi plass til boliger i Oslo. Der har den lange saksbehandlingstiden ført til at det nå vokser mose og mugg på veggene.

Ikke bare er det dårlig bruk av en eiendom midt i Oslo. Den lange saksbehandlingstiden hindrer boligbygging, bremser bedriftenes mulighet til å vokse og skape nye arbeidsplasser, og forsinker utviklingen av nærmiljøet og lokalsamfunnet som fellesskapet kunne hatt glede av.

Saksbehandlingen skal selvsagt være både grundig også i Høyre-styrte kommuner. Men vi går til valg på å redusere tiden den tar.

Det er jo en gammel kjensgjerning at tid er penger. Lang saksbehandlingstid betyr at prosjektene blir dyrere, at boligprisene øker, at bedriftsinvesteringer koster mer. Å redusere saksbehandlingstiden handler derfor om å holde kostnadene nede, og sørge for at unge mennesker som skal inn i boligmarkedet ikke både møter høyere boliglånsrente og høyere boligpriser på grunn av lang saksbehandlingstid.

For å få til det, skal vi lage oppdaterte arealplaner og ha ferdigregulerte områder til ulike typer næring. Vi skal lage fremdriftsplaner som viser hva næringslivet kan vente når det gjelder saksbehandlingen fremover. Og vi skal ta i bruk digitale systemer for å gjøre saksbehandlingen mer effektiv, og sørge for at man får en fast kontaktperson eller et fast kontaktpunkt som man kan kontakte underveis i saksbehandlingen.

En tredje viktig oppgave for kommunene er å legge til rette for at innbyggerne kan leve gode liv. Med en jobb å gå til, et hus eller en leilighet å bo i, og en familieøkonomi til å leve av.

Derfor er det helt sentralt at kommunepolitikerne klarer å tilby de gode tjenestene innenfor forsvarlige og bærekraftige økonomiske rammer. Uten å velte regningen på innbyggerne gjennom å øke skattene og avgiftene, eller fremtidige generasjoner gjennom å ta opp lån.

Høyre har alltid jobbet for at folk skal få beholde mer av egne penger. Men jeg må innrømme at det er en ekstra motivasjon foran dette valget, når vi ser at prisene øker og boliglånene blir dyrere.

Når alt koster mer og renten øker, er det jo politikernes oppgave å prioritere bedre slik at ikke folk og bedrifter må plukke opp regningen – og slik at ikke økt offentlig pengebruk legger ytterligere press på renten.

Også i Høyre-styrte kommuner vil det være behov for skatter og avgifter. Mange steder er det store investeringer som skal til, for eksempel i skolebygg, sykehjemsplasser, vann og avløp, eller tiltak for å rense Oslofjorden.

Vi skal likevel gjøre alt vi kan for å holde skattene og avgiftene nede, og vil aldri bruke skatte- og avgiftsøkninger som en lettvint utvei på krevende budsjettarbeid i kommunene. For selv om selvkostprinsippet består, er ikke det en blankosjekk fra innbyggerne til lokalpolitikerne slik at de kan finansiere valgløfter gjennom økte skatter, avgifter og gebyrer.

Det sitter litt i ryggmargen til Høyre. Det er ikke uten grunn at eiendomsskatten for eksempel er høyere i kommuner som styres av de rødgrønne enn i kommuner som styres av Høyre, og at alle de 20 kommunene som henter inn mest eiendomsskatt, styres av andre partier enn Høyre og Fremskrittspartiet.

Etter valget håper jeg å se mange lokalpolitikere som gir tommel opp til vekst, utvikling og nyskapning i lokalsamfunnene over hele landet, og tommel ned til økte skatter og avgifter.