Solhjell innrømmer svikt

Tirsdag 23. juni skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere, hvor en av tre elever ikke føler seg hjemme. I dag innrømmer Kunnskapsminister Bård-Vegar Solhjell at regjeringen svikter elevene. Solhjell insisterer like fullt på at “regjeringen er på rett vei“.

Vi har de senere årene fått mange urovekkende rapporter om situasjonen i norsk skole, hvor det til stadighet har blitt dokumentert at norske elever lærer for lite sammenlignet med andre land. Evalueringene av Aps skolereformer på 90-tallet dokumenterte det vi advarte mot da de ble innført. Skolen fikk for lite fokus på læring, og det gikk mest utover de elevene som ikke hadde ressurssterke foreldre. Hvis Solhjells mål på at regjeringen er på rett vei er at norsk venstreside har snudd og gått mer i Høyres retning, så er jeg enig med ham. Likevel er skrittene små, og omveiene mange.

Jeg synes det største problemet med Solhjell og regjeringen er deres manglende fokus på de viktige utfordringene: Hvordan det offentlige kan sørge for at elevenes kunnskap og mestringsfølelse økes. Fremdeles er Solhjell og Arbeiderpartiet alt for fokusert på hvordan det offentlige kan bruke mer penger på frukt, SFO og assistenter, fremfor å prioritere det viktigste først, nemlig mer satsning på skolens kunnskapsinstrument nr 1. LÆREREN.

Vi trenger bedre lærere!
Det britiske tidsskriftet The Economist mente at løsningen på skoleutfordringen i det vestlige verden handlet om; “Å få tak i de gode lærerne – for så å gi dem frihet til å utforme læringen”. Denne tankegangen er i tråd med Høyres tilnærming. Vår største utfordring er å få tak i gode lærere, ettersom det er kvaliteten på læreren som er den viktigste innsatsfaktoren for hva elevene lærer på skolen. Undersøkelser viser at de lærerne som har konkrete ambisjoner på vegne av hver enkelt elev også er de lærerne som får de beste resultatene. Derfor må vi nå konsentrere penger og forbedringsforslag rundt det viktigste – læreren og hennes kompetanse, og rundt lærerkollegiet og skolens ledelse som støtte for lærere.

Fordi utdanning er så viktig for det enkelte barn må vi nå sette inn ressursene på etter/videreutdanning på en systematisk måte, alle skoler bør etablere en kompetanseplan for utvikling av lærerstaben, skolelederutdanning må på plass, og en ny lærerutdanning må gjennomføres med strenger krav til opptak, samt et avsluttende praksisår for å dempe praksissjokket og gi tett oppfølging av nye lærere.

Utdanning er i dag viktig for barn fremtid, den kommer til å bli ennå viktigere i årene fremover. Vi har få ufaglærte jobberi Norge, baksiden av vårt velferdssamfunn er at mange som ikke har evne til å omstille seg, ramler ut av arbeidslivet.

Det viktigste først
Når barn faller utenfor skole og senere arbeidsliv, så må vi klare å gjøre det som er viktigst først og holde fokus på det – nemlig bedre lærere og mer kunnskap!