Politikk handler om å gjøre en forskjell

«HØL-I-CVEN»: Denne kaffebaren på hjul gir folk en sjanse til å komme inn eller tilbake i arbeidslivet. I tillegg serverer de veldig god kaffe! Regjeringen er i gang med en inkluderingsdugnad som blant annet handler om å gi folk med hull i CVen en sjanse.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Høyre har nå sittet 2000 dager i regjering. Det har gitt oss mulighet til å gjøre en forskjell i menneskers liv.

Etter mange år preget av rus og personlige problemer skulle 47 år gamle Eva-Brit Langva endelig på sin første arbeidsdag i ny jobb. Hun ble spurt om hva det ville bety for henne å få en betalt jobb. Da kom tårene.

«Jeg skal tjene penger. Mine egne penger. Det forventes av meg det samme som forventes av alle som skal opp og på jobben sin hver morgen”, sa hun i et møte med regjeringen.

Historien til Eva-Brit er ikke unik.

Flere har fått muligheten til å komme tilbake i arbeidslivet med dagens regjering. Og for Høyre er det nettopp det politikk handler om: Muligheter for alle. Et samfunn hvor alle, uansett bakgrunn, får brukt sine evner til det beste for seg selv og samfunnet. Hvor det ikke spiller noen rolle hvor du kommer fra eller hvor stor lommebok foreldrene dine har.

Vi har fått til mye i løpet av de 2000 første dagene i regjering, men er på ingen måte ferdige med alt vi skal gjøre:

Kunnskap i skolen

Vi skal jobbe for mer kunnskap i skolen. Regjeringen vil legge vekt på tidlig hjelp i starten av skoleløpet, og vårt mål er at ingen barn skal gå ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Rekordmange lærere får i tillegg muligheten til å faglig oppdatere seg. I 2017 kom det en NIFU-undersøkelse blant lærere som har deltatt på videreutdanning. Der sier nesten alle lærere at de har endret undervisning, og syv av ti sier at de har blitt en bedre lærer. Det viser at det er verdifullt å investere i lærernes kompetanseheving.

Fraværsgrensen i videregående opplæring har ført til at fraværet har stupt med 40 prosent etter at denne ble innført høsten 2016. Flere elever er nå til stede i undervisningen og flere får karakter. Fremover skal vi jobbe for at flere fullfører og færre faller fra i videregående opplæring

Pasientens helsetjeneste

Ventetidene er redusert og færre står i behandlingskø. Vi jobber med å gjøre koordineringen rundt behandling av sykdom mer forutsigbar for pasienter og pårørende, ved å systematisk legge opp såkalte “pakkeforløp” for ulike sykdommer. Dette vil vi utvide til å gjelde flere sykdommer. Vi skal også gjennomføre en rusreform, tilpasse eldreomsorgen etter individuelle behov og legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. For å nevne noe.

Inkluderingsdugnad

Regjeringen er i gang med noe vi kaller inkluderingsdugnaden, hvor vi jobber for at flere med hull i CVen eller en funksjonsnedsettelse må bli inkludert i arbeidslivet. Det finnes mange mennesker der ute som har mye å bidra med, men som ikke får en sjanse til å vise det. Her gjør vi viktige grep fremover. Målet er blant annet at 5 prosent av de som ansettes i staten skal være mennesker med en funksjonsnedsettelse eller et hull i CVen.

Aktivitetsplikt

Aktivitetsplikt for dem under 30 år ble innført i januar 2017, og har allerede gitt resultater. Det er nå en nedgang i unge mottakere av økonomisk sosialhjelp. Regjeringen vil utvide aktivitetsplikten til også å gjelde mottakere over 30 år. Å stille krav er å bry seg.

Grundere og bedrifter

Høyre kommer alltid til å heie på innsats og stå på-vilje. Det skal være lov å lykkes, og lov å feile. Vi ønsker å skape en enklere hverdag for folk og bedrifter. Høyre har innført en rekke virkemidler for å støtte opp om gründere og bedrifter som driver nyskaping. Vi skal fortsette å forenkle og fjerne unødvendig byråkrati for næringslivet.

Det grønne skiftet

Ingen regjering har hatt en så ambisiøs klimapolitikk som denne regjeringen har. Vi går gjennom bransje for bransje for å sørge for at vi når målet om å nesten halvere våre klimagassutslipp innen 2030 i Norge. I klimakampen er seier kun godt nok. Visste du forresten at Norge er verdens grønneste bilnasjon? Det viser at regjeringens politikk virker.

Integreringsløft

Integreringsløftet er blant regjeringens hovedprosjekter. Det er viktig for å sikre et velferdssamfunn som både er økonomisk og sosialt bærekraftig i årene fremover. Innvandrere som kommer til Norge skal lære seg bedre norsk, få utdanning og sendes til kommuner med jobbmuligheter.

Regjeringens prosjekt er å bygge et bærekraftig velferdssamfunn – for deg og meg.

Rene og rike hav krever kunnskap

Bildet er fra da jeg besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund i fjor. På bildet prøver jeg Norges største offshore simulator. Foto: Cecilie V. Jensen
Bildet er fra da jeg besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund i fjor. På bildet prøver jeg Norges største offshore simulator. Foto: Cecilie V. Jensen

Havnasjonen Norge leder an for rene og rike hav. Denne uken er vi vertskap for en havforskningskonferanse som skal gi statsledere og regjeringssjefer fra hele verden mer kunnskap om bærekraftig havforvaltning.

135 haveksperter fra 49 land er samlet i Bergen for å komme med innspill til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Deres forskning og kunnskap vil gi beslutningstakere over hele verden et bedre grunnlag for å føre bærekraftig havpolitikk.

Havpanelet ble etablert på norsk initiativ for å øke den internasjonale forståelsen for utfordringene vi står overfor, for viktigheten av rike og rene hav, og ikke minst for potensialet havet har når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst. Panelet består av statsministre og presidenter fra 13 viktige havnasjoner, og vi møttes første gang i New York i september.

Denne uken fortsetter arbeidet på Havforskningskonferansen i Norge. Og hva passer vel bedre enn å møtes i Bergen når temaet for konferansen er marine ressurser, forvaltningen av dem og teknologiske løsninger som kan sikre både bærekraft og verdiskapning i fremtiden?

Hvordan kan vi bekjempe marin forsøpling og forurensning og samtidig legge til rette for energiproduksjon på havet?

Hvordan kan vi kombinere turisme og beskyttelse av sårbare områder? Og hvordan kan man utnytte fiskebestanden på en slik måte at fremtidens generasjoner også får glede av den? Dette er blant spørsmålene som diskuteres denne uken. Svarene vil være viktige bidrag til havpanelets rapport om hva bærekraftig havforvaltning betyr for verdensøkonomien, for sysselsettingen og for den økonomiske utviklingen.

Forhåpentligvis vil vi lykkes med å vise verden at det lønner seg å sette menneskene og planeten først!

I Norge forstår vi viktigheten av dette. Vi har vi levd av og med havet i generasjoner. Det har gitt oss tilgang til mat, og betydd mye for vår produksjon av energi, utvinning av mineraler, for transport, bosetting og kultur. Gjennom 1900-tallet ble det stadig tydeligere at vår velstand og tilgang på ressurser er avhengig av rike og rene hav.

Overfiske og forurensning truet ikke bare havmiljøet, men også verdiskapingen fra havet. Det har lært oss at vi må forvalte verdiene i havet på en bærekraftig måte.

Derfor vil også regjeringen skape flere blå jobber. I fjor la vi frem en havstrategi.

Den skal bidra til at vi kan satse videre på på de havnæringene hvor vi allerede er sterke, og samtidig stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling for å få frem nye næringer og sikre Norge posisjon som en av verdens ledende havnasjoner. Strategien skal bidra til økt samarbeid og kunnskapsoverføring mellom petroleum, maritim og marin næring.

Det er store muligheter for vekst innen havøkonomien, men bærekraft er avgjørende for å realisere potensialet.

At Norge jobber for bærekraft i våre havområder er selvsagt. Men verdens hav kjenner ikke landegrenser. Det tror jeg vi alle fikk en påminnelse om da en død hval ble funnet utenfor Sotra med magen full av plast. Den plasten kom sannsynligvis ikke bare fra Norge, men fra alle verdens land.

Når åtte millioner tonn plast finner veien ut i havet hvert år, er det derfor også vårt problem. Og hvis vi ikke handler nå, vil problemet bare bli større. I fjor fikk vi FNs miljøforsamling med på en nullvisjon om utslipp av avfall og mikroplast i havet. Det er bra! Men samtidig som vi arbeider for å skape forståelse for viktigheten av hav, er vi avhengige av nye initiativer og konkret handling på bakken. Vi har ikke tid til å vente med å bekjempe marin forsøpling.

Så mye som 80-90 prosent av havsøppelet kommer fra land. Årsaken er at mange utviklingsland mangler effektiv avfallshåndtering. Mange har ikke en gang en søppelkasse å kaste søppelet i. Da skal det ikke mer enn et regnskyll til for at søppelet havner i havet.

Regjeringen har etablert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og i 2019 foreslår vi å sette av 400 millioner kroner til kampen for rene og sunne hav. Som en viktig del av bistandsprogrammet, har vi tatt initiativ til å opprette et flergiverfond i Verdensbanken der giverland fra hele verden kan samles til felles innsats og effektiv finansiering av avfallssystemer i utviklingsland.

I Norge har vi gjort store fremskritt i forvaltningen av norske havområder med helhetlige forvaltningsplaner. Vi ser verdiskaping og miljø i sammenheng. Mange land kan lære av vår kompetanse og erfaring.

Nærhet til velgerne

Julefreden har senket seg over Bergen. For de fleste er julen en herlig tid med familie og venner. Pinnekjøttet damper og torsken trekkes. For andre er det dessverre en tid med ensomhet. Jeg håper alle midt oppi julestria tar seg tid til å vise omsorg for de rundt seg, og gir sin støtte til Kirkens Bymisjon, Røde Kors og andre som gjør en iherdig innsats for de som har det vanskelig. Julen er også tiden for å tenke over året som har gått, og se inn i året som kommer.

Norge har i dag fantastiske muligheter. Vi er verdens best land å bo i, med god velferd, høy kunnskap og kompetanse yrkesfagen bugnende oljerikdom. Det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Jeg mener det neste tiåret skal brukes til å gjøre Norge bedre og sterkere. Hvis vi ikke gjør noe i dag, kan vi være den første generasjonen politikere som overlater landet i dårligere stand til å løse samfunnsoppgavene enn generasjonen før oss.

For Høyre er det derfor viktig at alle skritt på veien går i riktig retning. Vi må ha mer forskning, og mer innovasjon, for bygge kunnskaps-Norge. Men vi trenger også dyktige fagarbeidere. Derfor fremmet Høyre i år et yrkesfagsløft slik at yrkesfagutdanningen kan bli det den skal være, en skikkelig god utdanning for fagarbeidere, ikke en utvannet versjon av studiespesialiserende retning. I dag henger ikke den teoretiske og praktiske delen av yrkesutdanningen sammen. Eksempelvis vil en bilmekaniker i dag måtte forholde seg til svært kompliserte manualer på engelsk; da må engelskpensumet deres være relevant for å kunne forstå manualene – ikke for å analysere dikt. Vi må tillate flere opplæringsmodeller slik at de virkelig skoletrøtte har et godt alternativ til å droppe ut av skolen. Med disse forslagene og mange flere mener vi at yrkesutdanningen vil få det løftet som både den og elevene trenger.

For å være et lite land er Norge helt i verdenstoppen når det gjelder kreftforskning. Sykehusene våre og organisasjoner som Oslo Cancer Cluster gjør en fantastisk jobb med å utvikle nye metoder og medisiner. Til tross for dette ligger Norge langt bak andre Europeiske land når det gjelder å ta i bruk mer moderne medisin. Vi har lagt frem en plan med forsterket innsats mot kreft. Tilbudet til kreftpasienter og pårørende er i dag for dårlig, og vi mener det må gjøres mye mer. Vi kan ikke akseptere at norske pasienter har et dårligere tilbud enn pasienter i andre land.

70.000 flere står i dag kø for behandling ved et sykehus enn da Regjeringen tok over. Totalt står det 277.000 nordmenn i kø, det er ny rekord. Dette skjer fordi Regjeringen ikke vil ta i bruk alle de gode kreftene i samfunnet. Når man heller lar operasjonssaler stå ledige hos private aktører, enn å la pasienter bli behandlet der på det offentliges regning, er det ikke rart køene øker. Sykdom er for smertefullt for den enkelte, og for kostbart for samfunnet, til at vi kan la mennesker stå i kø. Høyre fikk ned sykehuskøene da vi satt i regjering, og de skal ned hvis vi igjen inntar regjeringskontorene.

Vi ser også at den organiserte kriminaliteten, og kanskje også internasjonal terror, har nådd oss her i utkanten av Europa. For at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i, trenger vi trygge lokalsamfunn. Det må satses mer på det forebyggende arbeidet så vel som strakstiltak for å bekjempe kriminalitet. Høyre vil ha 2000 flere politifolk innen 2015. Det er en massiv nyrekruttering av politifolk – og det trengs. Regjeringen skryter av at de utdanner flere politifolk enn før, og det gjør de, men det hjelper jo ikke hvis de ikke har en jobb å gå til.

Som i 2010 skal vi i 2011 fortsette å utvikle ny politikk. I tillegg til å se fremover må vi finne løsninger på folks problemer i dag. Det er mange viktige saker som står på agendaen i året som kommer. NAV må bli mer velfungerende, skjebnen til private barnehager skal vurderes på nytt av Kunnskapsministeren, ny uførepensjon skal behandles, avgjørelsen om mastene i Hardanger kommer, og mange viktige prosjekter for norsk skole skal settes i gang. Jeg håper året preges mer av de politiske sakene, enn av en regjering som snubler i egne ben.

Det er også et lokalvalg til neste år. Velgerne fortjener en skikkelig diskusjon om politikkens innhold, og om hva kommunepolitikere landet rundt må gjøre for å styrke Norge. Høyre kommer før lokalvalget til å sette fokus på den utfordringen det er for mange lokalsamfunn at de overstyres av ansiktsløse byråkrater som har 100 lover og regler som gir dem anledning til å si «nei», når de burde ha 100 lover og regler som gav dem anledning til å si «ja». Lokalvalget vil for Høyre sin del også dreie seg mye om kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen, trygge lokalsamfunn, samt flere, bedre og tryggere veier.

Dette er saker jeg håper gjør at velgerne viser Høyre tillit i 2011, som i 2010.

Gledelig jul, og godt nyttår.

Erna Solberg

Dette innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 29. desember 2010

Det viktigste er bedre lærere!

I går kveld møtte jeg Kristin Halvorsen og Anniken Huitfeldt til debatt om skole på NRK.

Det mest gledelige med debatten var at vi endelig har fått en diskusjon som i stor grad handler om hvordan vi skal få til en kunnskapsskole. En diskusjon hvor det viktigste er hvor mye elevene lærer, ikke hva og når de spiser. Selv om Arbeiderpartiet, (ja til og med SV) har begynt å snakke mer om kunnskap i skolen.

Dessverre så følges ikke retorikken opp av konkrete politiske tiltak. Regjeringen prioriterer fremdeles alt annet enn å styrke kunnskapen, ettersom de foreslår økte bevilgninger til skolefritidsordning (SFO), frukt og grønt, samt skolemat, fremfor å prioritere bedre lærere. Jeg er krystallklar på at det er viktigere å prioritere kunnskap fremfor foreldrenes lommebok (billigere SFO). I så måte illustrerte debatten at det fremdeles er et klart skille mellom regjeringen som ønsker å bruke penger på SFO og Epler, mens Høyre ønsker å bruke penger på mer kunnskap.

Regjeringens forsøk på svartmaling

Anniken Huitfeldt forsøkte å svartmale situasjonen i norsk skole da denne regjeringen overtok. Det lyktes hun svært dårlig med. Det viktigste Kristin Clemet gjorde i sist periode var å sørge for at vi fikk kunnskap om skolen. For kunnskap i skolen, forutsetter kunnskap om skolen. For oss var det derfor viktig å få kartlagt utfordringene, hvorpå vi foreslo kunnskapsløftet, en klar plan for mer kunnskap i skolen. Dessverre skiftet de rødgrønne fokus, bort fra kunnskap til fordel for SFO og skolemat.

Regjeringen har nedprioritert kampen mot mobbing
Dagens regjering har heller ikke prioritert kampen mot mobbing. I følge Senter for atferdsforskning i Stavanger registrerte man en reduksjon i mobbing på over 30 prosent under den forrige regjeringen, mens mobbingen igjen har økt med 70 prosent de siste fire årene. Dette innebærer at over 10 000 flere elever blir mobbet i skolen i dag enn hva tilfelle var for fire år siden. Professor Erling Roland sier at hovedårsaken til dette er at fokuset er bort fra sentrale myndigheter.

Bedre lærere
I mitt forrige blogginnlegg utfordret jeg Jens Stoltenberg på bedre lærere. Jeg har til gode å se at Arbeiderpartiet har tatt imot utfordringen. Anniken Huitfeldt tok heller ikke imot utfordringen om behovet for bedre lærere i gårsdagens NRK-debatt.

Derimot var både hun og Kristin Halvorsen opptatt av få til flere lærere, uten å være opptatt av kvaliteten. Hadde det vært opp til SV så hadde det ikke vært krav til å komme inn på lærerutdanningen i det hele tatt. Jeg svarte derfor at vi gjerne må få flere lærere, men at det absolutte viktigste er å få hevet kvaliteten på lærerne. Dette gjennom å bruke 3 milliarder på å oppdatere lærernes kunnskap (etter og videre utdanning), samt stille strengere krav til lærerutdanningen. Fordi det er nemlig ikke slik at flere lærere i seg selv vil hjelpe.

Hadde det vært riktig så hadde norsk skole vært blant verdens beste ettersom det er vi og Danmark som har færrest elever pr. lærere av alle land i OECD. Minervaskribent Jan Arild Snoen har en meget leseverdig gjennomgang av hva den internasjonale forskningen viser om forholdet mellom lærere og elever, som bekrefter at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom antall elever pr. lærer og elevenes læring.

Når Finland scorer så mye bedre på internasjonale tester, og like fullt har flere elever pr. lærer så viser det at det er kvaliteten på læreren som er det absolutt viktigste. Nettopp derfor er den viktigste jobben å sørge for at norsk skole får flere gode lærere, så får heller vi som foreldre sørge for at ungene får i seg nok mat å spise!

Solhjell innrømmer svikt

Tirsdag 23. juni skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere, hvor en av tre elever ikke føler seg hjemme. I dag innrømmer Kunnskapsminister Bård-Vegar Solhjell at regjeringen svikter elevene. Solhjell insisterer like fullt på at «regjeringen er på rett vei«.

Vi har de senere årene fått mange urovekkende rapporter om situasjonen i norsk skole, hvor det til stadighet har blitt dokumentert at norske elever lærer for lite sammenlignet med andre land. Evalueringene av Aps skolereformer på 90-tallet dokumenterte det vi advarte mot da de ble innført. Skolen fikk for lite fokus på læring, og det gikk mest utover de elevene som ikke hadde ressurssterke foreldre. Hvis Solhjells mål på at regjeringen er på rett vei er at norsk venstreside har snudd og gått mer i Høyres retning, så er jeg enig med ham. Likevel er skrittene små, og omveiene mange.

Jeg synes det største problemet med Solhjell og regjeringen er deres manglende fokus på de viktige utfordringene: Hvordan det offentlige kan sørge for at elevenes kunnskap og mestringsfølelse økes. Fremdeles er Solhjell og Arbeiderpartiet alt for fokusert på hvordan det offentlige kan bruke mer penger på frukt, SFO og assistenter, fremfor å prioritere det viktigste først, nemlig mer satsning på skolens kunnskapsinstrument nr 1. LÆREREN.

Vi trenger bedre lærere!
Det britiske tidsskriftet The Economist mente at løsningen på skoleutfordringen i det vestlige verden handlet om; «Å få tak i de gode lærerne – for så å gi dem frihet til å utforme læringen». Denne tankegangen er i tråd med Høyres tilnærming. Vår største utfordring er å få tak i gode lærere, ettersom det er kvaliteten på læreren som er den viktigste innsatsfaktoren for hva elevene lærer på skolen. Undersøkelser viser at de lærerne som har konkrete ambisjoner på vegne av hver enkelt elev også er de lærerne som får de beste resultatene. Derfor må vi nå konsentrere penger og forbedringsforslag rundt det viktigste – læreren og hennes kompetanse, og rundt lærerkollegiet og skolens ledelse som støtte for lærere.

Fordi utdanning er så viktig for det enkelte barn må vi nå sette inn ressursene på etter/videreutdanning på en systematisk måte, alle skoler bør etablere en kompetanseplan for utvikling av lærerstaben, skolelederutdanning må på plass, og en ny lærerutdanning må gjennomføres med strenger krav til opptak, samt et avsluttende praksisår for å dempe praksissjokket og gi tett oppfølging av nye lærere.

Utdanning er i dag viktig for barn fremtid, den kommer til å bli ennå viktigere i årene fremover. Vi har få ufaglærte jobberi Norge, baksiden av vårt velferdssamfunn er at mange som ikke har evne til å omstille seg, ramler ut av arbeidslivet.

Det viktigste først
Når barn faller utenfor skole og senere arbeidsliv, så må vi klare å gjøre det som er viktigst først og holde fokus på det – nemlig bedre lærere og mer kunnskap!

Det skal lønne seg å jobbe på skolen

I dagens Dagbladet (papiravis side 25 – ikke på nett) tar jeg til ordet for at flere elever får noe å strekke seg etter. At det skal lønne seg mer med god gammeldags pugging. Derfor er det fornuftig å gi tilleggspoeng til elever som velger å ta et 2.fremmedsspråk som fordypningsfag på ungdomsskolen.

En av de største negative sidene ved enhetsskolen er som nevnt overfor, at ingen får noe å strekke seg etter. Derfor mener jeg at man må tørre å differensiere mer. Det er ikke et problem som sosialistene mener, at noen lærer FOR MYE. Problemet er at altfor mange lærer for lite. De barna som ønsker å strekke seg lenger, som ønsker mer læring bør selvsagt stimuleres, ikke motarbeides.

Som konservativ mener jeg at det absolutt viktigste for barn er å sørge for at de får en god skole, dette fordi hvert enkelt barn skal utstyres med de beste forutsetninger i en globalisert verden hvor hjernekraft betyr stadig mer. Men sekundært er det også viktig for fellesskapet, for nasjonen Norge, for næringslivet at vi evner å utdanne kompetanse det er behov for. Dette står selvfølgelig ikke i motsetning til hverandre, snarere tvert imot. Legger vi forholdene til rette for at hvert enkelt barn skal tilegne seg mest mulig kunnskap, så styrker vi også fellesskapet, den samlede kompetansen i landet.

Et område vi absolutt bør styrke er språkkompetansen. Det er bekymringsfullt at stadig færre velger å fordype seg i tysk, hvilket er stadig viktigere i en internasjonalisert verden. Vi ønsket å gjøre 2.fremmedsspråk obligatorisk på ungdomsskolen, dette ville ikke Øystein Djupedal, derfor må vi motivere på andre, tilleggspoeng er en slik måte å honorere elever som ønsker å gå mer i dybden.